Var kjæresten/mannen med på fødselen?

[Speak]

Gubben var med. Av egen fri vilje. Men han sa klart i fra at han ikke ville se der nede, men sitte ved siden av hodet mitt. Og det gjorde han.

Dersom han ikke hadde villet være med hadde han sluppet selve fødselen, men de lange timene før hadde han nok ikke sluppet unna:-)

[Speak]

Gubben var med. Av egen fri vilje. Men han sa klart i fra at han ikke ville se der nede, men sitte ved siden av hodet mitt. Og det gjorde han.

Dersom han ikke hadde villet være med hadde han sluppet selve fødselen, men de lange timene før hadde han nok ikke sluppet unna:-)

[j83!]

Han var med ja.. og ville ikke vært uten han, han var til stor støtte for meg..

Han stod oppe med hodet.. Hadde ikke hatt lyst til at han så når babyen kom ut.. Hva han så derfra som han stod vet jeg ikke.. Fødte når jeg lå på siden så kan jo hende han så når babyen kom ut..

[tussetrollet]

ja samboeren var med på begge fødslene, og skal også være med på den 3. Han satt oppe ved hode og fikk klippe navlestrengen begge gangene.

[kaffepiken]

Han var med på begge fødslene, etter eget ønske. Jeg ville selvsagt gjerne ha ham med. Men jeg sendte ham ut for å spise etc, syns ikke det var noe poeng at han skulle slite seg ut og svime av underveis.

Han så på når hodet kom ut, han klipte navlestreng og to en kikk på morkaka. Men han kikket ikke på da de klipte.

[karisma]

Ja, sambo var med begge gangene, men holdt seg oppe med hodet mitt.

Han ville selv være med, men hadde han ikke villet det, så hadde jeg nok presset på for å få ham med. Han var til stor hjelp og støtte.

[Gjest Flystripa]

Han var med alle gangene. Han kikka like mye der nede som han var oppe ved hodet mitt. Han var med av egen vilje, men han var veldig skeptisk og dritnervøs ved siste fødsel. Han klippet navlestrengen til andremann, ikke de andre pga litt hast med surstoff.

[KaVa]

1) Han holdt seg oppe ved hodeenden - etter eget og mitt ønske. Det var jo der JEG trengte han, og han hadde ikke ønske om å se "der nede" mens det sto på.

2) Han ville være med selv

3) Jeg ville ha han med.

Jeg tror det er viktig at man snakker GODT sammen før fødselen og blir enige om en del kjøreregler som passer dere begge. Dersom han er i tvil om han vil være med eller ikke, la han få snakke ut om HVORFOR han ikke ønsker det. Dersom det er ting han er redd for kan dere snakke om dette, eventuelt også med en jordmor.

Dersom han etter en slik samtale IKKE vil være med, synes jeg det må respekteres. Da kan heller ei venninne/din mor eller andre du selv ønsker være med.

[Poppy]

Første gangen da alt var nytt var han mest oppe ved hode . Ikke fordi han ikke ville se , men for å ikke gå i veien for "jordmora"

Andre gangen ble en helt annen fødsel på ABC . Den lille ble ødt i vann , rett inn i pappas armer som tok i mot med assistanse fra Jordmor . Noe som var drømmen hans . For meg er det viktigste at far er med , men etter at vannet går er jeg hindsides og kunne nok født hvor som helst .

[Gjest togli]

Han var med på alle tre fødslene og var til kjempegod hjelp mht å massere ryggen min, noe jeg virkelig var avhengig av!

Når babyen kom ut satt han ved hodet mitt. Tror ikke akkurat han hadde noe ønske om å se rett i "sulamitten" da ;-)

[Gjest togli]

Min kjære har vært med på begge fødslene - og skal være med på den som kommer hvert øyeblikk.

Med nr. 1 ble det keisersnitt, og han satt ved siden av hodet mitt, men satt litt høyt så han så storesøster bli løftet ut. Han syntes det var litt kuult.

Med nr. 2 hadde vi en vaginal fødsel. Han holdt seg stort sett oppe ved hodet mitt og la kalde kluter på pannen når lillesøster skulle ut. Men akkurat når hodet kronet, og jordmor fortalte det - så tok han seg en liten titt. Husker jeg tenkte at han ikke måtte se der nede akkurat da. Men han har ikke tatt noe "skade" av det!

JEg har villet ha han med, og han har også selv villet det. Han har ikke fått de euforiske følelsene, men har satt pris på å kunne være til støtte for meg. Og dessuten er det jo selvsagt stas å se barnet sitt komme til verden.

Søren, der var du jo :-(

[Gjest Mom33]

Ved første fødsel ventet han på gangen, det var hast-hast-hast og full narkose på meg.

Andre og tredje gangen var han med, også da var det keisersnitt, og han holdt seg i hodeenden. På nr. 3 kikket han dog over skjermbrettet, men satte seg veldig fort ned igjen. Ikke veldig - eh - fint å se på, gitt.

Han ville være med, det var aldri noe alternativ å ikke være der. Men han var klar på at han ikke ville klippe navlestrengen, og med keisersnitt kom ikke det opp som tema noen gang heller.

Hadde ikke han villet være med, hadde jeg gjort det alene. Det var altfor privat å ha med noen andre, sjøl om operasjonssalen var stappfull av studenter 3. gangen.

[Gjest Elextra]

Ja, han var med begge gangene.

Ja, jeg ville at han skulle være med, hadde blitt skikkelig skuffet (og første gangen også litt redd) om han ikke hadde villet.

Ja, han ønsket å være med.

Han satt stort sett oppe ved hodet mitt, og holdt meg delvis i hånden. Men han tok en kikk da barnet kom, selv om jeg i utgangspunktet ikke ønsket det (men hadde ikke særlig mot det, da).

[GKL]

Da storesøster ble født var han med stort sett hele tiden, men hadde noen luftepauser på gangen. Han holdt seg stort sett ved hodeenden.

Lillesøster hadde det så travelt at hun ble født i dobbeltsenga hjemme uten hverken jordmor eller legevakt, og som "jordfar" var han naturlig nok i den enden der fødselen skjedde.

Han var glad for at han hadde vært med på en fødsel før, sa han......

:-)