Gå til innhold

Fornuftig arbeidsfordeling?


Anbefalte innlegg

Vet ikke helt hvor høyt jeg skal heve hendene jeg *S*

Jeg sørger for at mann og barn kommer seg opp hver dag. Sørger for at barnet får på seg rene klær, slikt ser ikke gubben. Må også si til gubben når han skal stelle seg,barbere seg,at det er på tide å skifte klær.

Jeg er den som tar oppvasken og stort sett lager mat. Hvis han lager mat, må jeg sørge for at alt som trengs til måltidet er vasket og klart til bruk. Og spør han om råd til noe angående matlagingen, og jeg hjelper ham, er han plutselig ikke å se på kjøkkenet mer. Jeg rydder også av bordet i ni av ti tilfeller.

Jeg vasker og rydder klær og hus. Han har faktisk tatt støvsugeren to ganger det siste året. Han har også tatt oppvask noen ganger.

Jeg sørger for innkjøp evt. handlelister.

Men gubben tar kveldsstellet på barnet da. Etter å ha blitt mast på en times tid.*s*

Barnet er redd for støvsugeren enda(4år), men er gladelig med og rydder bordet, lage mat, vaske opp, vaske klær. Barnet rydder også rommet sitt hvis jeg spør eller er med, men ikke når faren spør.

Jeg skal sørge for at barnet mitt lærer huslige oppgaver og ikke blir som faren!

For å si det litt flåsete: Denne mannen må være helt usannsynlig god i senga - for hva annet kan du bruke ham til????

Helt ærlig: må du sørge for at HAN står opp og kler på seg? Og skifter klær?

Nå kjenner jo ikke jeg mannen, men han må da ha noen veldig spesielt gode sider som veier opp for alt det negative!

Fortsetter under...

Gjest snart mor til gutt

Vet ikke helt hvor høyt jeg skal heve hendene jeg *S*

Jeg sørger for at mann og barn kommer seg opp hver dag. Sørger for at barnet får på seg rene klær, slikt ser ikke gubben. Må også si til gubben når han skal stelle seg,barbere seg,at det er på tide å skifte klær.

Jeg er den som tar oppvasken og stort sett lager mat. Hvis han lager mat, må jeg sørge for at alt som trengs til måltidet er vasket og klart til bruk. Og spør han om råd til noe angående matlagingen, og jeg hjelper ham, er han plutselig ikke å se på kjøkkenet mer. Jeg rydder også av bordet i ni av ti tilfeller.

Jeg vasker og rydder klær og hus. Han har faktisk tatt støvsugeren to ganger det siste året. Han har også tatt oppvask noen ganger.

Jeg sørger for innkjøp evt. handlelister.

Men gubben tar kveldsstellet på barnet da. Etter å ha blitt mast på en times tid.*s*

Barnet er redd for støvsugeren enda(4år), men er gladelig med og rydder bordet, lage mat, vaske opp, vaske klær. Barnet rydder også rommet sitt hvis jeg spør eller er med, men ikke når faren spør.

Jeg skal sørge for at barnet mitt lærer huslige oppgaver og ikke blir som faren!

Jeg tror du skal legge deg ned på bakken, med hendene under deg ;0) Om mulig grave et hull til dem ;0)

Lykke til med oppdragelsen! (den var myntet p meg også, og på oppdragelse av husbonden)

Jeg synes det meste fungerer greit (men ønsker som de fleste mer innimellom:-)

Jeg jobber 80%, han er selvstendig og jobber ca. 45-50 timer pr. uke.

Vi tok sammen valget at han skulle starte selvstendig, og jeg føler da at jeg godtok at han derfor gjør mindre hjemme.

Jeg lager nesten all mat, vasker klær og følger opp jentungen på skolen. Jeg gjør også mer generelt husarbeide enn han.

MEN han er flink å gjør en del. (Også uten at jeg sier det:-) Vi tar også tak sammen når det virkelig trengs. Oftest jeg som tar initiativet, og sier at NÅ gjør vi det.

Gjest kanskjeenannengang

For å si det litt flåsete: Denne mannen må være helt usannsynlig god i senga - for hva annet kan du bruke ham til????

Helt ærlig: må du sørge for at HAN står opp og kler på seg? Og skifter klær?

Nå kjenner jo ikke jeg mannen, men han må da ha noen veldig spesielt gode sider som veier opp for alt det negative!

Helt Ærlig: Ja, jeg må faktisk det. Jeg vil nemlig ikke ha en mann som går i dagesvis og gjerne ukesvis med de samme klærne. Spesielt ikke når han skal levere barnet i barnehagen, dra på jobb eller butikken.

Når han var mindre, måtte foreldrene stenge han inne på badet, også stenge han inne i dusjen for at han skulle stelle seg. De måtte også flere ganger i hans barndom tilkalle lege(de trodde det var noe galt med gutten) siden de ikke klarte å vekke han opp etter mange timers soving(kunne gjerne sove et helt døgn)

Han er et utrolig menneske egentlig, har bare en del ting han og vi må jobbe med!

Jeg kan med hånde på hjertet si at vi har en fornuftig arbeidsdeling hjemme hos oss.

Vi har noe en relativt "gammeldags" måte å dele oppgaver på, men så lenge byrden er ganske lik og begge er fornøyd, så er ikke det noe problem for meg.

Jeg ser liksom ingen vits i å tvinge maen til å lage middag annen hver dag, når jeg synes det er kjekt å lage middag, og han kommer senere hjem enn meg. Og at jeg står for klesvasken er heller ikke noe problem, for jeg er elendig med hammer og sag (og det hamres og sages en del hjemme hos oss ;o) ).

Rydding gjør vi i grunnen 50/50, og jeg har en mann som er flink til å rydde, også på eget inititativ :-)

Og så er jeg så heldig at jeg har en mann som er A-menneske og som står opp med datteren vår både lørdag og søndag, shiner opp allrommet og lager frokost. Mens mamma ligger oppe i sengen og dormer :-) Jeg vet om hjem hvor det å stå opp annen hver dag praktiseres beinhardt - selv om den som skal sove lenge gjerne står opp 5 minutt etterpå - men i likestilte hjem så deles alt likt. Og sånn blir feil for meg! Nei, min kjære vasker ikke badet. Men jeg vasker ikke bilen, eller spyler plattingen, eller klipper plenen. Og ja, jeg vasker alle klærene, men jeg stryker ingen av dem ;o)

Vi deler ikke alt 50/50, men etter lyst & behov. Og en eventuell sønn skal vi nok klare å oppdra til å bli huslig og flink. Han kommer jo ikke akkurat til å vokse opp i et hus hvor pappa sitter på ræva mens mamma gjør husarbeid. Våre barn kommer til å vokse opp i et hjem hvor husarbeid og arbeidsfordeling ikke er et diskusjonstema mellom oss voksne, og de kommer til å få samme plikter, uavhengig av kjønn.

Beste hilsen fra

Annonse

Helt Ærlig: Ja, jeg må faktisk det. Jeg vil nemlig ikke ha en mann som går i dagesvis og gjerne ukesvis med de samme klærne. Spesielt ikke når han skal levere barnet i barnehagen, dra på jobb eller butikken.

Når han var mindre, måtte foreldrene stenge han inne på badet, også stenge han inne i dusjen for at han skulle stelle seg. De måtte også flere ganger i hans barndom tilkalle lege(de trodde det var noe galt med gutten) siden de ikke klarte å vekke han opp etter mange timers soving(kunne gjerne sove et helt døgn)

Han er et utrolig menneske egentlig, har bare en del ting han og vi må jobbe med!

Oj-oj-oj, er det noen medisinsk grunn til dette, eller?

Det høres jo unektelig ut som at han blir som et ekstra barn for deg, ja...

Hvordan orker du?

Sitter her med hendene i lommene.

Jeg er ikke fornøyd, nei.

jeg har vært i permisjon noe lenger enn det man "kan" ta. Nå lurer jeg på hvor lurt det var.

Min mann melder seg ut når det gjelder en del som gjelder datteren vår. Han vet ikke hvor mange av klærne hennes er å finne, hva slags mat og hvor mye hun skal ha med i barnehagen. Hva slags klær som er fornuftig å ha på seg i barnehagen, hva hun kan /ikke kan se på TV osv. (listen er lang)

Når det gjelder å leite etter klær, lar jeg han bare leite. Har han på henne klær som veldig feil i forhold til været, sier jeg fra, ellers ikke.

Når det gjelder hva hun kan se/ikke se på TV føler jeg at jeg må følge med, men det begynner å gli inn at ikke alt egner seg for en 2-åring.

Jeg er velsignet med en evne til å lene meg tilbake, og klarer fint å la være å rydde etter han. Jeg er glad jeg tåler både rot og skitt, men det blir for mye til tider.Og hvem må da (nesten) alltid ta fram støvsuger og mopp?

Det som er enda verre, er at han ikke rydder inn i oppvaskmaskinen og rydder skitne klær på badet. Jeg er begynt å la det stå der det står og la det ligge der det ligger. (Setter på oppvaskmaskin uten det som står på benken).

Han må oppdras, og jeg ser veien er lang.

Liker ikke å ha et oppdrager-forhold til den jeg er gift med.

Når familien er på besøk, er det veldig lett å se hvor han har sine takter fra.

Gjest lykke til 20+5

hmmm høres ut som om du kunne tenke deg å ta mannen din et kurs elr tar jeg feil ????

Det er vel kanskje derfor du er bekymret eller....

men vel så viktig er jo også hva du selv gjør....dersom en mann er lat og ikke gidder å rydde, vaske, lage mat osv hva gjør du ???

lar du han bare gjøre dette eller tas det fatt i ?

ungene ser jo også det DU gjør slik at dersom gutten ser en far som ikke gjør noe så ser han samtidig en mor som flyr og plukker opp og gjør det selv og da lærer han jo at hmmmm mor gjør det jo uansett så

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...