Gå til innhold

Sjalu eller deprimert?


med84

Anbefalte innlegg

Jeg er en jente på 20 år som det siste halvåret har vært rimelig nedstemt. Jeg har alltid vært et følelsesmenneske, men er kjent for å være blid og sprudlende. Men de siste 6-7 månedene har negative tanker og vonde følelser tatt over. Jeg sover dårlig om nettene, får hjertebank og blir stressa helt uten grunn. Og gråter og gråter og gråter.

Inntil nå har jeg trodd at det skyldtes at jeg er så sjalu. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 8 månederer. Før meg var han sammen med en annen jente, som det ble slutt med for rundt et år siden, men de fortsatte å ha sex jevnlig helt til han møtte meg. Dette plaget meg veldig i begynnelsen, noe som kanskje ikke er så rart. Men jeg blir fortsatt kvalm av å tenke på det. Jeg vet jo at hun ikke er noen trussel for vårt forhold, derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke klarer å la være å tenke på dem sammen. Det ødelegger jo så mye, både for meg og han. Er ikke sjalu ellers, bare denne ene som plager meg. Selv om han ikke har noe særlig kontakt med henne lenger. Så jeg vet at det er helt latterlig at jeg føler det sånn. Men nå har jeg begynt å lure på om det med henne har blitt en vanesak, sånn at jeg bare skylder på det hver gang jeg er utafor. Har trodd at det har begynt å gå over mange ganger, men så kommer det tilbake enda sterkere igjen og igjen. Så kanskje ligger det noe annet under… Men jeg vet ikke hva det skal være. Er vel ikke naturlig å kjempe med tårene hele tiden… Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å stoppe de vonde tankene?

En ting til, jeg begynte på p-piller litt etter at jeg fikk vite om deres ”sex-forhold”. Kan disse være grunnen til at jeg føler som jeg gjør? Fikk først trionordiol, men har byttet til yasmin-28.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Sara Salamander

Jeg tror ikke det behøver å være enten sjalu eller deprimert, men jeg tror sjalusien er et resultat av depresjonen. Når vi stadig tenker negative tanker om oss selv, og ser på andre som perfekte er det klart de virker som en trussel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet godt hva du snakker om. Har selv vært deprimert i neste 2 år nå, og har aldri sett på meg som en sjalu person. Men det siste året har jeg overrakset meg og min partner. I en periode trodde jeg at han hadde en annen og syns det var "greit" bare han var kjæresten min. Og i perioden etter er jeg blitt VELDIG sjalu, klarer ikke slå fra meg tanken om at han har en annen.Noe som har hjulpet meg veldig, er at jeg og min partner har pratet mye om dette. Kan kanskje være et tips til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet godt hva du snakker om. Har selv vært deprimert i neste 2 år nå, og har aldri sett på meg som en sjalu person. Men det siste året har jeg overrakset meg og min partner. I en periode trodde jeg at han hadde en annen og syns det var "greit" bare han var kjæresten min. Og i perioden etter er jeg blitt VELDIG sjalu, klarer ikke slå fra meg tanken om at han har en annen.Noe som har hjulpet meg veldig, er at jeg og min partner har pratet mye om dette. Kan kanskje være et tips til deg.

Hei!

Takk for svar:) Har snakka en del om det, men han blir så sur når jeg tar det opp og har bedt meg om å slutte å prate om det ettersom "han aldri tenker på henne"...Er redd for at han vil bli så lei av at jeg maser om det at han gjør det slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det behøver å være enten sjalu eller deprimert, men jeg tror sjalusien er et resultat av depresjonen. Når vi stadig tenker negative tanker om oss selv, og ser på andre som perfekte er det klart de virker som en trussel.

Tusen takk for fint svar! Skal prøve å trøste meg litt med det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjenner meg desverre igjen :(

Det er nok flere som oss enn vi tror...Jeg tenker jo at det bare er jeg som oppfører meg sånn, og selv om det er trist, er det litt godt å vite at jeg ikke er "gal":) Stå på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok flere som oss enn vi tror...Jeg tenker jo at det bare er jeg som oppfører meg sånn, og selv om det er trist, er det litt godt å vite at jeg ikke er "gal":) Stå på!

Nei , ikke føl deg alene :) vi er mange

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hilsen moi

Kanskje du pga at du er deprimert har utviklet en angst for å miste ham.. At du har et ekstra stort behov for kjæresten din fordi du har det vanskelig.. Derfor er du veldig på vakt for alt som kan true forholdet deres....?

Men pass deg for å utvikle et avhengighetsforhold til ham..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...