Død sønn innkalt til skolestart

[Gjest betasuppe]

http://www.dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20051011/NYHET/110110508/1001

Utrolig hva slags tabber man kan gjøre..Snakker om ekstra belastning for foreldrene.

Men enda tristere syntes jeg det var å lese om et lite barn som døde i krybbedød. Og han var 9 mnd gammel. Når barna er såpass gamle begynner jo redselen for krybbedød å slippe taket, men man kan visst aldri være trygg.

Huff. Jeg gråter av slike tragiske historier. Det er sant som mange sier; jeg tror man må ha barn selv for å virkelig forstå hvor forferdelig det er.. og selv da kan man ikke riktig forstå det..

[tuss&troll]

Stakkars foreldre ......

[Gjest Mom33]

Nei, slikt skal jo ikke skje!

Men når det er sagt, så synes jeg det kanskje virker som om denne familien ikke har kommet så veldig greit avgårde i sorgprosessen sin. Etter 5 år vil nok de fleste ha kommet seg såpass at takler et slik brev; man blir lei seg og sikkert sint, men man bør nok ikke knekkes helt gjennom minnene etter 5 år.

Og for ordens skyld: Ja, jeg vet nøyaktig hva sorg etter et dødt barn betyr og er, så det er ikke bare "vet-best-uten-erfaring" jeg kommer med, for de som måtte tro det. Sorg oppleves veldig forskjellig, men som sagt - etter 5 år bør man nok ikke bli helt knekt om man blir påminnet barnets død. Da har ikke sorgprosessen fått utvikle seg særlig godt.

Og kommunen burde jo få en liten smekk, ja, slik at andre slipper å oppleve det samme.

[Gjest KariKruskakli]

Nei, slikt skal jo ikke skje!

Men når det er sagt, så synes jeg det kanskje virker som om denne familien ikke har kommet så veldig greit avgårde i sorgprosessen sin. Etter 5 år vil nok de fleste ha kommet seg såpass at takler et slik brev; man blir lei seg og sikkert sint, men man bør nok ikke knekkes helt gjennom minnene etter 5 år.

Og for ordens skyld: Ja, jeg vet nøyaktig hva sorg etter et dødt barn betyr og er, så det er ikke bare "vet-best-uten-erfaring" jeg kommer med, for de som måtte tro det. Sorg oppleves veldig forskjellig, men som sagt - etter 5 år bør man nok ikke bli helt knekt om man blir påminnet barnets død. Da har ikke sorgprosessen fått utvikle seg særlig godt.

Og kommunen burde jo få en liten smekk, ja, slik at andre slipper å oppleve det samme.

"etter 5 år bør man nok ikke bli helt knekt om man blir påminnet barnets død."

Jeg har ikke den erfaringen du har, men dette er nok inndividuelt.

Skolestart er jo en av de store milepærlene, og jeg kan godt tenke meg at sorgen er stor nok som den er. Jeg tror at for meg ville dette ha vært et sjokk.

[Gemini]

Nei, slikt skal jo ikke skje!

Men når det er sagt, så synes jeg det kanskje virker som om denne familien ikke har kommet så veldig greit avgårde i sorgprosessen sin. Etter 5 år vil nok de fleste ha kommet seg såpass at takler et slik brev; man blir lei seg og sikkert sint, men man bør nok ikke knekkes helt gjennom minnene etter 5 år.

Og for ordens skyld: Ja, jeg vet nøyaktig hva sorg etter et dødt barn betyr og er, så det er ikke bare "vet-best-uten-erfaring" jeg kommer med, for de som måtte tro det. Sorg oppleves veldig forskjellig, men som sagt - etter 5 år bør man nok ikke bli helt knekt om man blir påminnet barnets død. Da har ikke sorgprosessen fått utvikle seg særlig godt.

Og kommunen burde jo få en liten smekk, ja, slik at andre slipper å oppleve det samme.

Jeg reagerte litt på det samme, og særlig at de ikke har hatt kommet dithen at de kan ha en normal jul, til tross for at de faktisk har et annet barn på 9 år. Han fortjener jo bedre, stakkars...

Jeg vet også hva det vil si å miste en av ens nærmeste, og særlig første julen etter hans død var tung, men etter hvert har jo livet gått videre. Et visst vemod og savn, joda, men normal jul (og andre høytider) allikevel.

[Gjest Mom33]

"etter 5 år bør man nok ikke bli helt knekt om man blir påminnet barnets død."

Jeg har ikke den erfaringen du har, men dette er nok inndividuelt.

Skolestart er jo en av de store milepærlene, og jeg kan godt tenke meg at sorgen er stor nok som den er. Jeg tror at for meg ville dette ha vært et sjokk.

Klart det kommer situasjoner hele tiden som minner en om hva man ikke har; vår eldste skulle begynt på skolen i høst, men hun er altså død. Jeg kjente det var veldig vemodig og trist når de to jevngamle naboungene la i vei, jeg gråt en liten skvett for meg sjøl også, men derfra til å bli helt knekt er det langt.

Det er mange situasjoner man blir minnet om at man mangler et barn, men etter hvert som tiden går, takler man disse bedre og bedre om man har en grei og sunn sorgprosess.

Vi glemmer ALDRI, men vi lærer oss å takle ting - fordi vi må.

[Gjest Mom33]

Jeg reagerte litt på det samme, og særlig at de ikke har hatt kommet dithen at de kan ha en normal jul, til tross for at de faktisk har et annet barn på 9 år. Han fortjener jo bedre, stakkars...

Jeg vet også hva det vil si å miste en av ens nærmeste, og særlig første julen etter hans død var tung, men etter hvert har jo livet gått videre. Et visst vemod og savn, joda, men normal jul (og andre høytider) allikevel.

Da vår førstefødte døde, var jeg sikker på at jeg aldri kom til å le igjen. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å kunne føle glede, og jeg bestemte meg øyeblikkelig for å ikke få flere barn.

Heldigvis tok jeg grundig feil!

En sunn sorgprosess gjør at man klarer å komme videre, men man glemmer ALDRI!

Jeg synes også veldig synd på den stakkars 9-åringen... Hvis ikke dette bare er medias måte å hale ut en sak, da.

[Gemini]

Da vår førstefødte døde, var jeg sikker på at jeg aldri kom til å le igjen. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å kunne føle glede, og jeg bestemte meg øyeblikkelig for å ikke få flere barn.

Heldigvis tok jeg grundig feil!

En sunn sorgprosess gjør at man klarer å komme videre, men man glemmer ALDRI!

Jeg synes også veldig synd på den stakkars 9-åringen... Hvis ikke dette bare er medias måte å hale ut en sak, da.

Det KAN jo være... Jeg synes f.eks. media er veldig slurvete med begrepet "å bryte sammen". Den ene etter den andre bryter sammen iflg. media, mens det bare er snakk om at vedkommende gjorde noe så "utilgivelig" som å ty til tårene. Jorunn fra Idol brøt visst blant annet sammen i løpet av Idol-turneen (eller var det etterpå), noe hun selv tilbakeviste.

Har lagt merke til flere medie-omtalte tilfeller av "sammenbrudd" - som bare er en fillesak for den det gjelder, og ikke en skikkelig knekk, som man kan få inntrykk av når man leser.

[Gjest KariKruskakli]

Klart det kommer situasjoner hele tiden som minner en om hva man ikke har; vår eldste skulle begynt på skolen i høst, men hun er altså død. Jeg kjente det var veldig vemodig og trist når de to jevngamle naboungene la i vei, jeg gråt en liten skvett for meg sjøl også, men derfra til å bli helt knekt er det langt.

Det er mange situasjoner man blir minnet om at man mangler et barn, men etter hvert som tiden går, takler man disse bedre og bedre om man har en grei og sunn sorgprosess.

Vi glemmer ALDRI, men vi lærer oss å takle ting - fordi vi må.

Det er bra;)

Det er vanskelig å si hvordan jeg selv ville ha reagert så klart. Jeg kan mene og tro, men man vet ikke.

[Gjest Mom33]

Det er bra;)

Det er vanskelig å si hvordan jeg selv ville ha reagert så klart. Jeg kan mene og tro, men man vet ikke.

Måtte du heller aldri få vite det!

[Gjest Mom33]

Det KAN jo være... Jeg synes f.eks. media er veldig slurvete med begrepet "å bryte sammen". Den ene etter den andre bryter sammen iflg. media, mens det bare er snakk om at vedkommende gjorde noe så "utilgivelig" som å ty til tårene. Jorunn fra Idol brøt visst blant annet sammen i løpet av Idol-turneen (eller var det etterpå), noe hun selv tilbakeviste.

Har lagt merke til flere medie-omtalte tilfeller av "sammenbrudd" - som bare er en fillesak for den det gjelder, og ikke en skikkelig knekk, som man kan få inntrykk av når man leser.

Akkurat! De (media) vil jo gjerne få fram noen sensasjoner, og kan det offentlige settes i et skikkelig dårlig lys, legges det ikke noe i mellom!

Men det kan jo også være at denne familien sliter skikkelig fortsatt, at de aldri har fått bearbeidet sorgen sin ordentlig og derfor rett og slett ikke takler å bli påminnet livets realiteter.

Ikke godt å si, nei...

[DarkPink]

Det KAN jo være... Jeg synes f.eks. media er veldig slurvete med begrepet "å bryte sammen". Den ene etter den andre bryter sammen iflg. media, mens det bare er snakk om at vedkommende gjorde noe så "utilgivelig" som å ty til tårene. Jorunn fra Idol brøt visst blant annet sammen i løpet av Idol-turneen (eller var det etterpå), noe hun selv tilbakeviste.

Har lagt merke til flere medie-omtalte tilfeller av "sammenbrudd" - som bare er en fillesak for den det gjelder, og ikke en skikkelig knekk, som man kan få inntrykk av når man leser.

Som Jon Carew, da han hadde vert med på en "nesten-flykræsj" eller et eller annet som ikke var noen big deal.På fremsiden stod det med krigstyper "DET VAR EKKELT".

Jeg kan enkelt tenke meg hvordan intervjuet foreløp. "Joda, det var jo litt ekkelt kanskje, men jeg var jo aldri i noen fare" =p

[laban]

Klart det kommer situasjoner hele tiden som minner en om hva man ikke har; vår eldste skulle begynt på skolen i høst, men hun er altså død. Jeg kjente det var veldig vemodig og trist når de to jevngamle naboungene la i vei, jeg gråt en liten skvett for meg sjøl også, men derfra til å bli helt knekt er det langt.

Det er mange situasjoner man blir minnet om at man mangler et barn, men etter hvert som tiden går, takler man disse bedre og bedre om man har en grei og sunn sorgprosess.

Vi glemmer ALDRI, men vi lærer oss å takle ting - fordi vi må.

Har du lest dette?

http://www.sids.no/oslo/sids.nsf/id/198EA442D2A5227E41256C1B003E68AE?OpenDocument

Jeg kjenner (litt) til moren som har skrevet det, hun mistet sin eldste datter i krybbedød for mange år siden.

[Gjest Mom33]

Har du lest dette?

http://www.sids.no/oslo/sids.nsf/id/198EA442D2A5227E41256C1B003E68AE?OpenDocument

Jeg kjenner (litt) til moren som har skrevet det, hun mistet sin eldste datter i krybbedød for mange år siden.

Nei, den siden var ny for meg, tusen takk for linken!

Og diktet var jo så veldig treffende, tårene kom og jeg fikk ord på akkurat det jeg følte/føler!

Igjen, tusen takk! Send en varm hilsen til din bekjent, ei flott side!