Trives hun ikke i barnehagen tro..?? (Langt)

[Gjest Enig]

Hei, vil bare si at det er sant som du sier at alle er ikke barnehagebarn. Ble glad når du skrev det.

Selv ble jeg plassert i barnepark noen få timer hver dag fordi min alenemor syntes at jeg burde få oppleve å leke med andre barn og ikke være bare sammen med henne. Husker ikke hvilken alder det var, men jeg var såpass stor at jeg husker det hele med skrekk.

Jeg som til vanlig var utadvent og glad, gjemte meg bort i et hjørne og lekte mye for meg selv. Hadde ikke lyst til å leke med de andre. Jeg hadde leverpostei på brødskivene som regel og saft. Den dag i dag klarer jeg ikke og spise denne kombinasjonen fordi jeg vemmes av det. Har nok noe å si at jeg mistrivdes med hele situasjonen.

Enden på visa ble at min mor tok meg ut av parken og jeg var hjemme til jeg begynte på skolen. Hun har fortalt at jeg ble en helt annen jente igjen-blid og glad. Og vi oppsøkte familie og venner med barn så jeg kunne leke istedenfor.

Jeg er så glad for at denne avgjørelsen ble tatt. Har resten av barndommen min som en flott tid i minnet mitt..

Jeg tilpasset meg fint på skolen og har alltid vært sosial i alle sammenhenger siden.

Forteller dette som sagt slik at ikke alle går rundt og tror at barnehage er det eneste riktige for alle barn. Forskjeller er der bestandig.

Et flott innlegg!! Barn er forskjellige, og noen trenger laaaaaang tid på tilvenning, mens andre ikke engang har tid til å si hade til sine foreldre.

Man kjenner sine egne barn best mener jeg! Men hvis man MÅ, så MÅ man - men da tror jeg det er viktig å ta en ROLIG start i b.hagen med så korte dager som mulig og øke etterhvert. Gjøre barnet trygg på seg selv og sine omgivelser, og ikke minst personalet....FØR man kjører på med hele dager.

[PieLill]

Kunne heller aldri tenke meg å ha full barnehageplass til en to- eller treåring, og blir en smule provosert når jeg hører barnehageansatte eller andre foreldre for den del, snakker om alt barna "går glipp av" ved ikke å ha full plass. Hallo!! Hva går vel ikke barna glipp av ved å bare se foreldrene sine et par timer før leggetid på hverdager??

Jeg er på ingen måte mot barnehager, har en flott barnehage der sønnen min har det fint, men kunne som noen andre her ikke tenke meg å ha han der på full tid. Jeg ser gutten har det bra der men han gir jo også uttrykk for at han koser seg aller mest hjemme. Barnehageplass før barna kan gjøre seg forstått (verbalt) er for meg helt uaktuelt, fordi jeg tross alt overleverer barna mine til fremmede mennesker og fordi barna mine er det aller viktigste for meg. Jeg har så langt _kun_ møtt profesjonelle og flinke barnehageansatte som helt klart har noe å tilføre sønnen min. Men som mor har jeg såpass selvtillit at jeg mener at _jeg_ har mye å tilføre barnet mitt, mye som det ville gått glipp av ved full barnehageplass..

Så når jeg hører at noen ønsker at vi som foreldre bare skal kunne velge full plass, da blir jeg en smule paff ja...

Ville nok absolutt vurdert alvorlig å ta barnet ut av barnehagen om det etter rimelig tid ikke innpasser seg og ser ut til å trives. Hadde uansett ikke kunne fungert i en hverdag der jeg hver dag måtte gå rundt og lure på om barna har det bra.

Synes slett ikke det er noen nedtur hverken for mor eller datter i dette tilfellet. Kanskje er hun bare for liten? Kanskje vil ting gå mye bedre om et års tid. Det er jo faktisk ikke slik at alle barn tilpasser seg livet i en barnehage, og å tvinge dem om det ikke skulle være helt nødvendig synes jeg høres horribelt ut..

"Men som mor har jeg såpass selvtillit at jeg mener at _jeg_ har mye å tilføre barnet mitt, mye som det ville gått glipp av ved full barnehageplass.."

Nydelig å lese. Det øvrige du skriver også.

;-)

mvh

[PieLill]

Ja, det er det jeg synes også, og når jeg prøver å sette meg inn i hennes sinn så skriker hun etter å være hjemme synes jeg.

Og jeg vet ikke helt om det er noe viktig poeng å gjøre for oss på akkurat dette, det er kanskje for viktig til å vise at hun ikke får "viljen sin". Grunnleggende trygghet er alfa og omega mener jeg..

Barn trenger få viljen sin iblant. Ikke når de trassgriner fordi de vil ha enda en is.

Men når de gråter av åpenbar fortvilelse vil det skape trygghet på at de blir sett, hørt og forstått, om de iblant da får viljen sin.

mvh

[PieLill]

Hei!

Er enig i at ordlyden "få viljen sin" ikke høres helt bra ut, men klarte ikke få sagt det på en annen måte liksom! Mener ikke det at denne situasjonen her kan sammenlignes med at barnet f eks ikke får lov til en ting når vi allerede har sagt nei. Huff, blir så tom for ord, jeg, så vanskelig å sette ord på det jeg mener her. Men tror jeg kan si det sånn som at barna må skjønne det at de ikke kan bestemme om de vil være i barnehagen eller ikke den dagen. Dette høres kanskje også helt feil ut for noen, men jeg har selv opplevd foreldre som pakker sammen sakene til barna og tar de med seg hjem hvis de ikke vil være der og gråter. Og da får jo barnet den erfaringen at det kan bestemme dette selv.

Nei, jeg vet ikke om dette ble særlig klarere og om jeg fikk fram dette uten å høres helt tragisk ut, men tenkte jeg måtte prøve lell...

Gråt er en måte å uttrykke seg på og kommunisere på. Man kan ikke ha som prinsipp at barn aldri skal få viljen sin fordi de gråter. Gråt kan være uttrykk for oppriktig fortvilelse over noe som er fryktelig feil. En fortvilelse som de ikke klarer å formidle på noen annen måte. Gråt må ikke alltid tolkes som manipulasjon.

Om et barn gråter svært lite kan det være et uttrykk for alvorlig resignasjon, at det er ingen som ser og hører meg uansett. Ingen vits i å si ifra.

At foreldrene pakker sakene og tar barnet med hjem igjen om barnet gråter, høres ikke særlig smart ut. Men å vurdere å ta et barn helt ut av barnehagen fordi det tydeligvis ikke trives er noe helt annet.

mvh

[PieLill]

Kan det være at de første ukene var alt nytt og spennende. Dessuten trodde hun kanskje da at dette bare var et midlertidig opplegg.

Nå er hvetbrødsdagene over og hun har skjønt at dette ikke bare er en spennende ferie. Hun sørger nok over å ikke få være så mye med deg som før.

For mange barn funker daglig kortidsbarnehage bedre enn noen dager i uka med lengre dager. Det siste blir for oppstykket.

Kanskje en idé å se det an en i noen uker om du eller er fornøyd med barnehagen og dette er ditt førstevalg.

Men det er på ingen måte drastisk å ta henne ut igjen.

Ikke alle barn trives like godt i barnehage.

mvh