Hvor kan jeg få hjelp?

[Gjest Littframeg]

Jeg er litt nede om dagen.Etter et veldig følelses messig tungt år eller to så har slitenheten kommet snikende og satt seg litt fast. Hoved problemet er at jeg er alene barn med to syke foreldre som stadig vekk har hatt nesten på døden nær kriser. Begge har kols og er skilt. Bor alene og er veldig glad i meg og vil så gjerne være med meg mest mulig. Det vil jo jeg og samtidig som jeg må sette grenser for meg selv. Har også alene ansvaret for en liten gutt på to år. Jeg har forstått at jeg har møtt "lettveggen" nå og er i en sorgfase. Ser hva som blir utfallet og klarer ikke helt å skyve det bort og tenke at jeg må nyte de dagene jeg har. De er blitt så dårlige, og de sliter så fælt. Jeg har så vondt av dem og hele situasjonen vi som familie er igjennom. Jeg skulle så gjerne fått hjelp før jeg blir for lei meg siden jeg må være her for gutten min. Er midlertidig sykmeldt, men vet ikke om det er løsningen? Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal henvende meg for støtte og hjelp. Føler meg alene og er vel litt sår for det. Lyset mitt er nå gutten min da, han er jeg veldig glad for . Har vært hos legen min, og han beklaget at det er over et års ventetid før man kan få psykiatrisk hjelp.. Og strengt tatt så er det vel normalt å sørge over at foreldrene sine blir dårligerer og dårligere? Noen forslag?

[Gjest Kjellunn]

Har du/dere ingen annen familie som kan avlaste deg litt når det gjelder foreldrene dine, og som du i det minste kan snakke med?

Hva med venner?

Du bør oppsøke all hjelp du kan få når det gjelder foreldrene dine (hjemmehjelp osv.) og oppmuntre dem til å møte andre mennesker enn deg (aktivitetssentre, eldresentre, klubber, gamle venner) slik at ikke du er deres eneste kontakt. Selv om det er lang ventetid på å snakke med en psykolog syns jeg godt du kan be om å bli satt på den ventelista, kanskje har du virkelig bruk for det til neste år, kanskje går det fortere enn dere tror og kanskje du ikke trenger det når det kommer til stykket (og ingenting er jo bedre enn det). Det skader i hvert fall ikke. Kanskje det er noen "aleneforeldreforening" du kan melde deg inn i, jeg tenker på slike som møtes og gjør hyggelige ting sammen med barna? Der kan du få venner og møte andre i samme situasjon, det kan hjelpe å vite at man ikke er alene, og samtidig kan dere være til glede for hverandre og barna. Jeg vet det fins slike som drar på små turer og har treff.

Det høres ikke ut som du har det så greit, men samtidig virker du jo veldig bevisst din egen situasjon og reaksjoner og det er bra. Det er normalt å bli sliten og lei seg når man er alene og ens foreldre er alvorlig syke, det betyr ikke at man ikke skal søke hjelp!

Lykke til videre! Med vennlig hilsen

[Gjest littframeg]

Har du/dere ingen annen familie som kan avlaste deg litt når det gjelder foreldrene dine, og som du i det minste kan snakke med?

Hva med venner?

Du bør oppsøke all hjelp du kan få når det gjelder foreldrene dine (hjemmehjelp osv.) og oppmuntre dem til å møte andre mennesker enn deg (aktivitetssentre, eldresentre, klubber, gamle venner) slik at ikke du er deres eneste kontakt. Selv om det er lang ventetid på å snakke med en psykolog syns jeg godt du kan be om å bli satt på den ventelista, kanskje har du virkelig bruk for det til neste år, kanskje går det fortere enn dere tror og kanskje du ikke trenger det når det kommer til stykket (og ingenting er jo bedre enn det). Det skader i hvert fall ikke. Kanskje det er noen "aleneforeldreforening" du kan melde deg inn i, jeg tenker på slike som møtes og gjør hyggelige ting sammen med barna? Der kan du få venner og møte andre i samme situasjon, det kan hjelpe å vite at man ikke er alene, og samtidig kan dere være til glede for hverandre og barna. Jeg vet det fins slike som drar på små turer og har treff.

Det høres ikke ut som du har det så greit, men samtidig virker du jo veldig bevisst din egen situasjon og reaksjoner og det er bra. Det er normalt å bli sliten og lei seg når man er alene og ens foreldre er alvorlig syke, det betyr ikke at man ikke skal søke hjelp!

Lykke til videre! Med vennlig hilsen

Tusen takk for svar. (Har ingen annen familie å bruke, men skal undersøke om det er noen alene foreldre forening i nærheten!) Og så sette meg på venteliste for sikkerhets skyld, man vet jo aldri som du sier!