Helt utrolig: 34 sønner!

[favn]

Medisin er et fag med svært mange etiske problemstillinger.

Selvsagt, det sier seg selv.

Men her fikk jeg innledningsvis forståelsen av at man snakket om kvantitative størrelser alene.

[favn]

I faget medisin er summen av konsekvenser en meget relevant rettesnor.

En av tingene Florence Nightingale gjorde og var en pioner på, var å statistisk dokumentere dødeligheten ved feltsykehus og vise hvordan forbedringer av f.eks. hygiene og kosthold påvirket disse dødstallene.

Jeg tror hun var mer opptatt av endringer og resultater enn i hvilken etiske definisjonsbås hennes utsagn ble stappet inn i av filosofiske teoretikere.

For øvrig er etikk, menneskesyn og moderne medisin og sykepleie uløselig knyttet til hverandre. Nightingales drivkraft var høyt etisk motivert.

mvh

'For øvrig er etikk, menneskesyn og moderne medisin og sykepleie uløselig knyttet til hverandre.'

Det er jeg enig i - og det kan forsåvidt sies å være noe jeg prøvde å sette fingeren på vs kvantitative målinger...

[PieLill]

Selvsagt, det sier seg selv.

Men her fikk jeg innledningsvis forståelsen av at man snakket om kvantitative størrelser alene.

Hvor fikk du det fra?

mvh

[favn]

Hvor fikk du det fra?

mvh

Fra samme sted som du hentet det at jeg og FN er/var matematikere, antagelig.

Det var nok ikke lett å begripe at du snakket om Benthams handlingsutilitarisme når du snakket om Florence Nightingale.

Disse innleggene ble jo bare hvetemel...

[frosken]

Selvsagt, det sier seg selv.

Men her fikk jeg innledningsvis forståelsen av at man snakket om kvantitative størrelser alene.

Det var din tolkning, og etter min mening langt fra den mest nærliggende tolkningen :-)

[favn]

Det var din tolkning, og etter min mening langt fra den mest nærliggende tolkningen :-)

Ok. Språket er fattig, men det eneste vi har...

[frosken]

Ok. Språket er fattig, men det eneste vi har...

Enig i det, og det er alltid interessant å se at ens egen tolkning kan ligge langt fra en annens.

Uansett har jeg antatt at det forelå mer skinnuenighet enn reell uenighet mellom oss i denne diskusjonen.

[PieLill]

Fra samme sted som du hentet det at jeg og FN er/var matematikere, antagelig.

Det var nok ikke lett å begripe at du snakket om Benthams handlingsutilitarisme når du snakket om Florence Nightingale.

Disse innleggene ble jo bare hvetemel...

Jeg snakket ikke om Benthams handlingsutilitarisme som jeg over hodet ikke vil være i standt til å redegjøre for. Min interesse for den nettsiden går på den informasjonen jeg får om FN der.

Jeg bare gjengav to FN-sitater hvorav du hang deg opp i ordet 'summen' i det ene.

"Ok for deg, men siden jeg har et faglig forhold til den type språkbruk, reagerer jeg en smule på det som upresist."

Dette missforsto jeg dit hen at matematikk var et av dine hovedfag.

FN var en formidabel matmatikker og statistiker. Hun var vel den første til å andvende statistikk i medisin. Hun var også blant de første til å illustrere statistiske funn ved hjelp av ulike diagrammer. Hun viste blant annet sammenhengen mellom dødelighet på feltsykehus og mat- og hygieneforhold. Dette gjorde hun så bra at hun skapte en revelusjon i helsevesnet.

Du mener altså at ordet sum i sin rette betydning kun refererer til 100% målbare størrelser - alt annet blir upresist, mens jeg mener at ordet sum korrket kan brukes i både abstrakt og konkret sammenheng.

Sett i sammenheng av hele FNs livsverk, synes jeg det er et meget godt handlings- og vurderingsprinsipp. Noe av det som fasinerer meg mest med FN er hennes evne til å omsette menneskesyn, livssyn, etikk, matematikk, statistikk, vitenskap, politikk, retorikk m.v.m.m. i praktisk handling og endring som fikk enorm betydning for de menneskene som var berørt og for et helt fagfelt i snart 150 år nå. Her er det ikke mye sofafilosofi.

mvh

[favn]

Jeg snakket ikke om Benthams handlingsutilitarisme som jeg over hodet ikke vil være i standt til å redegjøre for. Min interesse for den nettsiden går på den informasjonen jeg får om FN der.

Jeg bare gjengav to FN-sitater hvorav du hang deg opp i ordet 'summen' i det ene.

"Ok for deg, men siden jeg har et faglig forhold til den type språkbruk, reagerer jeg en smule på det som upresist."

Dette missforsto jeg dit hen at matematikk var et av dine hovedfag.

FN var en formidabel matmatikker og statistiker. Hun var vel den første til å andvende statistikk i medisin. Hun var også blant de første til å illustrere statistiske funn ved hjelp av ulike diagrammer. Hun viste blant annet sammenhengen mellom dødelighet på feltsykehus og mat- og hygieneforhold. Dette gjorde hun så bra at hun skapte en revelusjon i helsevesnet.

Du mener altså at ordet sum i sin rette betydning kun refererer til 100% målbare størrelser - alt annet blir upresist, mens jeg mener at ordet sum korrket kan brukes i både abstrakt og konkret sammenheng.

Sett i sammenheng av hele FNs livsverk, synes jeg det er et meget godt handlings- og vurderingsprinsipp. Noe av det som fasinerer meg mest med FN er hennes evne til å omsette menneskesyn, livssyn, etikk, matematikk, statistikk, vitenskap, politikk, retorikk m.v.m.m. i praktisk handling og endring som fikk enorm betydning for de menneskene som var berørt og for et helt fagfelt i snart 150 år nå. Her er det ikke mye sofafilosofi.

mvh

'Du mener altså at ordet sum i sin rette betydning kun refererer til 100% målbare størrelser - alt annet blir upresist, mens jeg mener at ordet sum korrket kan brukes i både abstrakt og konkret sammenheng.'

Nå konkluderer du langt videre enn du har dekning for ut fra det jeg har sagt.

Jeg aner for øvrig ingenting om Florence Nightingale utover det du har sagt her. Sikkert en flott dame med et stort livsverk.

[PieLill]

'Du mener altså at ordet sum i sin rette betydning kun refererer til 100% målbare størrelser - alt annet blir upresist, mens jeg mener at ordet sum korrket kan brukes i både abstrakt og konkret sammenheng.'

Nå konkluderer du langt videre enn du har dekning for ut fra det jeg har sagt.

Jeg aner for øvrig ingenting om Florence Nightingale utover det du har sagt her. Sikkert en flott dame med et stort livsverk.

Det er slik jeg har oppfattet det du har sagt. Men da har du altså ment noe annet.

Skal vi bare slutte å snakke rett forbi hverandre?

mvh

[frosken]

Det er slik jeg har oppfattet det du har sagt. Men da har du altså ment noe annet.

Skal vi bare slutte å snakke rett forbi hverandre?

mvh

Hei PieLill:-)

Jeg tror favn har stått opp med et annet ben enn hun pleier i dag...*s*

[Lisabeth]

Du mener kanskje at barna - som ingen andre vil adoptere - heller bør vokse opp som kasteballer mellom ulike fosterfamilier, eller i barnehjem?

Hvis du tok deg bryet med å lese litt rundt på familiens nettsider, så ville du kanskje forstå litt mer av hva det hele handler om.

Og - når du snakker om antallet voksne - så er det uansett mor og far som er mor og far, uavhengig av antallet avlastere/hjelpere. Det er forskjell på å bistå med praktiske ting, og det å alltid være der, følge opp når ting er vanskelig osv.

Det hele er så mye mer omfattende - men positivt! Men om du ikke engang gidder å se litt på nettsiden, så gidder jeg heller ikke bruke mer tid på å overbevise deg.

Familiens intensjoner kan være de beste. Men for ett foreldrepar er det helt umulig å følge opp 23 eller 34 funksjonshemmede barn til samme tid. Koordinering og oppfølging av _en_ funksjonshemmet mot hjelpeapparatet krever sin kvinne eller mann. Døgnet har ikke mer enn 24 timer for noen av oss.

I det øyeblikk man har valgt å adoptere et barn til sitt land, skal det barnet ha samme muligheter, rettigheter, stell og pleie som andre barn i det landet man bor. Da kan man ikke sammenlikne med forholdene barnet kom fra. Det vil føre til enhelt uholdbar situasjon for den adopterte.

[Gemini]

Familiens intensjoner kan være de beste. Men for ett foreldrepar er det helt umulig å følge opp 23 eller 34 funksjonshemmede barn til samme tid. Koordinering og oppfølging av _en_ funksjonshemmet mot hjelpeapparatet krever sin kvinne eller mann. Døgnet har ikke mer enn 24 timer for noen av oss.

I det øyeblikk man har valgt å adoptere et barn til sitt land, skal det barnet ha samme muligheter, rettigheter, stell og pleie som andre barn i det landet man bor. Da kan man ikke sammenlikne med forholdene barnet kom fra. Det vil føre til enhelt uholdbar situasjon for den adopterte.

Les på nettsiden om hvordan det hele foregår, med hjelpere, og hvordan barna selv føler det, og hvor langt de har kommet, både utviklingsmessig (skolefaglig, sosialt, språklig, osv) - og generelt i livet.

Selvsagt er det mer enn to voksenpersoner i barnas liv, som bidrar til at det hele fungerer i praksis, men det er allikevel mamma og pappa som er nettopp det. At besteforeldre, samt betalte (og kanskje ubetalte) hjelpere (sykepleiere, assistenter osv) hjelper med det praktiske, gjør ikke forskjell på at foreldrene er nettopp det - foreldre.

Men altså - les rundt på ulike sider på nettsidene deres, eller søk litt om familien til Ann Belles og Jim Silcock selv, så ser du at de har fått de beste skussmål, mottatt priser osv, også av mange som har vært svært skeptiske i utgangspunktet.

Skepsis er naturlig, men de barna har oppnådd langt ut over det som "eksperter" har sagt var mulig ut fra deres diagnoser og bakgrunn. Noen av de er fx skuespillere, jeg husker en av de fra Boston Public blant annet. Barna får utvikle seg, får anerkjennelse, både innen familien og fra samfunnet rundt.

[Gemini]

Familiens intensjoner kan være de beste. Men for ett foreldrepar er det helt umulig å følge opp 23 eller 34 funksjonshemmede barn til samme tid. Koordinering og oppfølging av _en_ funksjonshemmet mot hjelpeapparatet krever sin kvinne eller mann. Døgnet har ikke mer enn 24 timer for noen av oss.

I det øyeblikk man har valgt å adoptere et barn til sitt land, skal det barnet ha samme muligheter, rettigheter, stell og pleie som andre barn i det landet man bor. Da kan man ikke sammenlikne med forholdene barnet kom fra. Det vil føre til enhelt uholdbar situasjon for den adopterte.

Les på nettsiden om hvordan det hele foregår, med hjelpere, og hvordan barna selv føler det, og hvor langt de har kommet, både utviklingsmessig (skolefaglig, sosialt, språklig, osv) - og generelt i livet.

Selvsagt er det mer enn to voksenpersoner i barnas liv, som bidrar til at det hele fungerer i praksis, men det er allikevel mamma og pappa som er nettopp det. At besteforeldre, samt betalte (og kanskje ubetalte) hjelpere (sykepleiere, assistenter osv) hjelper med det praktiske, gjør ikke forskjell på at foreldrene er nettopp det - foreldre.

Men altså - les rundt på ulike sider på nettsidene deres, eller søk litt om familien til Ann Belles og Jim Silcock selv, så ser du at de har fått de beste skussmål, mottatt priser osv, også av mange som har vært svært skeptiske i utgangspunktet.

Skepsis er naturlig, men de barna har oppnådd langt ut over det som "eksperter" har sagt var mulig ut fra deres diagnoser og bakgrunn. Noen av de er fx skuespillere, jeg husker en av de fra Boston Public blant annet. Barna får utvikle seg, får anerkjennelse, både innen familien og fra samfunnet rundt.

[Gemini]

Familiens intensjoner kan være de beste. Men for ett foreldrepar er det helt umulig å følge opp 23 eller 34 funksjonshemmede barn til samme tid. Koordinering og oppfølging av _en_ funksjonshemmet mot hjelpeapparatet krever sin kvinne eller mann. Døgnet har ikke mer enn 24 timer for noen av oss.

I det øyeblikk man har valgt å adoptere et barn til sitt land, skal det barnet ha samme muligheter, rettigheter, stell og pleie som andre barn i det landet man bor. Da kan man ikke sammenlikne med forholdene barnet kom fra. Det vil føre til enhelt uholdbar situasjon for den adopterte.

Les på nettsiden om hvordan det hele foregår, med hjelpere, og hvordan barna selv føler det, og hvor langt de har kommet, både utviklingsmessig (skolefaglig, sosialt, språklig, osv) - og generelt i livet.

Selvsagt er det mer enn to voksenpersoner i barnas liv, som bidrar til at det hele fungerer i praksis, men det er allikevel mamma og pappa som er nettopp det. At besteforeldre, samt betalte (og kanskje ubetalte) hjelpere (sykepleiere, assistenter osv) hjelper med det praktiske, gjør ikke forskjell på at foreldrene er nettopp det - foreldre.

Men altså - les rundt på ulike sider på nettsidene deres, eller søk litt om familien til Ann Belles og Jim Silcock selv, så ser du at de har fått de beste skussmål, mottatt priser osv, også av mange som har vært svært skeptiske i utgangspunktet.

Skepsis er naturlig, men de barna har oppnådd langt ut over det som "eksperter" har sagt var mulig ut fra deres diagnoser og bakgrunn. Noen av de er fx skuespillere, jeg husker en av de fra Boston Public blant annet. Barna får utvikle seg, får anerkjennelse, både innen familien og fra samfunnet rundt.

[Gemini]

Familiens intensjoner kan være de beste. Men for ett foreldrepar er det helt umulig å følge opp 23 eller 34 funksjonshemmede barn til samme tid. Koordinering og oppfølging av _en_ funksjonshemmet mot hjelpeapparatet krever sin kvinne eller mann. Døgnet har ikke mer enn 24 timer for noen av oss.

I det øyeblikk man har valgt å adoptere et barn til sitt land, skal det barnet ha samme muligheter, rettigheter, stell og pleie som andre barn i det landet man bor. Da kan man ikke sammenlikne med forholdene barnet kom fra. Det vil føre til enhelt uholdbar situasjon for den adopterte.

- musen hang seg opp...

[PieLill]

Les på nettsiden om hvordan det hele foregår, med hjelpere, og hvordan barna selv føler det, og hvor langt de har kommet, både utviklingsmessig (skolefaglig, sosialt, språklig, osv) - og generelt i livet.

Selvsagt er det mer enn to voksenpersoner i barnas liv, som bidrar til at det hele fungerer i praksis, men det er allikevel mamma og pappa som er nettopp det. At besteforeldre, samt betalte (og kanskje ubetalte) hjelpere (sykepleiere, assistenter osv) hjelper med det praktiske, gjør ikke forskjell på at foreldrene er nettopp det - foreldre.

Men altså - les rundt på ulike sider på nettsidene deres, eller søk litt om familien til Ann Belles og Jim Silcock selv, så ser du at de har fått de beste skussmål, mottatt priser osv, også av mange som har vært svært skeptiske i utgangspunktet.

Skepsis er naturlig, men de barna har oppnådd langt ut over det som "eksperter" har sagt var mulig ut fra deres diagnoser og bakgrunn. Noen av de er fx skuespillere, jeg husker en av de fra Boston Public blant annet. Barna får utvikle seg, får anerkjennelse, både innen familien og fra samfunnet rundt.

Om man satte disse barna på et meget bra amerikansk eller norsk barnehjem ville de fortsatt manglet stabiliteten, tryggheten og bekreftelsen som finnes i det å ha en mamma og en pappa som er der for dem, selv om de må dele dem på mange andre.

Kanskje det er det som er noe av årsaken til de gode resultatene i forhold til barnas funksjonshemning og fungering?

mvh

[Gemini]

Om man satte disse barna på et meget bra amerikansk eller norsk barnehjem ville de fortsatt manglet stabiliteten, tryggheten og bekreftelsen som finnes i det å ha en mamma og en pappa som er der for dem, selv om de må dele dem på mange andre.

Kanskje det er det som er noe av årsaken til de gode resultatene i forhold til barnas funksjonshemning og fungering?

mvh

Selvsagt. Dette ekteparet har fått til noe ganske unikt (tror det er få som gjør noe tilsvarende, om noen).

[PieLill]

Selvsagt. Dette ekteparet har fått til noe ganske unikt (tror det er få som gjør noe tilsvarende, om noen).

Verden trenger flere slike mennesker.

mvh

[Gjest Dette skurrer veldig for meg]

Ja, det kan du godt ha vondt for å tro - men jeg vet!

Du skulle ha sett med egene øyne hvordan noen (mange) fosterban blir behandlet. Det er ikke noe for sarte sjeler! Det vet vi som fører tilsyn i fosterhjem.

Mulig jeg er naiv, men jeg trodde at dette var noe som skjedde før.

Med dagens kursing, godkjenning og utvelgelse av fosterfamilier skulle vel det problemet være uaktuelt.

For jævlig rett og slett!

Få barna vekk fra familiene da du som er tilsynsfører, skjønner at det ikke er gjort i en fei, men fortest mulig!