hvor i søskenflokken er du?

[Gjest kan du skjønne det?]

Synes du det var/er bra at du fikk så mye frihet?

Det var bare bra. Jeg satte gode grenser selv, frihet under ansvar.

[Mrs. Wallace]

Jeg har jo fått tre for sikkerhets skyld.

Jeg har foreløpig en, skal ha minst to - og kanskje tre. Vi får se om tiden strekker til (altså i forhold til hvor gamle vi blir før nr tre blir aktuell). Sånn sett hadde det jaggu vært kjekt å få tvillinger neste gang. ;o)

[Mrs. Wallace]

Jeg har jo fått tre for sikkerhets skyld.

Når jeg tenker meg om, så kjenner jeg ingen enebarn som selv har enebarn. De har enten ingen eller to-tre stykker.

[Patsi]

Jeg er eldst.

[Dorthe]

Når jeg tenker meg om, så kjenner jeg ingen enebarn som selv har enebarn. De har enten ingen eller to-tre stykker.

Jeg har en barndomskompis som er enebarn og han har bare en sjøl. Og så var vi sju venninner som vokste opp sammen og bare en av dem har en, Hun ville egentlig ikke ha og fikk en da hun var 39.

[Dorthe]

Når jeg tenker meg om, så kjenner jeg ingen enebarn som selv har enebarn. De har enten ingen eller to-tre stykker.

Altså, alle vi sju var enebarn da )

[Jorunn]

Kan du utdype det litt? Har foreløpig to jenter med 2 års aldersforskjell selv..

Rettigheter/goder - Som eldstemann og den som banet vei, gikk det ofte lang tid før jeg fikk goder som skulle komme med alder, får så å oppleve at søsteren min fikk de kort tid etterpå, da det var urettferdig for henne at hun ikke fikk, siden hun ikke var så mye yngre enn meg.

Venner - vanskelig å få ha egne venner i fred. Siden vi var så nærme i alder, ble det ofte forventet at vi skulle tilbringe tid og leke i lag. At jeg kanskje ikke var interessert i å leke med henne eller dele vennene mine med henne ble ikke tatt hensyn til. Siden hun ikke var så mye yngre enn oss, måtte hun selvfølgelig bli med. Problemet ble helt klart forsterket av at det ikke var så mange unger hvor jeg vokste opp.

I tillegg har en jo den klassiske. I krangler fikk jeg ofte skylden, selv om det ikke var jeg så hadde startet den. Siden jeg var eldst burde jeg vite bedre. Som småsøsken flest, var søsteren min ekspert på å erte når foreldrene ikke såg det, men var en stor martyr etter at jeg hadde tatt igjen og blitt kjeftet på.

I tillegg kunne mor fortelle om mye sjalusi mellom oss, de første årene.

Alt i alt var vi ikke spesielt gode venner i barndommen, men som voksne har vi et fantastisk vennskap. Først etter at søsteren min ble 16 år, ble forholdet mellom oss godt.

Siden mannen min også er eldst og hadde mye de samme erfaringen, var det ikke vanskelig å ta valget om litt mer avstand mellom ungene.

Jeg har opplevd det å ha 4 år mellom ungene som udelt positiv. Minimalt med sjalusi, siden eldstejenta var så stor at hun klarte mye selv, var ferdig med mye av løsrivelsesprosessen, hadde et godt språk, slik at hun letter kunne gi uttrykk for egne følelser og forstå at hun av og til måtte vente.

De har hele tiden lekt veldig bra i lag, samtidig som det har vært helt naturlig å ha egne venneflokker.

P.g.a. aldersforskjellen er såpass stor, har det heller ikke blitt noen forventinger til at de skal tilbringe mye tid i lag, ha de samme interessene og venner. Det er også ganske lett å skille på rettigheter og goder, som kommer på alderen og mellomste har skjønt at han må vente, siden eldstejenta er såpass mye større.

[skygge]

Jeg er yngst, har en bror som er 2 år eldre en meg. Han var ganske krevende, så mamma og pappa hadde hendene fulle. Jeg lærte meg fort å være selvstendig. Jeg var den flinke, stille jenta som ikke "trengte" noen hjelp med noe fordi jeg klarte alt selv.

Det hadde både gode og negative sider egentlig. De gode var at jeg ble ansvarsbevist, selvstendig og løsningsorientert.

De dårlige at jeg alltid savnet litt tid og oppmerksomhet fra foreldrene mine.

Jeg er nok ekstra oppmerksom at barna mine skal bli sett og få tid og oppmerksomhet fra mamma/pappa

Særlig elste jenta mi minner veldig på meg selv, selvom søsteren hennes og bror er mer krevende nå og hun er den stille, flinke jenta. Så lager jeg tid bare for oss to. Og ser at hun virkelig trives med det å ha mamma for seg selv av og til

[Gjest Calóni]

Jeg er yngst av et DOL-søskenpar

[Gjest midia]

jeg er nr tre av fire

[Gjest trultemor25]

Jeg er eldst. Har en søster som er 2,5 år yngre.

[emin]

Jeg er eldst.....og misunte lillebroren min som fikk gjøre ting jeg ikke fikk lov til da jeg var like gammel.

[KaVa]

ut

[grot]

jeg er nr tre av fire

Nr 3 av 4 jeg også. Helt fint det:-)

[skorpionfisken]

Har du også vært sikker på at du vil ha mer en ett barn selv?

Har liksom alltid tenkt at skal jeg ha barn, skal det være minst to av dem. ;o)

Ja, så skråsikker at da jeg ikke fikk flere egenfødte barn adopterte vi en datter for at barna skulle få være to søsken.

Det er nesten 8 år mellom dem men likevel utrolig hvor glade de er i hverandre, og hvor avhengige de er av hverandre. Nå har storebror reist bort på videregående skole, men de savner hverandre veldig. Det er ikke så nøye for ham at han er borte fra mamma eller pappa, men borte fra lillesøster er litt tungt.

[Mrs. Wallace]

Ja, så skråsikker at da jeg ikke fikk flere egenfødte barn adopterte vi en datter for at barna skulle få være to søsken.

Det er nesten 8 år mellom dem men likevel utrolig hvor glade de er i hverandre, og hvor avhengige de er av hverandre. Nå har storebror reist bort på videregående skole, men de savner hverandre veldig. Det er ikke så nøye for ham at han er borte fra mamma eller pappa, men borte fra lillesøster er litt tungt.

Det er godt å høre. Det blir vel 5-6 år mellom guttungen og lillebror/søster også. Og vi velger jo samme løsningen. ;o)

[fresja]

Jeg er eldst. Mine foreldre og tiden forandret seg mye i de 18 årene som er melom meg og yngstemann. Foreldrene mine ble mindre strenge med årene.