Jeg jobber i barnehage, og har det flotteste yrket jeg kan tenke meg.

[Gjest Isbinne]

Jeg vil bare fortelle at jeg synes jeg er KJEMPEHELDIG som får lov å jobbe i barnehage.

For det første er det utrolig motiverende å komme på jobb. Er jeg sliten og trøtt mandag morgen, og helst ville holdt meg i senga, så snur dette fort når jeg ankommer avdelinga og en liten gjeng med småtroll kommer løpende og ønsker meg velkommen. Barn har et lynne og humør som smitter over på et blunk! Gjett om jeg glemmer at jeg egentlig er sliten og ville være hjemme? Jeg misunner ikke akkurat de med en vanlig kontorjobb som kanskje møter noen like trøtte tryner hver dag...

Så er det dette med den tilliten man får fra barn. Den er utrolig verdifull, og gir meg veldig mye også på det personlige plan.

Tilliten man får fra foreldrene er også unik. Tenk at dere overlater det kjæreste dere har til meg og min avdeling? Dere lar meg få hovedansvaret for barnet deres flere timer om dagen! Og dette er jeg utrolig takknemlig for, og jeg håper jeg viser dette i form av å være imøtekommende, nysgjerrig, interessert, ærlig og åpen.

Da jeg for fire år siden havna på førskolelærerutdanninga ved en tilfeldighet, ante jeg ikke hva jeg gikk til. Nå har jeg skjønt at jeg har det fineste yrket i hele verden.

[favn]

Så flott! Det er mye, mye viktigere at positive mennesker befolker jobber som handler om omsorg og helse. Så kan de mer negative og likegyldige ta seg av alt det andre

[kizmiaz]

Så fint innlegg!

[Lillemus]

Så herlig! Dette var godt å lese!

Godt med litt motvekt fra enkelte barnehageansatte her inne som strengt tatt kanskje burde funnet seg en annen jobb...

[Gjest sliten innimellom]

he, he sånn har jeg også det innimellom, men har jobbet endel flere år enn deg og har nedturer også. Ja, de er herlige, men enkelte barn krever veldig mye og kan klare å ødelegge mye for helhetsinntrykket.

[grot]

Så herlig å høre!! Det føles godt å levere barna sine til slike som deg:-)

[Gjest Isbinne]

he, he sånn har jeg også det innimellom, men har jobbet endel flere år enn deg og har nedturer også. Ja, de er herlige, men enkelte barn krever veldig mye og kan klare å ødelegge mye for helhetsinntrykket.

Ja, selvsagt. Det er ikke bare fryd og gammen, solskinn og blå himmel.

Enkeltbarn og enkelte foreldre og medarbeidere kan slite på både humør og arbeidslyst.

Barn har ulike forutsetninger, og det er ikke barnas skyld om de har problemer når det gjelder atferd o.l. Det grunner alltid ut i enten miljøpåvirkning eller arv. For slike barn har vi et stort ansvar for å gi rett oppfølging. Slitsomt kan det være, men også spennende.

Man må være flink til å finne det positive. Alle har positive egentskaper, selv om det negative ofte legger seg som et tungt teppe. Da er det vår oppgave å lete seg fram til de positive egenskapene, og fremheve disse. Da gir vi vedkommende selvtillit og positiv oppmerksomhet istedetfor å la barnet/medarbeideren gli inn i en sirkel det er vanskelig å komme seg ut av.

Jeg vet jeg er fersk og uerfaren. Jeg har bare vært yrkesaktiv i barnehage i ett år. Men ønsker om hvordan jeg skal utøve yrket mitt er det lov å ha. Da har jeg også noe å strebe etter i framtida.

[Gjest svaksterk]

Hei, jeg må si meg enig.

Jeg har praksis i barnehage en periode nå, en pause fra studiene. Og det å være sliten om morgenen og så dra likevel, kjenner jeg godt igjen:)

Det er veldig givende å jobbe med de små, og veldig morsomt.

Er herlig når en kommer om morgenen og tre fire små kommer løpende og roper navnet ditt

Jeg trives kjempegodt, og ungene er skjønne! :-)

Det gir meg energi å jobbe i barnehage, selv om man kan være fysisk sliten på slutten av dagen :-)

[Gjest midia]

Er så hjertens enig!

[Gjest Teline]

Blir glad når jeg leser innlegget ditt:) Håper også førskolelæreren og assistentene i barnehagen til mine barn føler og tenker som deg!!! Da føler vi at de er i gode hender.

[Gjest M.Angelica]

Enig! Dette er et helt spesielt yrke =)

[Maggi]

Ja, selvsagt. Det er ikke bare fryd og gammen, solskinn og blå himmel.

Enkeltbarn og enkelte foreldre og medarbeidere kan slite på både humør og arbeidslyst.

Barn har ulike forutsetninger, og det er ikke barnas skyld om de har problemer når det gjelder atferd o.l. Det grunner alltid ut i enten miljøpåvirkning eller arv. For slike barn har vi et stort ansvar for å gi rett oppfølging. Slitsomt kan det være, men også spennende.

Man må være flink til å finne det positive. Alle har positive egentskaper, selv om det negative ofte legger seg som et tungt teppe. Da er det vår oppgave å lete seg fram til de positive egenskapene, og fremheve disse. Da gir vi vedkommende selvtillit og positiv oppmerksomhet istedetfor å la barnet/medarbeideren gli inn i en sirkel det er vanskelig å komme seg ut av.

Jeg vet jeg er fersk og uerfaren. Jeg har bare vært yrkesaktiv i barnehage i ett år. Men ønsker om hvordan jeg skal utøve yrket mitt er det lov å ha. Da har jeg også noe å strebe etter i framtida.

Du høres jo ut som en positiv pedag, og jeg mener at jeg har gleden av å levere mine barn til en like flott pedagog som deg hver dag!

Men du, bare nyskjerrig: Hvilke ting ved foreldrene gjør det slitsomt å være ansatt i en barnehage? Dette lurer jeg av og til litt på. (Jeg vil jo være aktiv og pådrivende uten å være slitsom og invaderende)

[Gjest midia]

Du høres jo ut som en positiv pedag, og jeg mener at jeg har gleden av å levere mine barn til en like flott pedagog som deg hver dag!

Men du, bare nyskjerrig: Hvilke ting ved foreldrene gjør det slitsomt å være ansatt i en barnehage? Dette lurer jeg av og til litt på. (Jeg vil jo være aktiv og pådrivende uten å være slitsom og invaderende)

Ikke meg du stilte spørsmål til men jeg svarer likevel.

Det jeg syntes var mest irriterende var at noen foreldre hadde vanskelig for å forlate barnet på morgenen og derfor tilbringte lang tid i barnehagen før de endelig gikk,dette medfører som regel at barnet får det enda vanskeligere med å takle at foreldre drar

fra dem.

Ellers så kan jeg ikke huske mer.

[Maggi]

Ikke meg du stilte spørsmål til men jeg svarer likevel.

Det jeg syntes var mest irriterende var at noen foreldre hadde vanskelig for å forlate barnet på morgenen og derfor tilbringte lang tid i barnehagen før de endelig gikk,dette medfører som regel at barnet får det enda vanskeligere med å takle at foreldre drar

fra dem.

Ellers så kan jeg ikke huske mer.

OK, det er ikke til meg, i alle fall. Men det er sikkert irriterende med engasjerte foreldre i blant, eller hva?

[Gjest midia]

OK, det er ikke til meg, i alle fall. Men det er sikkert irriterende med engasjerte foreldre i blant, eller hva?

Det er jo fint at foreldre engasjerer seg,men noen ganger kan det bli vel mye hos noen.

[Gjest Hanneline]

Hei på deg kjempemotiverende å lese innlegget ditt! Ikke at jeg ikke er motivert nok fra før av da *glis*

ER på siste året i førskoleutdannelsen

Har småbarnspeadogikk som fordypningsfag, hva tok du?

Gleder meg kjempemye til å jobbe med de aller minste - er så masse facinerende som skjer i samspillet med de små (og dem imellom).

Men må si at det har litt med de man skal jobbe med å gjøre også, første praksis koste jeg meg virkelig, andre praksis slet jeg med å finne motivasjonen for jeg hadde en øvingslærer som var helt rævva for være ærlig.

Gleder meg til jeg er ferdig til våren

[Gjest M.Angelica]

Hei på deg kjempemotiverende å lese innlegget ditt! Ikke at jeg ikke er motivert nok fra før av da *glis*

ER på siste året i førskoleutdannelsen

Har småbarnspeadogikk som fordypningsfag, hva tok du?

Gleder meg kjempemye til å jobbe med de aller minste - er så masse facinerende som skjer i samspillet med de små (og dem imellom).

Men må si at det har litt med de man skal jobbe med å gjøre også, første praksis koste jeg meg virkelig, andre praksis slet jeg med å finne motivasjonen for jeg hadde en øvingslærer som var helt rævva for være ærlig.

Gleder meg til jeg er ferdig til våren

Selv om dette ikke var til meg, så svarer jeg allikavel. Håper det går bra =)

Jeg ble ferdigutdannet i mai og hadde småbarnsped som fordypning. Det er det beste faget jeg hadde i utdanningen, lærte utrolig mye i løpet av det året!

Har slitt med praksisen jeg og, det blir noe HELT annet å jobbe! =)

[Gjest Isbinne]

Hei på deg kjempemotiverende å lese innlegget ditt! Ikke at jeg ikke er motivert nok fra før av da *glis*

ER på siste året i førskoleutdannelsen

Har småbarnspeadogikk som fordypningsfag, hva tok du?

Gleder meg kjempemye til å jobbe med de aller minste - er så masse facinerende som skjer i samspillet med de små (og dem imellom).

Men må si at det har litt med de man skal jobbe med å gjøre også, første praksis koste jeg meg virkelig, andre praksis slet jeg med å finne motivasjonen for jeg hadde en øvingslærer som var helt rævva for være ærlig.

Gleder meg til jeg er ferdig til våren

Hei der! Jeg var ferdigutdannet våren 2004. Jeg hare småbarnsped i fordypning, og i fjor hadde jeg et vikariat på en småbarnsavdeling. Kjempegøy å jobbe med de minste.

I år jobber jeg på vanlig avdeling, og det synes jeg også er moro! En ny utfordring for meg i år er at jeg er øvingslærer for både 1. - og 2.klassestudenter. Har opplevd både gode og mindre gode øvingslærere selv, så jeg vet iallfall hvordan jeg IKKE skal opptre..

[Gjest Isbinne]

Du høres jo ut som en positiv pedag, og jeg mener at jeg har gleden av å levere mine barn til en like flott pedagog som deg hver dag!

Men du, bare nyskjerrig: Hvilke ting ved foreldrene gjør det slitsomt å være ansatt i en barnehage? Dette lurer jeg av og til litt på. (Jeg vil jo være aktiv og pådrivende uten å være slitsom og invaderende)

Jeg liker at foreldrene engasjerer seg. Jeg har oftere opplevd foreldre som engasjerer seg for lite. Men selvsagt - alt med måte. Jeg hadde ikke likt det om foreldrene hadde blandet seg inn i absolutt alt.

Noen foreldre er vanskelige å kommunisere med. Jeg har vært ute for en far med psykiske problemer. Han var utrolig frekk og hadde en uanstendig form for humor. Jeg synes også det kan være vanskelig med utenladske foreldre, men da fordi at kommunikasjonen blir vanskelig på grunn av språket.