Tilpasset opplæring i skolen - fungerer det?

[isbe]

Vår datter går nå i 1. klasse og vi har fått beskjed om at det er tilpasset opplæring alt etter hvilket nivå de er på. Etter snart 2 mnd på skolen må jeg si at jeg lurer litt på hvordan eller evt. om det i det hele tatt kan fungere? Nå har de holdt på med riming i 6 uker - det tok hun med èn gang, og har det utrolig gøy med det, men kunne sikkert gått raskt videre til noe annet.. I matte har de holdt på med fargene grønn, brun og orange i 6 uker - disse fargene kunne hun da hun var 3 år, og det har altså ikke vært faglig utfordrende for henne. Hun trives SVÆRT godt, men det er altså ikke utfordrende sett fra et pedagogisk læringsbehov/ønske?

I går knakk hun lesekoden, mens de på skolen holder på med bokstaven O og formen rund, skal de gjøre dette i 3 uker, mens hun kunne dette med O, så alle sammenhenger som læreren pratet med oss på foreldremøtet om at var så viktig for videre læring.

I matte holder de altså på med formen rund, så skal de ha buet form, loddrett strek, vannrett. skrå strek.

Datteren vår kan + opp til over 20-30 uten problem, hun kan - opp til ca 20, men dette er utfordrende, hun kan enkel gange (spillt yatzy....), og kan klokka med visere, og litt med digital. Med visere kan hun det så godt at hun kan si: nå er klokka fem på halv fem, jeg skal hentes klokka kvart på fem og da er det 20 minutter til jeg skal hentes.

Så da er mitt spørsmål: er det skolens ansvar å sørge for at hun får jobbet med de tingene som er utfordrende for henne pedagogisk, eller er det nok at hun trives på skolen og får repetert alt det hun kan og samtidig lærer seg nye ting hjemme? (hun lærer seg selv, og spør oss, og vi legger tilrette f.eks. nå ved å kjøpe en bok til henne med blokkbokstaver siden hun har lært å lese).

[Gjest Montessorimamma]

Nettopp derfor har vi valgt Montessoriskole for våre barn. Her er tilpasset opplæring et grunnprinsipp i pedagogikken, og hele opplegget legges rundt dette. Jeg er selv utdannet lærer og har jobbet i offentlig skole (selv om jeg ikke lenger jobber som lærer) og i mine øyne er det så os si umulig å lykkes med tilpasset opplæring uten at det gjøres større grep.

[PieLill]

Jeg skjønner ikke helt hvordan de skal klare å lage 100%tilpasset opplæring uten å ha maks 6 elever per lærer i småtrinnet. Noen barn er svært selvgående, andre må man sitte med for å få dem til å gjøre noe som helst. Noen har kommet langt i et fag, andre ikke.

Det som er viktig å huske med de som har kommet langt i et fag f.eks. de som er tidlig ute med å lese er at de kan ha enkelte hull, f.eks. riming. (Som tydeligvis ikke er noe problem for din datter.) Om man bare kjører dem frem uten å sikre seg at de har fått med seg alt kan det bli veldig vanskelig å fylle hullene siden. Slik sett er det en fordel at de følger den "vanlige" undervisningen slik at man vet de får med seg alt.

Individuell opplæring er et skrivebordsideal laget av folk som ikke har tilbrakt mye tid i nærheten av et kateter.

Om hun trives og gjør seg flid med skolearbeidet kan det kanskje være en idé å se ting litt an.

Jeg har for øvrig irritert meg over mattebøker jeg synes er ustrukturerte og svinser innom for mye forskjellig uten å gå i dybden. På den ene siden er det kronestykker, på den neste en enkelt tallinje, så kommer et par sider med mønster. Og det er aldri to streker under svarene. Og envindelig med tegneoppgaver, som ikke hjelper på matteferdighetene et fnugg, men tar mer tid enn den egentlige matten.

Typisk for matte er at forståelsen er den ene siden av saken, regnetrening den andre. Der trengs det kvantum både for de som strever og ikke minst de som tar det lett

mvh.

[Gjest relativt fersk lærer]

Nettopp derfor har vi valgt Montessoriskole for våre barn. Her er tilpasset opplæring et grunnprinsipp i pedagogikken, og hele opplegget legges rundt dette. Jeg er selv utdannet lærer og har jobbet i offentlig skole (selv om jeg ikke lenger jobber som lærer) og i mine øyne er det så os si umulig å lykkes med tilpasset opplæring uten at det gjøres større grep.

Hei. Jeg er svært interessert i hvordan dette gjøres på skolen deres. Har det noen overføringsverdi til den offentlige skolen? Jeg jobber og jobber til sene kvelder hver eneste dag for å forsøke å møte elevene mine. Har ukeprøver en gang i uka, for å kartlegge hvor den enkelte står, og tilpasser arbeidsplaner for elevene hver uke. Men jeg må innrømme at jeg synes det er skikkelig vanskelig når jeg er alene med dem så mye. Jeg føler jeg blir dratt i alle retninger, og vet snart ikke om jeg hæler dette mer. Så om du har noen tips til meg, ville jeg blitt veldig takknemlig.

Mvh

[Gjest midia]

Hei. Jeg er svært interessert i hvordan dette gjøres på skolen deres. Har det noen overføringsverdi til den offentlige skolen? Jeg jobber og jobber til sene kvelder hver eneste dag for å forsøke å møte elevene mine. Har ukeprøver en gang i uka, for å kartlegge hvor den enkelte står, og tilpasser arbeidsplaner for elevene hver uke. Men jeg må innrømme at jeg synes det er skikkelig vanskelig når jeg er alene med dem så mye. Jeg føler jeg blir dratt i alle retninger, og vet snart ikke om jeg hæler dette mer. Så om du har noen tips til meg, ville jeg blitt veldig takknemlig.

Mvh

Hvis du etter så kort tid spør deg selv om du hæler dette mer så tror jeg ikke lærer er det rette yrket for deg.

Husk! Det at du er oppgitt og lei smitter over på barna.

[Gjest Montessorimamma]

Hei. Jeg er svært interessert i hvordan dette gjøres på skolen deres. Har det noen overføringsverdi til den offentlige skolen? Jeg jobber og jobber til sene kvelder hver eneste dag for å forsøke å møte elevene mine. Har ukeprøver en gang i uka, for å kartlegge hvor den enkelte står, og tilpasser arbeidsplaner for elevene hver uke. Men jeg må innrømme at jeg synes det er skikkelig vanskelig når jeg er alene med dem så mye. Jeg føler jeg blir dratt i alle retninger, og vet snart ikke om jeg hæler dette mer. Så om du har noen tips til meg, ville jeg blitt veldig takknemlig.

Mvh

Om overføringsverdi til den offentlige skole; L'97 og begrepet "tilpasset opplæring" har hentet mye fra Montessoripedagogikken, men problemet er at når så mye "gammel" tankegang (timeinndeling, faginndeling osv)overføres samtidig som man innfører noe nytt, blir det bare halvveis...

Strukturelle endringer må derfor til (i mine øyne). Montessoriskolene har ikke 45 min timer og deretter pauser, de har lange arbeidsøkter og lengre pauser, f.eks arbeidsøkt fra 08:30 til 11:30 (deretter mat, og 1 time pause ute). Alle teorifag er lagt til formiddagen, da ungene er mest opplagte, etter pausen er det igjen en arbeidsøkt med musikk, gym, kunst og håndverk etc.

Læreren underviser ikke klassen, men forbereder klasserommet / læringsmaterialet. Introduserer materialet for elever (en og en, eller flere sammen), og elevene får tilgang til å fordype seg i alt materiell som er introdusert av lærer. De velger altså selv hvilket materiell de skal jobbe med. Lærerene observerer og registrerer hva de ulike elevene har jobbet med og mestret.

Et fint og estetisk klasserom og læringsmateriell er viktig i Montessoriped. Det finnes bare et stykk av hvert materiell, dvs ingen lærebøker i tradisjonell forstand (men det finnes til gjengjeld mye inspirerende materiell til hvert fag/tema).

Klasserommet er veldig strukturert, oppdelt i fagseksjoner, hvor materiellet ligger i en bestemt rekkefølge. Barnet ser hvor det har vært, er og hvor det etter hvert skal.

Klassene er aldersblandet, slik at elevene får oppleve å være både minst og størst i en gruppe (se opp til, og være i stand til å hjelpe dem som er mindre).

Mer info finner du på Montessoriskolene's websider; www.montessori.no

[Gjest relativt ny lærer]

Hvis du etter så kort tid spør deg selv om du hæler dette mer så tror jeg ikke lærer er det rette yrket for deg.

Husk! Det at du er oppgitt og lei smitter over på barna.

Hmmmm.....litt drøyt å trekke den slutningen, synes jeg. Jeg har jobbet i skolen i 5 år, og vi er en gruppe lærere på skolen vår som lurer på hvordan vi skal klare å møte de stadig større kravene, samtidig som ressursene skrumper inn. Da jeg startet i skolen var det to pedagoger i 1.klasse når elevgruppa gikk over 18 elever. Dette taket fjernet den gamle regjeringen. Nå er læreren på vår skole alene om ansvaret for 25 elever på 1.trinn. Forsvarlig?.

Skal vi ikke få lov til å komme med hjertesukk uten at vi anses som umotiverte og udugelige i jobben? Jeg gleder meg til hver eneste dag på jobb, og elsker alle barna mine. Jeg brenner for fagene mine og er enig i målet om tilpasset opplæring. Men jeg, og de lærerne jeg kjenner, undrer oss over hvordan vi på best mulig måte skal nå dette målet.

Nå har jeg gått ned i 80 % jobb for å få redusert undervisning,....men den reduserte tiden bruker jeg visst fort på for- og etterarbeid, så jeg jobber visst 100 % og får betalt for 80%. Dette til informasjon, og ikke som en klage. Nok en gang: jeg stortrives med jobben min. Jeg kan ikke tenke meg en jobb som er mer givende enn å jobbe med lærevillige og nysgjerrige små barn som gir så utrolig mye av seg selv.

Mvh

[Gjest relativt ny lærer]

Om overføringsverdi til den offentlige skole; L'97 og begrepet "tilpasset opplæring" har hentet mye fra Montessoripedagogikken, men problemet er at når så mye "gammel" tankegang (timeinndeling, faginndeling osv)overføres samtidig som man innfører noe nytt, blir det bare halvveis...

Strukturelle endringer må derfor til (i mine øyne). Montessoriskolene har ikke 45 min timer og deretter pauser, de har lange arbeidsøkter og lengre pauser, f.eks arbeidsøkt fra 08:30 til 11:30 (deretter mat, og 1 time pause ute). Alle teorifag er lagt til formiddagen, da ungene er mest opplagte, etter pausen er det igjen en arbeidsøkt med musikk, gym, kunst og håndverk etc.

Læreren underviser ikke klassen, men forbereder klasserommet / læringsmaterialet. Introduserer materialet for elever (en og en, eller flere sammen), og elevene får tilgang til å fordype seg i alt materiell som er introdusert av lærer. De velger altså selv hvilket materiell de skal jobbe med. Lærerene observerer og registrerer hva de ulike elevene har jobbet med og mestret.

Et fint og estetisk klasserom og læringsmateriell er viktig i Montessoriped. Det finnes bare et stykk av hvert materiell, dvs ingen lærebøker i tradisjonell forstand (men det finnes til gjengjeld mye inspirerende materiell til hvert fag/tema).

Klasserommet er veldig strukturert, oppdelt i fagseksjoner, hvor materiellet ligger i en bestemt rekkefølge. Barnet ser hvor det har vært, er og hvor det etter hvert skal.

Klassene er aldersblandet, slik at elevene får oppleve å være både minst og størst i en gruppe (se opp til, og være i stand til å hjelpe dem som er mindre).

Mer info finner du på Montessoriskolene's websider; www.montessori.no

Takk for svar.

[Gjest Montessorimamma]

Takk for svar.

Et tips: Montessoriutdanning - det er stort behov for montessoripedagoger i Norge...

http://www.mamut.com/homepages/Norway/2/17/montessorinorge/subdet37.htm

[Gjest midia]

Hmmmm.....litt drøyt å trekke den slutningen, synes jeg. Jeg har jobbet i skolen i 5 år, og vi er en gruppe lærere på skolen vår som lurer på hvordan vi skal klare å møte de stadig større kravene, samtidig som ressursene skrumper inn. Da jeg startet i skolen var det to pedagoger i 1.klasse når elevgruppa gikk over 18 elever. Dette taket fjernet den gamle regjeringen. Nå er læreren på vår skole alene om ansvaret for 25 elever på 1.trinn. Forsvarlig?.

Skal vi ikke få lov til å komme med hjertesukk uten at vi anses som umotiverte og udugelige i jobben? Jeg gleder meg til hver eneste dag på jobb, og elsker alle barna mine. Jeg brenner for fagene mine og er enig i målet om tilpasset opplæring. Men jeg, og de lærerne jeg kjenner, undrer oss over hvordan vi på best mulig måte skal nå dette målet.

Nå har jeg gått ned i 80 % jobb for å få redusert undervisning,....men den reduserte tiden bruker jeg visst fort på for- og etterarbeid, så jeg jobber visst 100 % og får betalt for 80%. Dette til informasjon, og ikke som en klage. Nok en gang: jeg stortrives med jobben min. Jeg kan ikke tenke meg en jobb som er mer givende enn å jobbe med lærevillige og nysgjerrige små barn som gir så utrolig mye av seg selv.

Mvh

En på 25 elever i første klasse er vel overdrevent vel?

Det skal vel være to?

Jobber selv på skole.

[Gjest relativt ny lærer]

En på 25 elever i første klasse er vel overdrevent vel?

Det skal vel være to?

Jobber selv på skole.

Da vet du vel også at det gamle taket på 18 er opphevet? Hun har assistent inne mye av tiden, men assistenten har jo ikke for- og etterarbeid, så alt ansvaret ligger på læreren. Så jo, dette er tilfellet.....

[Gjest togli]

Selv om barnet kan mye av de de jobber med på skolen, kan det allikevel være at ting må jobbes mer grundig med. Min tredjeklassing kunne lese fra treårsalderen og leste tykke bøker ved skolestart. Likevel ser jeg at hun trengte jobbing med bokstavene. Hun hadde f.eks. lagt seg til en vane ved å begynne på feil sted på bokstaven når hun skulle skrive. Når hun nå har begynt med løkkeskrift, skjønner hun endelig hvorfor man _skal_ begynne et bestemt sted på bokstaven.

Forøvrig er det viktig at foreldrene spør læreren hva som evt blir gjort i forhold til tilpasset opplæring, også hos de elevene som er tidlig ute. Det kan være lett for læreren å "glemme" disse... Noen ting bør skje i fellesskap i klassen (f.eks. grundig innlæring av ny bokstav), men de individuelle oppgavene kan i større grad differensieres etter elevens nivå.

[Gjest lillemyr]

Nei. som en lenger ned skrev, skrivebordsfrase. Min gutt går i 1. klasse, de er 22 i hans klasse, 18 i parallellklassen. Pga små ressurser deler de disse 40 eleven i 3 grupper en - 1- ettermiddag pr. uke, les ca 2 timer. I sommer fikk vi info fra skolen om at de kom til å dele inn i tre grupper store deler av uka. Praksis blir noe helt annet.Litt assistenthjelp er det innimellom, ufaglært.

Min sønn kan alle bokstaver, store og små, telle til hundre og mer, enkel addisjon, og skriver epost selv! Staver ubehjelpelig, men knotrer seg fram, og holder på å knekke lesekoden. kan lese noen ord.

Han får selvfølgelig ikke noe tilpasset opplæring, de har lært 3 bokstaver hittil. Og har begynt med 2-tallet. Det er egentlig til å gråte over, men slik er den norske enhetsskolen - for lite ressurser, og det som er av spespedressurser blir tildelt de med problemer.

Og denne fargelegginga i matematikken, har ei i 4.klasse, det er jo rene torturen, sinnsykt.

Trøsten er at vi har flinke og velfungerrende unger som klarer seg uansett, men det er jo sørgelig å se at læringspotensialet til 6-7-åringer på ingen måte blir utnyttet i skolen.

Så lesing, regning, snakke litt engelsk med dem og følge opp leksene, ha atlas og barneleksikon tilgjengelig, samt en god pc, alt dette i hjemmet styrker barnas læring. For en må bare ikke lene seg tilbake og overlate det til skolen, læreren makter det ikke med så lite ressurser - det er skremmende at det er 1 lærer på 22 svært varierende 5- og 6-åringer, altså at de er på veldig forskjellig nivå sosialt og faglig.

Jeg støtter enhetsskoletanken, og er for et samfunn der det ikke er så store ulikheter. Men jeg er forbannet, virkelig kjempeforbannet, på feks fristilling av antall pedagoger på førsteklassinger, Clemet 2003, det står at dette ikke skal brukes som sparetiltak - men det er jo selvfølgelig det som blir resultatet.

[Maggi]

Selv om barnet kan mye av de de jobber med på skolen, kan det allikevel være at ting må jobbes mer grundig med. Min tredjeklassing kunne lese fra treårsalderen og leste tykke bøker ved skolestart. Likevel ser jeg at hun trengte jobbing med bokstavene. Hun hadde f.eks. lagt seg til en vane ved å begynne på feil sted på bokstaven når hun skulle skrive. Når hun nå har begynt med løkkeskrift, skjønner hun endelig hvorfor man _skal_ begynne et bestemt sted på bokstaven.

Forøvrig er det viktig at foreldrene spør læreren hva som evt blir gjort i forhold til tilpasset opplæring, også hos de elevene som er tidlig ute. Det kan være lett for læreren å "glemme" disse... Noen ting bør skje i fellesskap i klassen (f.eks. grundig innlæring av ny bokstav), men de individuelle oppgavene kan i større grad differensieres etter elevens nivå.

Godt svar! Jeg tror det er mye som er en del av læringen, men som ikke gjelder bokstaver og tall.

[Gjest togli]

Godt svar! Jeg tror det er mye som er en del av læringen, men som ikke gjelder bokstaver og tall.

Takk :-)

[frosken]

Fullt ut tilpasset opplæring for alle er i praksis stort sett en illusjon og ikke realitet.

Men når det gjelder din konkrete beskrivelse av opplegget i klassen til din datter, så er jeg ikke så sikker på at du fullt ut har innsikt i hva de driver med på skolen. De vektlegger tydeligvis et opplegg rundt grunnleggende begrepsopplæring, og selv om hun kan de tingene du skisserer så tror jeg ikke du skal anta at hun ikke har utbytte av denne type pedagogikk som handler om mye mer enn f.eks. bokstaven "O".

Hun høres ikke ut til å ligge så mye lenger fremme enn jenter ofte gjør i 1. klasse så forhåpentligvis er det flere andre jenter på samme nivå .

Vær litt tålmodig med skolen og fortsett med å stimulere hjemme i tillegg :-)

[PieLill]

Hvis du etter så kort tid spør deg selv om du hæler dette mer så tror jeg ikke lærer er det rette yrket for deg.

Husk! Det at du er oppgitt og lei smitter over på barna.

Nå var du vel rask på avtrekkeren.

Det er et problem, spesielt i den offentlige skolen, at hver gang det kommer en ny statsråd begynner de å revlusjonere hele skoleverket etter sitt eget hode uten å spørre hverken lærere, elever eller foreldre. Ofte også uten å tilføre nevneverdige resurser for forandringene. Kanskje mest for å komme i historiebøkene selv.

At en nyutdannet lærer kan føle seg uttilstrekkelig er ikke å undres på.

Vi har til gode å se en statsråd som i stedet for å hive ut babyen med badevannet ser på den mønsterplanen som allerede finnes og lager gode systemer for kontinuerlig forbedring og rom for et mangfold av metoder og løsninger.

Lærere er som alle andre forskjellige og må ha gis muligheter til å i større grad legge opp undervisningen i forhold til det som kjennes natrulig for dem. Skoler, offentlige og private bør ha større frihet til å velge sine undervisningsmetoder. Få får lærere shoppe skoler de føler seg hjemme i. Det samme bør elvene få gjøre.

Individuelt tilpasset opplæring er en utopi med 18 førsteklassinger på bare en lærer. Jeg er sjelglad jeg ikke er lærer i dagens skolesystem.

mvh

[PieLill]

Om overføringsverdi til den offentlige skole; L'97 og begrepet "tilpasset opplæring" har hentet mye fra Montessoripedagogikken, men problemet er at når så mye "gammel" tankegang (timeinndeling, faginndeling osv)overføres samtidig som man innfører noe nytt, blir det bare halvveis...

Strukturelle endringer må derfor til (i mine øyne). Montessoriskolene har ikke 45 min timer og deretter pauser, de har lange arbeidsøkter og lengre pauser, f.eks arbeidsøkt fra 08:30 til 11:30 (deretter mat, og 1 time pause ute). Alle teorifag er lagt til formiddagen, da ungene er mest opplagte, etter pausen er det igjen en arbeidsøkt med musikk, gym, kunst og håndverk etc.

Læreren underviser ikke klassen, men forbereder klasserommet / læringsmaterialet. Introduserer materialet for elever (en og en, eller flere sammen), og elevene får tilgang til å fordype seg i alt materiell som er introdusert av lærer. De velger altså selv hvilket materiell de skal jobbe med. Lærerene observerer og registrerer hva de ulike elevene har jobbet med og mestret.

Et fint og estetisk klasserom og læringsmateriell er viktig i Montessoriped. Det finnes bare et stykk av hvert materiell, dvs ingen lærebøker i tradisjonell forstand (men det finnes til gjengjeld mye inspirerende materiell til hvert fag/tema).

Klasserommet er veldig strukturert, oppdelt i fagseksjoner, hvor materiellet ligger i en bestemt rekkefølge. Barnet ser hvor det har vært, er og hvor det etter hvert skal.

Klassene er aldersblandet, slik at elevene får oppleve å være både minst og størst i en gruppe (se opp til, og være i stand til å hjelpe dem som er mindre).

Mer info finner du på Montessoriskolene's websider; www.montessori.no

Tror denne pedagogikken er et bra supliment til den tradisjonelle skolen. Selv ville jeg ikke lært stort om jeg hadde gått på en slik skole. Tror ikke det hadde funket noe særlig for mine barn heller.

God gammeldags kateterundervisning var perfekt for meg.

mvh

[PieLill]

Nei. som en lenger ned skrev, skrivebordsfrase. Min gutt går i 1. klasse, de er 22 i hans klasse, 18 i parallellklassen. Pga små ressurser deler de disse 40 eleven i 3 grupper en - 1- ettermiddag pr. uke, les ca 2 timer. I sommer fikk vi info fra skolen om at de kom til å dele inn i tre grupper store deler av uka. Praksis blir noe helt annet.Litt assistenthjelp er det innimellom, ufaglært.

Min sønn kan alle bokstaver, store og små, telle til hundre og mer, enkel addisjon, og skriver epost selv! Staver ubehjelpelig, men knotrer seg fram, og holder på å knekke lesekoden. kan lese noen ord.

Han får selvfølgelig ikke noe tilpasset opplæring, de har lært 3 bokstaver hittil. Og har begynt med 2-tallet. Det er egentlig til å gråte over, men slik er den norske enhetsskolen - for lite ressurser, og det som er av spespedressurser blir tildelt de med problemer.

Og denne fargelegginga i matematikken, har ei i 4.klasse, det er jo rene torturen, sinnsykt.

Trøsten er at vi har flinke og velfungerrende unger som klarer seg uansett, men det er jo sørgelig å se at læringspotensialet til 6-7-åringer på ingen måte blir utnyttet i skolen.

Så lesing, regning, snakke litt engelsk med dem og følge opp leksene, ha atlas og barneleksikon tilgjengelig, samt en god pc, alt dette i hjemmet styrker barnas læring. For en må bare ikke lene seg tilbake og overlate det til skolen, læreren makter det ikke med så lite ressurser - det er skremmende at det er 1 lærer på 22 svært varierende 5- og 6-åringer, altså at de er på veldig forskjellig nivå sosialt og faglig.

Jeg støtter enhetsskoletanken, og er for et samfunn der det ikke er så store ulikheter. Men jeg er forbannet, virkelig kjempeforbannet, på feks fristilling av antall pedagoger på førsteklassinger, Clemet 2003, det står at dette ikke skal brukes som sparetiltak - men det er jo selvfølgelig det som blir resultatet.

"Og denne fargelegginga i matematikken, har ei i 4.klasse, det er jo rene torturen, sinnsykt."

Så enig, så enig.

Ungene fargelegger til de er grønne og blå uten at det har noen faglig verdi over hodet. Men de lærer ikke å føre i det hele tatt. Ikke to streker under svaret en gang.

En av våre hater å fargelegge. Vi ble kort og godt enig med læreren om at vi fargela for barnet. Hver gang det kom en fargeleggings-oppgave stoppe den matte-elskende ungen helt opp. Vi sa rett ut til barnet av vi fargela fordi dette ikke hadde noe som helst med det som skulle læres å gjøre.

mvh

[Gjest labb og line]

Tror denne pedagogikken er et bra supliment til den tradisjonelle skolen. Selv ville jeg ikke lært stort om jeg hadde gått på en slik skole. Tror ikke det hadde funket noe særlig for mine barn heller.

God gammeldags kateterundervisning var perfekt for meg.

mvh

Det hadde vært interessant å vite hvilket utdanning, yrke og arbeidsoppgaver du har i dag... jeg vet at alle har ulike læringsstiler, men jeg må innrømme at jeg tror at gammeldags kateterundervisning må drepe alt som heter selvstendighet, kreativitet, ansvarsfølelse etc. Kateterundervisning er jo vanvittig passiviserende.