Ikke invitert i fødselsdag

[Gjest Anonym for anledningen]

Nå er jeg skikkelige irritert over dustete foreldre.

Min fireåring, som går på en småbarnsavdeling med 12 barn fra 1 til 5 år, ble ikke invitert i fødselsdag til en femåring i barnehagen. De er to jenter på fem (hvorav en av dem som inviterte), to gutter på fire og mindre barn på avdelingen. Min eldstejente på seks gikk på denne avdelingen før hun begynte på skolen i høst. Disse foreldre klarer altså å invitere min datter pluss alle de andre barna på tre år og oppover utenom min sønn på fire. Når da min sønn ringer bestekompisen, som er den andre gutten på fire på avdelingen, for å få besøk av ham mens søsteren skal i fødselsdag, så skal selvfølgelig bestekompisen også i fødselsdag! Da så jeg tårene sprengte bak øyelokkene! Som jeg kokte! Selv er jeg og har alltid vært svært nøye ved utvelgelse av hvem som inviteres, nettopp fordi dette kan såre andre barn veldig!

*Stønner over uomtenksomme foreldre*

[grot]

Skjønner godt at gutten din er lei seg:-( Slikt gjør man bare ikke mot småbarn.

Denne jenta står selvsagt fritt til bare å invitere jenter, bare invitere de på samme alder eller velge ut noen få etter andre kriteriert. Men jeg synest i hvertfall at inviterer man ikke alle i en gruppe/klasse, så holder man seg godt under halvparten. Da unngår man at et lite flertall skal føle seg ekskludert.

Å utelate en er rett og slett utilgivelig. Skjønner ikke hvordan voksne mennesker tenker (eller ikke tenker) noen ganger...

[Gjest M.Angelica]

Oi! Det var da dårlig gjort. Sikker på det ikke bare er en glipp??

Kanskje du kunne ha tatt det opp med b.hg? Vi oppfordrer iallfall hos oss at alle skal be feks kun jentene, eller alle på gruppa. Sånn at ingen blir satt utenfor..

-

Helt ot; en småbarnsavdeling er vel en avdeling med barn fra 0-3 år. Ikke barn opp til fem år...(?) =)

[Gjest Anonym for anledningen]

Oi! Det var da dårlig gjort. Sikker på det ikke bare er en glipp??

Kanskje du kunne ha tatt det opp med b.hg? Vi oppfordrer iallfall hos oss at alle skal be feks kun jentene, eller alle på gruppa. Sånn at ingen blir satt utenfor..

-

Helt ot; en småbarnsavdeling er vel en avdeling med barn fra 0-3 år. Ikke barn opp til fem år...(?) =)

Ingen glipp. Jeg ringte faktisk for å forsikre meg om det ikke var en glipp etter selskapet, for storebroren hennes, som lekte mye med gutten min da han gikk på samme avdeling inntil han begynte på skolen i høst (puh, henger du enda med..?!), lurte veldig på hvor gutten min var ved henting. Da trodde jeg ærlig talt at det var en glipp, og ringte og spurte på bakgrunn av storebrors spørsmål ved henting. Men det var ingen glipp. Hun sa det var et jenteselskap. Da nevnte jeg at kompisen hadde vært der, og at gutten min ble lei seg. Men jeg sa at det var greit nok, de valgte selv osv, og ville bare forsikre meg om at det ikke var en glipp. Tror hun ble litt flau, ja. Og jeg vet dette ikke er første gang. Sist rammet det en annen jente som er svært populær, så jeg tar det ikke på kontoen over at gutten min ikke er godt likt. Men jeg håper jo at telefonen gir dem foranledning til å tenke seg bedre om neste gang! Men unødvendig å utelate bare en med så få store barn på en avdeling! De har ikke mange venner på en slik avdeling, og da er det få å lene seg på i slike situasjoner.

Det er en søskenavdeling, ikke en småbarnsavdeling. For opprørt til å tenke klart. ;o)

[kakki1365380609]

Stakkars gutten din. Får tårer i øynene her jeg sitter.

[Gjest Anonym for anledningen]

Skjønner godt at gutten din er lei seg:-( Slikt gjør man bare ikke mot småbarn.

Denne jenta står selvsagt fritt til bare å invitere jenter, bare invitere de på samme alder eller velge ut noen få etter andre kriteriert. Men jeg synest i hvertfall at inviterer man ikke alle i en gruppe/klasse, så holder man seg godt under halvparten. Da unngår man at et lite flertall skal føle seg ekskludert.

Å utelate en er rett og slett utilgivelig. Skjønner ikke hvordan voksne mennesker tenker (eller ikke tenker) noen ganger...

Nei, noen ganger har de voksne hodet under armen og armet i bind. Ja, ja. Gutten min er en robust, selvstendig gutt som reagerte der og da, men han fester seg lite ved dette når først skuffelsen er svelget. Og de har jo ikke vondt av et par slike opplevelser, og vi var også flinke til å avlede. Det er jeg som har det vondest!

[Gjest M.Angelica]

Ingen glipp. Jeg ringte faktisk for å forsikre meg om det ikke var en glipp etter selskapet, for storebroren hennes, som lekte mye med gutten min da han gikk på samme avdeling inntil han begynte på skolen i høst (puh, henger du enda med..?!), lurte veldig på hvor gutten min var ved henting. Da trodde jeg ærlig talt at det var en glipp, og ringte og spurte på bakgrunn av storebrors spørsmål ved henting. Men det var ingen glipp. Hun sa det var et jenteselskap. Da nevnte jeg at kompisen hadde vært der, og at gutten min ble lei seg. Men jeg sa at det var greit nok, de valgte selv osv, og ville bare forsikre meg om at det ikke var en glipp. Tror hun ble litt flau, ja. Og jeg vet dette ikke er første gang. Sist rammet det en annen jente som er svært populær, så jeg tar det ikke på kontoen over at gutten min ikke er godt likt. Men jeg håper jo at telefonen gir dem foranledning til å tenke seg bedre om neste gang! Men unødvendig å utelate bare en med så få store barn på en avdeling! De har ikke mange venner på en slik avdeling, og da er det få å lene seg på i slike situasjoner.

Det er en søskenavdeling, ikke en småbarnsavdeling. For opprørt til å tenke klart. ;o)

Uff..for noen folk!

Skjønner godt du ble lei deg! (Ikke minst at sønnen din ble det)

Blir så provosert av sånne ting! *sint*

[Gjest Anonym for anledningen]

Stakkars gutten din. Får tårer i øynene her jeg sitter.

Takk, hyggelig med et par sympatitårer. ;o)

Han fikk lov til å sitte i flere timer i sammenheng og spille dataspill (Wallace & Grommit), så han tenkte ikke mye over det i dag når først skuffelsen var svelget. Og kompisen kom en tur over før fødselsdagen fordi mamma`n skjønte hvor frustert jeg var, så han har hatt en fin dag. Håper at det ikke snakkes for mye om selskapet i barnehagen på mandag.

[Gjest Anonym for anledningen]

Uff..for noen folk!

Skjønner godt du ble lei deg! (Ikke minst at sønnen din ble det)

Blir så provosert av sånne ting! *sint*

Takk, det er godt å høre at andre også reagerer. Ja ja, gutten min skal nok klare seg i livet, robust som han er. Men den gutten er også utrustet med har store, brune, uttrykksfulle øyne som gjør at hjertet mitt blør når de fylles med tårer!

Mvh

[Gjest Anonym for anledningen]

Oi! Det var da dårlig gjort. Sikker på det ikke bare er en glipp??

Kanskje du kunne ha tatt det opp med b.hg? Vi oppfordrer iallfall hos oss at alle skal be feks kun jentene, eller alle på gruppa. Sånn at ingen blir satt utenfor..

-

Helt ot; en småbarnsavdeling er vel en avdeling med barn fra 0-3 år. Ikke barn opp til fem år...(?) =)

Og det oppfordres i barnehagen til å invitere slik du skriver, alle i en viss alder eller etter kjønn. Men her har altså foreldrene ikke brydd seg om den anbefalingen. Og jeg vet at pappa har vært der når det er tatt opp.

Jeg nevner nok dette til pedagogisk leder på mandag, slik at de kan styre samtalen bort fra selskapet dersom det er mulig/nødvendig. Barnehagen er veldig flinke til å inkludere og se det enkelte barn, og jeg pleier å få skryt for at jeg fokuserer på dette, og at mine barn også gjør det. Det er jo det viktigste. Men likevel dette såre mammahjertet.

Mvh

[Gjest rystet over noen foreldre !]

Dette skjedde oss for noen år siden også.

Beste venninnen hennes ba inn til bursdag, vår datter var den eneste som ikke ble bedt .... de hadde hatt en "klinsj" den dagen bursdagskortene ble skrevet, så bursdagsbarnet hadde bestemt seg for at vår datter ikke skulle bli bedt.

Moren til bursdagsbarnet ringte meg på jobb den dagen de hadde levert ut innbydelsene å fortalte at ikke vår datter var bedt, hun ville ringe for hun ble så irritert på barnehagepersonalet, for de hadde reagert på at vår datter ikke ble bedt.

Den dagen bursdagsselskapet var, gikk jeg og min datter fra barnehagen med tårer i øynene .... alle jentene i kullet snakket om at de skulle i bursdag ..... bare ikke vår ..... det var så vondt ..... både for henne og for meg.

Dette var siste bursdagen noen fikk levere innbydelser i barnehagen.

Jeg fikk vite av et personal som jeg har kontakt med på fritiden, at personalet hadde vært rystet, at det virkelig går an at barn bestemmer så mye.

Når innbydelser skrives her i huset, så er jeg med å velger, slik at vi husker på alle.

Ved vår datters barnebursdag dette året jeg snakker om nå (siste året hun gikk i denne barnehagen), så ba vi bestevenninnen. Og jeg håper foreldrene satt med en flau smak i munnen da innbydelsen kom.

[Gjest midia]

Ja det er fryktelig sårende for barnet å ikke bli invitert,de foreldre som utelater/ekskluderer barn på denne måten skulle hatt et spark bak.

[Gjest Anonym for anledningen]

Dette skjedde oss for noen år siden også.

Beste venninnen hennes ba inn til bursdag, vår datter var den eneste som ikke ble bedt .... de hadde hatt en "klinsj" den dagen bursdagskortene ble skrevet, så bursdagsbarnet hadde bestemt seg for at vår datter ikke skulle bli bedt.

Moren til bursdagsbarnet ringte meg på jobb den dagen de hadde levert ut innbydelsene å fortalte at ikke vår datter var bedt, hun ville ringe for hun ble så irritert på barnehagepersonalet, for de hadde reagert på at vår datter ikke ble bedt.

Den dagen bursdagsselskapet var, gikk jeg og min datter fra barnehagen med tårer i øynene .... alle jentene i kullet snakket om at de skulle i bursdag ..... bare ikke vår ..... det var så vondt ..... både for henne og for meg.

Dette var siste bursdagen noen fikk levere innbydelser i barnehagen.

Jeg fikk vite av et personal som jeg har kontakt med på fritiden, at personalet hadde vært rystet, at det virkelig går an at barn bestemmer så mye.

Når innbydelser skrives her i huset, så er jeg med å velger, slik at vi husker på alle.

Ved vår datters barnebursdag dette året jeg snakker om nå (siste året hun gikk i denne barnehagen), så ba vi bestevenninnen. Og jeg håper foreldrene satt med en flau smak i munnen da innbydelsen kom.

*Rystet langt inn i sjelen*

Og hurra for deg, som inviterte tilbake! At det går an! Men heldig er din datter, som har deg som positiv rollemodell!

Jeg lar barna bestemme i en viss grad, men da innenfor bestemte rammer som ikke vil såre noen. Min sønn ville gjerne ha denne piken som hadde fødselsdag i dag i sin fødselsdag, men ikke den andre femåringen. Da var valget begge eller ingen, nettopp ut fra den begrunnnelsen at den andre ikke skulle bli lei seg. Han valgte da ingen av dem, og inviterte bare bestekompisen i sitt selskap. Det kunne ikke såre noen. Jeg tror det er sunt at barn lærer seg å ta ansvar for å invitere, men at det følger et ansvar med å invitere (og utelate).

Din historie var hakket grovere enn min. Dypest sett er det synd på barna som blir opplært slik, og utfordres så lite til å tenke på andre, leve seg inn i andres situasjon og tenke støre på ting.

[Gjest Anonym for anledningen]

Ja det er fryktelig sårende for barnet å ikke bli invitert,de foreldre som utelater/ekskluderer barn på denne måten skulle hatt et spark bak.

Paradokset er jo at de har en gutt i 1. klasse som jeg år etter år ser er eksludert fra lek med jevnaldrene. Min datter er populær, og jeg lærer henne å inkludere ham. Hun snakker respektfullt om ham, unnskylder ham når han bråker og uroer dem i klassen osv. Men så er det altså dem som selv har minst å "gi" til andre. Ja, det henger jo sammen, jeg ser jo det.

Men ja, jeg tror jeg gjør det: *sparker dem skikkelig hardt i rumpa*

[Gjest slik gjør vi det]

I vår barnehage får man ikke lov å legge ut bursdagsinvitasjoner på de andre barnas hyller (for at ikke noen skal få og andre hyller), sånt må man ordne med privat.

I vårt tilfelle pleier vi ikke invitere barnehagebarna hjem på bursdag - de feirer jo alltid bursdagene i barnehagen med en kake (som foreldrene tar med).

Isteden har vi et venneselskap, der de av barnets jevnaldrende som vi har kontakt med utenfor barnehagen, er invitert.

I tillegg har vi familie-selskap med store og små.

Det holder mer enn nok!

[Gjest Anonym for anledningen]

I vår barnehage får man ikke lov å legge ut bursdagsinvitasjoner på de andre barnas hyller (for at ikke noen skal få og andre hyller), sånt må man ordne med privat.

I vårt tilfelle pleier vi ikke invitere barnehagebarna hjem på bursdag - de feirer jo alltid bursdagene i barnehagen med en kake (som foreldrene tar med).

Isteden har vi et venneselskap, der de av barnets jevnaldrende som vi har kontakt med utenfor barnehagen, er invitert.

I tillegg har vi familie-selskap med store og små.

Det holder mer enn nok!

Den praksisen med å ikke levere ut invitasjoner i barnehagen tror jeg vi har i barnehagen også. I dette tilfellet leverte hun invitasjon privat (tror jeg) for barna i barnehagen, og datteren min fikk sin på skolen. Men det hjelper lite med praksis dersom foreldrene ikke innretter seg etter den.

[fyrlykt]

Det er fort gjort å glippe med invitasjonene og ikke tenke seg alle muligheter hvor noen kan bli såret og føle seg uttafor.

Selv har jeg i en bursdag utelatt ei jente i klassen til min datter fordi jeg rett og slett ikke husket på denne jenta og min datter nevnte henne ikke. (Jeg gremmes fortsatt, to år etterpå!)

I en annen bursdag inviterte vi bare to av tre brødre som alle er skolevenner av mine barn. (Jeg visste ikke det var tre brødre). Heldigvis var moren såpass oppegående at hun ringte hit for å forhøre seg om vi hadde ment å invitere bare to.

Ekkelt å oppdage sånne blemmer men når man ikke kjenner alle i klassen/barnehagen så kan det desverre oppstå.

Skulle ønske vi fikk utdelt lister med barnets navn sammen med foreldrenes navn for alle i klassen sånn at vi slapp sånne glipper.

Det er ofte hektisk også (hos oss i allefall) med å få ut disse inbydelsene som vi har drøyd med altfor lenge, og da er det fort gjort å glemme et barn som ikke tilhører de nærmeste vennene.

[Gjest Anonym for anledningen]

Det er fort gjort å glippe med invitasjonene og ikke tenke seg alle muligheter hvor noen kan bli såret og føle seg uttafor.

Selv har jeg i en bursdag utelatt ei jente i klassen til min datter fordi jeg rett og slett ikke husket på denne jenta og min datter nevnte henne ikke. (Jeg gremmes fortsatt, to år etterpå!)

I en annen bursdag inviterte vi bare to av tre brødre som alle er skolevenner av mine barn. (Jeg visste ikke det var tre brødre). Heldigvis var moren såpass oppegående at hun ringte hit for å forhøre seg om vi hadde ment å invitere bare to.

Ekkelt å oppdage sånne blemmer men når man ikke kjenner alle i klassen/barnehagen så kan det desverre oppstå.

Skulle ønske vi fikk utdelt lister med barnets navn sammen med foreldrenes navn for alle i klassen sånn at vi slapp sånne glipper.

Det er ofte hektisk også (hos oss i allefall) med å få ut disse inbydelsene som vi har drøyd med altfor lenge, og da er det fort gjort å glemme et barn som ikke tilhører de nærmeste vennene.

For all del, glipper kan oppstå, og man kan miste oversikten.

I denne situasjonen er det ikke så uoversiktelig som du beskriver i din klasse. Vi er noen få barn fordelt på noen få alderstrinn i en barnehage, med en håndfull barn som nettopp har begynt på skolen. Vi snakker her i stor grad om søskengrupper, hvor familiene har gått parallelt i noen år. Sånn sett er alle barna kjente for dem som inviterer, og gruppen er ikke stor.

Forøvrig synes jeg det er foreldrenes plikt å vie den type oppmerksomhet i forbindelse med en invitasjon. Det bør ikke være for mange slike misser, for dette betyr veldig mye for det eller de barna som rammes! Men om et uhell er ute, så lar jo det seg som regel reparere ved å vie barnet en viss oppmerksomhet, kanskje ved å invitere det hjem eller noe i den dur. Det ville nok jeg vurdert, men det kommer jo selvsagt an på omstendighetene, da.

Men men, denne familien nyter i alle fall selv godt av at andre (flere enn meg) har den fokus. Jeg har selv insistert på at et av deres barn skulle inviteres i et av mine barns fødselsdag.

Mvh

[oppptimisten]

i har hatt samme dilemma her. jenta vår fyller 6 i oktober og det har vært 2 som har fylt år før hene i 1. klasse. Hun har ikke blitt invitert i bursdag, men jeg har tenkt å late som om jeg ikke vet noe om det og invitere alle jentene i klassen.

Det er bare ikke lov å utelate noen få barn i bursdag når de er så små. Synes det blir helt galt om det bare er noen få barn som ikke blir invitert. Herlighet, hva er det voksne mennesker tenker med når de tillater ungene å utelate bestevennen fordi de har hatt en krangel den dagen??

[PieLill]

Dette skjedde oss for noen år siden også.

Beste venninnen hennes ba inn til bursdag, vår datter var den eneste som ikke ble bedt .... de hadde hatt en "klinsj" den dagen bursdagskortene ble skrevet, så bursdagsbarnet hadde bestemt seg for at vår datter ikke skulle bli bedt.

Moren til bursdagsbarnet ringte meg på jobb den dagen de hadde levert ut innbydelsene å fortalte at ikke vår datter var bedt, hun ville ringe for hun ble så irritert på barnehagepersonalet, for de hadde reagert på at vår datter ikke ble bedt.

Den dagen bursdagsselskapet var, gikk jeg og min datter fra barnehagen med tårer i øynene .... alle jentene i kullet snakket om at de skulle i bursdag ..... bare ikke vår ..... det var så vondt ..... både for henne og for meg.

Dette var siste bursdagen noen fikk levere innbydelser i barnehagen.

Jeg fikk vite av et personal som jeg har kontakt med på fritiden, at personalet hadde vært rystet, at det virkelig går an at barn bestemmer så mye.

Når innbydelser skrives her i huset, så er jeg med å velger, slik at vi husker på alle.

Ved vår datters barnebursdag dette året jeg snakker om nå (siste året hun gikk i denne barnehagen), så ba vi bestevenninnen. Og jeg håper foreldrene satt med en flau smak i munnen da innbydelsen kom.

Helt ufattelig...

Flått at dere ikke tok hevn.

mvh