Er barnet mitt FOR tillitsfullt?

[Gjest betasuppe]

Hei!

Jeg har en datter på 14 måneder. Hun er sosial, leker gjerne med andre barn, men trenger også mammas nærhet og trøst:)

Hun har aldri hatt noen fase hvor hun er skeptisk til nye mennesker, tvert imot. Hun lar hvem som helst holde henne.

Er vi på lekeplassen, går hun gjerne bort til andre mødre og vil sitte på fanget o.l. Hun blir imidlertid ikke sittende lenge, men vil liksom "hilse på". Senest i går på bakeriet gikk hun bort til en mannlig kunde og strakk opp armene akkurat som hun sa "løft meg opp". Han kommenterte også hvor tillitsfull hun er.

Er dette vanlig? Jeg er jo glad for at hun tydeligvis er en trygg jente, men jeg tenker at hun burde jo vise LITT skepsis?

Hun virker litt småredd for hunder (iallfall når de bjeffer) og hun begynte å gråte en gang en høne kom litt for nærme henne:), så hun har iallfall EVNEN til å være redd også...

Noen kommentarer? Er dette vanlig?

[laban]

Så lenge det er dere foreldrene hun kommer til når hun f.eks. har slått seg eller trenger trøst av andre grunner, synes jeg ikke du skal bekymre deg. Dette er noe som går i perioder, og dere kan få en fase senere hvor hun virker mere knyttet til bare dere.

Hun er liten ennå, dette trenger ikke bety at hun vil være overdrevent tillitsfull og "ufornuftig" når hun blir eldre.

Barn som er veldig kontaktsøkende, trenger ofte litt veiledning når det gjelder å leke med andre barn, slik at de ikke "overkjører" barn som trenger litt mer tid på seg. Dette kan du ha i bakhodet når hun blir litt større og skal lære sosiale spilleregler. Men det kan også hende det går seg til helt av seg selv.

Du får være glad hun ikke er stikk motsatt - den klengete, overengstelige typen :-)

[Glimtipper]

Jeg var slik når jeg var liten og det varte ganske lenge. Kan huske at jeg spurte om å få sitte på fanget til fremmede voksne da jeg var rundt fem år.

Mamma måtte tidlig instruere meg i hvordan jeg skulle oppføre meg for å være trygg (ikke bli med mennesker hjem, ikke ta i mot is/godteri). Men nå er jeg helt normal, om ikke sosial og trygg på mennesker. Og det er jo bare positivt

Jenta di må få veiledning av deg når hun blir gammel nok, men bortsett fra det tror jeg du bare skal være glad til

[PieLill]

Dette høres ut til å være helt innenfor normalspekteret. Hun er trygg og fornøyd og tror hele verden er laget for hennes velbefinnende.

Det kan vare lenge og det kan forandre seg. Det er stort sett bare fordeler med det.

mvh

[Gjest jubba]

Så lenge det er dere foreldrene hun kommer til når hun f.eks. har slått seg eller trenger trøst av andre grunner, synes jeg ikke du skal bekymre deg. Dette er noe som går i perioder, og dere kan få en fase senere hvor hun virker mere knyttet til bare dere.

Hun er liten ennå, dette trenger ikke bety at hun vil være overdrevent tillitsfull og "ufornuftig" når hun blir eldre.

Barn som er veldig kontaktsøkende, trenger ofte litt veiledning når det gjelder å leke med andre barn, slik at de ikke "overkjører" barn som trenger litt mer tid på seg. Dette kan du ha i bakhodet når hun blir litt større og skal lære sosiale spilleregler. Men det kan også hende det går seg til helt av seg selv.

Du får være glad hun ikke er stikk motsatt - den klengete, overengstelige typen :-)

Min 3-åring har vært slik hele tiden! var ganske deilig da han var baby, for vi kunne ta han med overalt, og han smilte og lo uansett hvem som kom og holdt han... men minstejanta er langtfra slik...hihi.

Det viktige er nok å lære dem at de ikke skal stole fullt og helt på fremmende mennesker. Ikke ta imot godteri eller bli med dem noe sted uten at barnet har avtalt det med mamma først...

nyt at barnet ditt er fortrolig du