Antidepressiver kontra angstmedisiner

[Arguineguin1365380859]

Jeg er en av dem som er avhengig av medisiner for å fungere normalt i hverdagen.Har prøvd nesten alle typer antidepressiver, men får bivirkninger av alle, fra ekstrem kløe til høyt blodtrykk.Har aldri hatt disse symptomene før.Har prøvd andre medikamenter med utrolig bra virknig.Problemet i Norge er hele tiden vanedannende.Men er ikke alle medisiner vanedannende dersom man må ha dem for å fungere?en diabetiker må ha insulin hele livet for å fungere, hvorfor kan ikke pas. med angst få samme mulighet?Jeg vet jo at noen leger vektlegger livskvalitet også hos psyk.pasienter, og alternativet kan være uføretrygd, noe som aldri er diskutert i forhold til min sykdom.Har hatt flere perioder, brukt medisiner i ca. 10 år.Innleggelser og samtaler fører ikke fram fordi jeg aldri får respons på mitt syn.Er nå i studiesituasjon og fungerer pga at en lege er villig til å følge meg opp i bruk av angsmedisiner.Hvorfor skal dette være så vanskelig?Jeg fungerer svært bra nå ,men regelverket i Norge sier jo at det skal jeg ikke få lov til.Hilsen kvinne 47 år

[Orio]

Med angstmedisiner går jeg ut fra at du mener ting som sobril, vival etc?

Problemet med vanedannende medisiner er at kroppen venner seg til dem, du vil etter hvert trenge stadig høyere dose for å få effekt, til slutt får du ingen effekt. Du kan også få "falsk" angst, dvs det du opplever som angst er kroppens reaksjon på at medisinene er i ferd med å gå ut av blodet.

[frosken]

Hva slags regelverk er det du henviser til?

Det finnes vel ikke noe regelverk som umuliggjør bruk av f.eks. benzodiazepamer dersom dette er den beste løsningen. Poenget er vel heller at dette sjelden er den beste løsningen, men unntak finnes selvfølgelig.

[Jeg er en annen]

Jeg tror du har et poeng mht. at vibben på dette området i Norge kan være vel puritansk. Det verste eksemplet på dette har man vel innenfor smertelindring, men her tror jeg ting har blitt bedre den siste tida.

Samtidig foreligger det en fare for avhengighet ved bruk av disse medikamentene, og her har legen et ansvar for å sette grenser. "Problemet" med disse medisinene er at de kan gi eufori (lykkefølelse) i større eller mindre grad, noe som gjør disponerte mennesker mye mer tilbøyelig for misbruk -- i motsetning til lykkepiller, som faktisk ikke gir noen lykkefølelse.

[frosken]

Jeg tror du har et poeng mht. at vibben på dette området i Norge kan være vel puritansk. Det verste eksemplet på dette har man vel innenfor smertelindring, men her tror jeg ting har blitt bedre den siste tida.

Samtidig foreligger det en fare for avhengighet ved bruk av disse medikamentene, og her har legen et ansvar for å sette grenser. "Problemet" med disse medisinene er at de kan gi eufori (lykkefølelse) i større eller mindre grad, noe som gjør disponerte mennesker mye mer tilbøyelig for misbruk -- i motsetning til lykkepiller, som faktisk ikke gir noen lykkefølelse.

Det har vel skjedd store endringer mht holdninger til benzodiazepamer i (tung-)psykiatrien også de siste 20 årene. På 80-tallet var ethvert vanedannende medikament bannlyst på enkelte psykiatriske avdelinger. Absolutt ingenting ble gitt av denne typen medisiner, verken mot angst eller søvnløshet.

[Gjest ssriogbenzo]

Med angstmedisiner går jeg ut fra at du mener ting som sobril, vival etc?

Problemet med vanedannende medisiner er at kroppen venner seg til dem, du vil etter hvert trenge stadig høyere dose for å få effekt, til slutt får du ingen effekt. Du kan også få "falsk" angst, dvs det du opplever som angst er kroppens reaksjon på at medisinene er i ferd med å gå ut av blodet.

Hei, bruker for tiden både ssri og benzo. Og tiden før jeg skal ta dagens dose ssri, blir kroppen urolig- akurat på samme måte som før dagens dose benzo. De må også trappes sakte ned begge to ved seponering. Abstinenser blir det og av begge.

[Gjest diaz101]

Har prøvd det meste, men det eneste som hjelper mot min angst er benzo. I terapautiske doser bruker jeg det med god samvittighet. Snitt ca 10 mg stesolid daglig, og for å ha et verdig liv synes jeg er en billig pris å betale. Avhengig av dosen eller ikke.

[Arguineguin1365380859]

Hva slags regelverk er det du henviser til?

Det finnes vel ikke noe regelverk som umuliggjør bruk av f.eks. benzodiazepamer dersom dette er den beste løsningen. Poenget er vel heller at dette sjelden er den beste løsningen, men unntak finnes selvfølgelig.

Nei det er nettopp det at regelverket IKKE finnes men noen psykiatere definerer pasienter som kjemisk like og er hysteriske overfor med. som Vival,Sobril Xanor ol.Men det finnes leger som vektlegger livskvalitet, og som kan se en pas. som et eget individ .

Sjøl om hovedargumentet er at med er vanedannende, er det jo like mye deres angst vedr. reseptkontroll som avgjør.

Vanedannende vil kanskje si at med. må brukes i lang tid, kanskje resten av livet.Men er ikke hovedpoenget å ha en normal livskvalitet?

Heldigvis finnes det leger som tenker og tør.Hvis ikke ville mange vært henvist til isolasjon og store plager.Jeg mener at også psyk.pasienter skal ha rett til et normalt liv.Livet kan heller ikke planlegges som om vi skal leve i 100 år.Vi lever her og nå, og vil gjerne bruke våre ressurser på det livet vi har.

[frosken]

Nei det er nettopp det at regelverket IKKE finnes men noen psykiatere definerer pasienter som kjemisk like og er hysteriske overfor med. som Vival,Sobril Xanor ol.Men det finnes leger som vektlegger livskvalitet, og som kan se en pas. som et eget individ .

Sjøl om hovedargumentet er at med er vanedannende, er det jo like mye deres angst vedr. reseptkontroll som avgjør.

Vanedannende vil kanskje si at med. må brukes i lang tid, kanskje resten av livet.Men er ikke hovedpoenget å ha en normal livskvalitet?

Heldigvis finnes det leger som tenker og tør.Hvis ikke ville mange vært henvist til isolasjon og store plager.Jeg mener at også psyk.pasienter skal ha rett til et normalt liv.Livet kan heller ikke planlegges som om vi skal leve i 100 år.Vi lever her og nå, og vil gjerne bruke våre ressurser på det livet vi har.

For at en lege skal velge å skrive ut vanedannende medikamenter over lang tid - og evt. også i høye doser - bør vedkommende først ha en klar oppfatning av at dette ut i fra en faglig helhetsvurdering er det mest hensiktsmessige behandlingsalterantivet. Hvis indikasjonen for å skrive ut medikamentene er tilstede, så vil ikke legen få problemer med tilsynsmyndighetene som følge av utskrivningen (med unntak av leger som får et skjevt pasientgrunnlag fordi det ryktes at de er villige til forskriving av A- og B-preparater i større grad enn vanlig. ).

Enig i at livskvalitet må vektlegges, men man må tenke livskvalitet både på lang og kort sikt, samt vurdere hvilke alternativer som er tilgjengelige.

Hvordan mener du at et regelverk på dette området burde se ut?

[Arguineguin1365380859]

For at en lege skal velge å skrive ut vanedannende medikamenter over lang tid - og evt. også i høye doser - bør vedkommende først ha en klar oppfatning av at dette ut i fra en faglig helhetsvurdering er det mest hensiktsmessige behandlingsalterantivet. Hvis indikasjonen for å skrive ut medikamentene er tilstede, så vil ikke legen få problemer med tilsynsmyndighetene som følge av utskrivningen (med unntak av leger som får et skjevt pasientgrunnlag fordi det ryktes at de er villige til forskriving av A- og B-preparater i større grad enn vanlig. ).

Enig i at livskvalitet må vektlegges, men man må tenke livskvalitet både på lang og kort sikt, samt vurdere hvilke alternativer som er tilgjengelige.

Hvordan mener du at et regelverk på dette området burde se ut?

Jeg mener man må slutte å skille ut Aog B preparater slik som nå.Vi vet jo alle at de såkalte lykkepillene (antidepressiver) har likeså, om ikke enda større bivirkninger enn de ovennevnte.

Jeg mener pasientene må vurderes individuelt.At det er lik praksis i hele Norge, noe det ikke er i dag.

Folk som ønsker å jobbe og fungere normalt bruker ikke disse medikamentene for å ruse seg,fordi det er gøy, men for å ha et normalt liv.

Pasienter med ADHD blir medisinert for å ha best mulig livskvalitet.Psyk.pasienter blir foreskrevet "livsfarlige" medikamenter som Efexor, med en uhyggelig mengde alvorlige bivirkninger.Men dette er ok så lenge legene ikke risikerer noe for egen del.

Forståelsen blant psykiatere er minimal, mens almennleger forstår mye mer av et menneskes sammensetning.I psykiatrien blir somatiske lidelser omtalt som en ikke sak.Så jeg mener individuelle løsninger og tilpasninger er det som må til, ikke nærmest bli stempla som misbruker fordi man fungerer med et angstdempende medikament.

Har en lang historie rundt dette, men gjør svaret kort.