Ut og søke tjeneste, med psykisk lidelse som baggasje

[Gjest Med rosa lue i hånda]

Jeg er nå i den posisjonen at jeg må søke etter ny jobb. Jeg ser så absolutt ikke frem til å måtte gå på intervjuer og slikt, der hvor jeg må møte fremmede og vise meg fra den beste siden mulig. (Jeg vet inderlig vel at mange synes det er slitsomt!) Jeg synes det er spesielt vanskelig å gå på intervjuer siden jeg har en psykisk lidelse som jeg ikke vil at andre skal vite om, og jeg føler angsten kvele meg i det jeg begynner å tenke på hvordan jeg skal klare meg gjennom dette. Jeg har ligget våken flere netter nå, og tenker på hvordan dette skal kunne gå.

Jeg håper noen her har erfaring som dere kan dele med meg. Hvordan jeg skal takle presset og hvordan jeg kan unngå at de oppdager at jeg har en slik ulempe foran andre jobbsøkere. Jeg vil så gjerne bli godtatt for den jeg er. Og jeg har så lyst til å få muligheten til å vise folk at jeg er viktig, at jeg teller her jeg også. Jeg vil så gjerne vise folk at jeg er flink i det jeg gjør, men er så redd for at det psykiske kommer til å overskygge alt. For hvem vil vel ansette noen som ikke er til å stole på 100%? En som ikke kan jobbe heltid, og som en gang iblandt ikke fungerer i det hele tatt.

Vœr så snill, hvis det er noen som har en liten trøst å komme med, et par lure tips, så setter jeg så inderlig pris på å få hjelp! Jeg MÅ kunne få til dette her, jeg bare MÅ!

[gullan]

Så bra at du vil søke jobb! Det er i seg selv et veldig godt tegn på at du er på rett vei.I stedet for å tenke på alt du gruer deg til; prøv å fokuser på dine gode sider og alt du er flink til. Alle mennesker er gode til noe, og jeg håper du får en jobb hvor du kan vise dette; ikke minst for deg selv. Det viktigste for deg må være å få bygget opp selvtillit. Så tenk på alt du har fått til tross alle dine plager, og regn med at før eller siden vil det komme en jobb som passer til deg.Stå på og lykke til!

[willow]

nå vet jeg ikke hvilken psykisk lidelse du sliter med, men jeg kan fortelle deg litt om hvordan jeg har hatt det med jobbsøking og det å slite med angst/depresjon.

jeg har søkt jobb lenge og det med intervju har vært en STOR utfordring for meg. jeg klarer å komme til intervju, men inntill nylig kom jeg ikke videre. jeg tror forskjellen er i å forberede seg, og det godt. øv deg, fysisk, på intervjuet. før siste intervju jeg var satt jeg av kvelden før og gikk gjennom hele greia for meg selv. jeg ble veldig obs på f.eks. kroppspråket mitt. jeg bestemte meg for å kontrollere dette best mulig. samtidig forberedte jeg meg veldig godt på noen spørsmål jeg trodde ville bli stilt, skrev dem inn på data, diskuterte svarene med min kjære.... det ble en del grining der fordi det jeg trodde var gode svar mente han var dårlige. men en slik diskusjon vil iallefall gjøre en obs på hvordan andre kanskje oppfatter det en sier. dagen etter pugget jeg dette arket, og prøvde å være så samlet som mulig under intervjuet. jeg sa ingenting om forstyrrelsene mine. ingenting. han ville høre om negative ting ved meg, og f.eks hva som gjorde meg stressa...forbanna. men jeg kom ikke inn på dette med angsten. dagen etterpå fikk jeg telefonen. jeg var velkommen som ansatt! dette var....sist onsdag faktisk.

en seier for meg, og kanskje noen råd som vil fungere for meg? jeg tror ikke jeg kommer til å fortelle min arbeidsgiver at jeg har angst/depresjon med det første. jeg venter til det blir aktuelt. til jeg må si det. for ham vil jeg være en dyktig arbeidstager. vil ikke at han skal se meg som noe annet til han evt må. og da kan det være en dyktig arbeidstager med problemer som det går an å leve med for ham.... håper jeg.

[rose23]

Så bra at du vil søke jobb! Det er i seg selv et veldig godt tegn på at du er på rett vei.I stedet for å tenke på alt du gruer deg til; prøv å fokuser på dine gode sider og alt du er flink til. Alle mennesker er gode til noe, og jeg håper du får en jobb hvor du kan vise dette; ikke minst for deg selv. Det viktigste for deg må være å få bygget opp selvtillit. Så tenk på alt du har fått til tross alle dine plager, og regn med at før eller siden vil det komme en jobb som passer til deg.Stå på og lykke til!

Prøv å vær deg selv, naturlig og slapp av. Jeg strevde voldsomt på mange intervju, oppførte meg etter boka og hadde pugget svar på spørsmål jeg var sikker på ville komme. På det siste intervjuet hadde jeg nesten mistet motet, og prøvde ikke så hard å imponere. Jeg fikk jobben for 1,5 år siden foran 45 søkere. Jobben har vært godt for meg psykisk, jeg har utviklet meg masse personlig. Bare det at du blir innkallet er et godt tegn, det er vanligvis ikke alle som blir det. Lykke til!

[marlenexxx27]

Skal du søke på en heltidsjobb selv om du vet du ikke blir istand til å følge den opp? Vil du gi inntrykk av at du er en de kan stole på uten at du er det?

Hvor lurt synes du at det er? Du er redd for å ikke mestre intervjuet, men marerittet vil jo starte for alvor først hvis du faktisk får jobben...

Hvorfor tar du ikke kontakt med legen/aetat slik at du kan få hjelp? Hvis du virkelig vil jobbe, og lykkes med jobben, bør du satse på noe som er realistisk. Kanskje en 50% stilling, eller få en jobb der det er forståelse for at du ikke alltid kan stille opp.

Det er ikke riktig at du skal få deg en jobb på falske premisser. Vis hensyn for de som eventuelt ville bli dine kollegaer, det er de som blir sittende med med dine arbeidsoppgaver når du ikke makter å holde ord...

[Gjest Sara Salamander]

Skal du søke på en heltidsjobb selv om du vet du ikke blir istand til å følge den opp? Vil du gi inntrykk av at du er en de kan stole på uten at du er det?

Hvor lurt synes du at det er? Du er redd for å ikke mestre intervjuet, men marerittet vil jo starte for alvor først hvis du faktisk får jobben...

Hvorfor tar du ikke kontakt med legen/aetat slik at du kan få hjelp? Hvis du virkelig vil jobbe, og lykkes med jobben, bør du satse på noe som er realistisk. Kanskje en 50% stilling, eller få en jobb der det er forståelse for at du ikke alltid kan stille opp.

Det er ikke riktig at du skal få deg en jobb på falske premisser. Vis hensyn for de som eventuelt ville bli dine kollegaer, det er de som blir sittende med med dine arbeidsoppgaver når du ikke makter å holde ord...

Jeg er i samme situasjon som trådstarteren. Men jeg har holdt på med jobbsøking lenge. Jeg har blitt innkalt til flere intervjuer, men ikke fått jobb. Det å ikke ha jobb sliter veldig på en. Jeg er sikker på at en jobb vil gjøre at jeg blir fortere frisk, og jeg kan gjøre en god jobb! Det er ikke bra for oss og sitte alene hjemme, og motta penger. Er det ikke bra at vi vil ut i jobb da?

[frosken]

Jeg er i samme situasjon som trådstarteren. Men jeg har holdt på med jobbsøking lenge. Jeg har blitt innkalt til flere intervjuer, men ikke fått jobb. Det å ikke ha jobb sliter veldig på en. Jeg er sikker på at en jobb vil gjøre at jeg blir fortere frisk, og jeg kan gjøre en god jobb! Det er ikke bra for oss og sitte alene hjemme, og motta penger. Er det ikke bra at vi vil ut i jobb da?

Jo, det er flott at du vil jobbe og du har også rett i at du sannsynligvis vil bli fortere frisk ved å være aktiv :-)

Håper du snart får deg en jobb du kan trives i!

[frosken]

Skal du søke på en heltidsjobb selv om du vet du ikke blir istand til å følge den opp? Vil du gi inntrykk av at du er en de kan stole på uten at du er det?

Hvor lurt synes du at det er? Du er redd for å ikke mestre intervjuet, men marerittet vil jo starte for alvor først hvis du faktisk får jobben...

Hvorfor tar du ikke kontakt med legen/aetat slik at du kan få hjelp? Hvis du virkelig vil jobbe, og lykkes med jobben, bør du satse på noe som er realistisk. Kanskje en 50% stilling, eller få en jobb der det er forståelse for at du ikke alltid kan stille opp.

Det er ikke riktig at du skal få deg en jobb på falske premisser. Vis hensyn for de som eventuelt ville bli dine kollegaer, det er de som blir sittende med med dine arbeidsoppgaver når du ikke makter å holde ord...

Du skriver : "Skal du søke på en heltidsjobb selv om du vet du ikke blir istand til å følge den opp? Vil du gi inntrykk av at du er en de kan stole på uten at du er det?"

For det første så nevner hun at hun søker deltidsjobb, og for det andre så står det vel ikke at hun ikke er til å stole på?

Å ha angst er ikke ensbetydende verken med større sykefravær eller dårligere jobbfungering enn gjennomsnittet. Derimot er tendensen til bekymring og evt. urimelig nedvurdering av egen innsats ofte fremtredende.

Samfunnet trenger at flest mulig av oss er i arbeid i den grad vi er i stand til. Og jeg leser hovedinnlegget mer som bekymring over egen fungering enn som uttrykk for reell dårlig fungering. Også folk som anser seg selv som friske har sykefravær fra tid til annen.

[Gjest Med rosa lue i hånda]

Prøv å vær deg selv, naturlig og slapp av. Jeg strevde voldsomt på mange intervju, oppførte meg etter boka og hadde pugget svar på spørsmål jeg var sikker på ville komme. På det siste intervjuet hadde jeg nesten mistet motet, og prøvde ikke så hard å imponere. Jeg fikk jobben for 1,5 år siden foran 45 søkere. Jobben har vært godt for meg psykisk, jeg har utviklet meg masse personlig. Bare det at du blir innkallet er et godt tegn, det er vanligvis ikke alle som blir det. Lykke til!

Tusen takk alle dere som har skrevet inn her.Jeg setter veldig stor pris på at folk som er i samme situasjon som meg gir meg råd!Jeg har fremdeles lyst til å jobbe, finne meg noe som gir mening. Jeg skal ta vare på alle rådene dere ga meg og tenke på dem slik at jeg blir mindre nervøs ved et intervju. Dessverre er det nå slik at den bransjen jeg søker jobb i, er det mange som ønsker å jobbe i, så jeg må noe regne med at det blir litt vanskelig. Jeg håper bare at noen kan gi meg en jobb hvor de finner ut at jeg faktisk kan noe, at jeg er flink til noe, selv om jeg har en psykisk lidelse!!!!