Avtaler ang. "fleksibelt" samvær

[Ulrikke]

Min samboer prøver å få til en forsøksordning ang. en mer "fleksibel" samværsordning når det gjelder barna hans - særlig eldstemann på 10. Altså at han skal kunne velge mer fritt hvor han vil være, innen rimelighetens grenser, da...

Men så er spørsmålet: verken sambo eller jeg (stemor) vet helt hvordan vi definerer "rimelighetens grenser". Han er mer enn velkommen, men sånn på 10 minutters varsel når som helst ser vi for oss at kan bli litt kaotisk, både for oss og for mamma'n hans (mamma'n er i tenkeboksen ang forslaget, men det er jo greit å ha noen strategier klare).

Er det noen her som har/vet om noen som har en litt mer fleksibel løsning etter hvert som ungene blir eldre? Og når må de i så fall "melde fra" (uff, det høres så fælt ut, dette er jo like mye hans hjem) at de skal være her eller der? Altså, hvor god tid i forveien? Vi har snakket om dagen før, sånn med tanke på middag osv - men vet ikke helt hva vi synes selv...

Må legge til at det er 10-åringen selv som ønsker å være mer hos oss, og istedenfor å lage en strikt avtale som kanskje ikke passer (nå er samværet 10 dager i mnd), så har vi altså snakket om en "løsere" variant - men vi vet ikke helt hvordan den evt. skal være...

Noen som har forslag/innspill?

[pjusken]

Hei!

Jeg har lyst å stille noen spørsmål; Hvorfor har dere lyst på en mer fleksibel avtale (er det for at barna ønsker å være mer hos mor eller far) og hvordan er samarbeidet mellom mor og far?

Vi har hatt en fleksibel avtale som IKKE har fungert. Dette fordi barnet ønsker å være mest hjemme hos meg (mor) og mindre hos far. Dette har ført til konflikter og uklarheter rundt avtalen.

Men har man et godt samarbeid og man setter barnets beste i fokus vil jeg tro at dette skal kunne fungere.

Ang. "meldetid" bør dette kanskje også kunne avtales fra gang til gang? At barnet vet at man må spørre på forhånd, og at det kan være tider hvor det ikke passer for den ene eller andre fordi man har lagt andre planer...

[Ulrikke]

Hei!

Jeg har lyst å stille noen spørsmål; Hvorfor har dere lyst på en mer fleksibel avtale (er det for at barna ønsker å være mer hos mor eller far) og hvordan er samarbeidet mellom mor og far?

Vi har hatt en fleksibel avtale som IKKE har fungert. Dette fordi barnet ønsker å være mest hjemme hos meg (mor) og mindre hos far. Dette har ført til konflikter og uklarheter rundt avtalen.

Men har man et godt samarbeid og man setter barnets beste i fokus vil jeg tro at dette skal kunne fungere.

Ang. "meldetid" bør dette kanskje også kunne avtales fra gang til gang? At barnet vet at man må spørre på forhånd, og at det kan være tider hvor det ikke passer for den ene eller andre fordi man har lagt andre planer...

Saken har kommet opp etter ønske fra gutten om å være mer hos sin far (her). Vi er også klar over at slike ting ikke nødvendigvis fungerer så bra, men det er nettopp derfor jeg spør om noen har erfaringer

Han er altså mest hos mor pr. måned, men ønsker å være mer hos sin far. Det er dette pappa'n og jeg selvfølgelig ønsker å imøtekomme, men mor setter seg på bakbeina pga økonomi. Vi betaler allerede bidrag som om vi har dem 4 netter i mnd, mens vi har dem 10 - så penger er ikke en "issue" her, men det er kanskje enklere å få mor med på det hvis det ikke er så "fast".

[Ulrikke]

Hei!

Jeg har lyst å stille noen spørsmål; Hvorfor har dere lyst på en mer fleksibel avtale (er det for at barna ønsker å være mer hos mor eller far) og hvordan er samarbeidet mellom mor og far?

Vi har hatt en fleksibel avtale som IKKE har fungert. Dette fordi barnet ønsker å være mest hjemme hos meg (mor) og mindre hos far. Dette har ført til konflikter og uklarheter rundt avtalen.

Men har man et godt samarbeid og man setter barnets beste i fokus vil jeg tro at dette skal kunne fungere.

Ang. "meldetid" bør dette kanskje også kunne avtales fra gang til gang? At barnet vet at man må spørre på forhånd, og at det kan være tider hvor det ikke passer for den ene eller andre fordi man har lagt andre planer...

Samarbeidet mellom mor og far fungerer forøvrig forholdsvis knirkefritt, så lenge det ikke er snakk om økning av samvær eller mindre bidrag...

[mumitrollet]

Jeg bare lurer på om det er barnet selv som skal bestemme hvor han vil være til enhver tid? I så fall er jeg kanskje skeptisk. For med denne "friheten" følger også ansvaret for å "velge" mellom foreldrene, og muligheten til å bli skuffet når det ikke passer at han kommer. For det kan vel ikke bli slik at alle dere voksne skal stå klare til enhver tid?

Jeg og min sønns far har vel en "fleksibel" ordning. Det betyr at vi foreldrene kan bytte dager osv om ting skulle komme i veien. Nå er min sønn yngre enn "din", og holder ikke så mye rede på dagene, så lenge han får ordentlig beskjed om hvem som henter ham i dag. Når han blir eldre, er jeg ikke helt sikker på hvordan vi gjør det, men tror vi blir nødt til å stramme opp litt.

[Ulrikke]

Jeg bare lurer på om det er barnet selv som skal bestemme hvor han vil være til enhver tid? I så fall er jeg kanskje skeptisk. For med denne "friheten" følger også ansvaret for å "velge" mellom foreldrene, og muligheten til å bli skuffet når det ikke passer at han kommer. For det kan vel ikke bli slik at alle dere voksne skal stå klare til enhver tid?

Jeg og min sønns far har vel en "fleksibel" ordning. Det betyr at vi foreldrene kan bytte dager osv om ting skulle komme i veien. Nå er min sønn yngre enn "din", og holder ikke så mye rede på dagene, så lenge han får ordentlig beskjed om hvem som henter ham i dag. Når han blir eldre, er jeg ikke helt sikker på hvordan vi gjør det, men tror vi blir nødt til å stramme opp litt.

Det er helt sant, det er et dilemma, det der... Men samtidig er det vondt for pappa'n (og sønnen) når sønnen BER om å få være mer hos oss, men at mamma'n sier nei...

Så hvordan løse dette på best mulig måte, det er jo det vi prøver å se alternativer rundt...

[Gjest propell1]

Hei! Jeg er stemor til to barn på 5 og 9. Vi har gått gradene fra annenhver helg til nå å dele 50/50. Det har vært kamp til tider da mor har satt seg på bakbeina, men når barna selv har sagt ifra og moren har fått tenkt seg om så har det gått bra. Vi hadde for litt siden en ny "kamp" gående da eldstemann ville bo mer hos oss (far) enn hos moren. Mor ville ikke være med på det og vi har ikke tatt det videre pga barnets alder. H*n får heller velge når h*n nærmer seg 12 år.

Jeg skjønner at penger er et problem i deres sak, eller rettere sagt hos moren. Det er surt å betale penger til en annen når man har barna hos seg, men man gjør det jo så lenge man kan for å få mer samvær. Dette gjorde vi et år eller så før vi delte både barn og utgifter 50/50, så det eneste jeg kan si som har hjulpet er tid og at man prøver å prate sammen.

Mitt forslag til dere er at dere lager en fleksibel løsning som allikevel er litt fast.Feks at dere lager en mnds plan med gitt antall dager pr uke, og så kan det justeres litt fra uke til uke etterhvert. Jeg tror barna setter pris på litt faste rammer inni fleksibiliteten. ) Vi har det uansett sånn at det er mor og far som bestemmer over hvor barna skal være til en hver tid, men dersom barna har spesielle ønsker så tar foreldrene det opp seg i mellom og ser om det passer eller ikke.

Håper dere får det til å funke, det er så synd at penger skal stå i veien for at barna skal få se begge foreldrene sine!!

[Gjest Stemor jeg også]

Har selv en stesønn som nå er 14. Flyttet inn med hans far for 9 år siden. Da hadde de "vanlig" samvær. Nå er det delt nesten 50/50. (Og ingen betaler bidrag)

En stund begynte dette å flyte litt, og det synes jeg var helt pyton, og stoppet det. Umulig å planlegge mat/aktiviteter. Jeg tror heller ikke barna har det bedre med fleksible løsninger hvor barnet selv skal bestemme hvor det skal være.

Jeg synes også det er urettferdig at mor skal få slippe unna bidrag/fortsatt få bidrag når hun egentlig ikke skal ha det.

Har dere avtale på 10 dager pr. mnd. nå? (Og ikke 4 som dere "betaler for"?) I såfall hadde jeg beregnet hvor mye bidraget som egentlig skulle blitt betalt og sakt at enten blir det delt samvær, eller så får ho det bidraget ho egentlig skulle hatt. (Selv om jeg synes det er veldig urettferdig)

[mumitrollet]

Det er helt sant, det er et dilemma, det der... Men samtidig er det vondt for pappa'n (og sønnen) når sønnen BER om å få være mer hos oss, men at mamma'n sier nei...

Så hvordan løse dette på best mulig måte, det er jo det vi prøver å se alternativer rundt...

Kan det være aktuelt å avtale en ekstra dag i pr uke/annenhver uke/måneden uten at bidraget endres?

[Ulrikke]

Hei! Jeg er stemor til to barn på 5 og 9. Vi har gått gradene fra annenhver helg til nå å dele 50/50. Det har vært kamp til tider da mor har satt seg på bakbeina, men når barna selv har sagt ifra og moren har fått tenkt seg om så har det gått bra. Vi hadde for litt siden en ny "kamp" gående da eldstemann ville bo mer hos oss (far) enn hos moren. Mor ville ikke være med på det og vi har ikke tatt det videre pga barnets alder. H*n får heller velge når h*n nærmer seg 12 år.

Jeg skjønner at penger er et problem i deres sak, eller rettere sagt hos moren. Det er surt å betale penger til en annen når man har barna hos seg, men man gjør det jo så lenge man kan for å få mer samvær. Dette gjorde vi et år eller så før vi delte både barn og utgifter 50/50, så det eneste jeg kan si som har hjulpet er tid og at man prøver å prate sammen.

Mitt forslag til dere er at dere lager en fleksibel løsning som allikevel er litt fast.Feks at dere lager en mnds plan med gitt antall dager pr uke, og så kan det justeres litt fra uke til uke etterhvert. Jeg tror barna setter pris på litt faste rammer inni fleksibiliteten. ) Vi har det uansett sånn at det er mor og far som bestemmer over hvor barna skal være til en hver tid, men dersom barna har spesielle ønsker så tar foreldrene det opp seg i mellom og ser om det passer eller ikke.

Håper dere får det til å funke, det er så synd at penger skal stå i veien for at barna skal få se begge foreldrene sine!!

Vi har hatt denne løsningen med 10 dager i mnd i to år. Samtidig har vi betalt bidrag (jeg sier vi, jeg - vi har felles økonomi) som om vi har dem kun 2.hver helg, i tillegg er bidraget beregnet utfra at mor ikke er i jobb... Det var ment som en overgangsfase, men det viser seg at det ikke er så enkelt å stoppe den...

Jeg er gravid, har termin om 2 1/2 uke. Mamma'n har fått seg ny samboer og alle har det bra på alle plan - bortsett fra når det kommer til denne pengesaken...

Jeg høres sikkert ut som en "heks" av en stemor nå, men jeg merker at jeg er lei av å "sponse" henne mer enn nødvendig - og at dette med penger brukes som en slags "trussel"... Samboeren min er nok ENDA mer lei, men har latt det skure hittil fordi ungene får være her såpass mye (det er jo ikke SÅ mye igjen til 50-50 egentlig...). Men merker at det sliter i ham når eldstemann så tydelig vil være mer hos pappa'n sin...

Vet ikke helt hvordan vi skal løse dette, jeg - mamma'n stilte seg visst ikke helt på bakbeina til å utvide samværet bittelitt - men jeg synes det blir helt feil å betale bidrag for 2.hver helg-samvær hvis ungene begynner å være her MER altså... Selvom det selvfølgelig er viktigst at foreldre og barn får se hverandre så mye de vil...

Vanskelig dette...

[Ulrikke]

Har selv en stesønn som nå er 14. Flyttet inn med hans far for 9 år siden. Da hadde de "vanlig" samvær. Nå er det delt nesten 50/50. (Og ingen betaler bidrag)

En stund begynte dette å flyte litt, og det synes jeg var helt pyton, og stoppet det. Umulig å planlegge mat/aktiviteter. Jeg tror heller ikke barna har det bedre med fleksible løsninger hvor barnet selv skal bestemme hvor det skal være.

Jeg synes også det er urettferdig at mor skal få slippe unna bidrag/fortsatt få bidrag når hun egentlig ikke skal ha det.

Har dere avtale på 10 dager pr. mnd. nå? (Og ikke 4 som dere "betaler for"?) I såfall hadde jeg beregnet hvor mye bidraget som egentlig skulle blitt betalt og sakt at enten blir det delt samvær, eller så får ho det bidraget ho egentlig skulle hatt. (Selv om jeg synes det er veldig urettferdig)

Jeg ser også at en VELDIG flytende avtale kan bli frustrerende på alle parter... Var derfor jeg måtte spørre her, hvordan folk har det liksom...

Vi betaler som om vi har dem 2.hver helg, ja - og bidraget er beregnet ut fra at mor ikke hadde jobb da. Men vi har dem 10 dager i mnd, og mor har fast, helt normalt, betalt jobb. Hun har i tillegg blitt samboer, og jeg er gravid, har termin om 2 1/2 uke. Det er en del sånne endringer som også gjør dette med bidrag ENDA mer urettferdig (vi har betalt for mye i over to år nå).

MEN: det viktigste er å finne en løsning som alle kan leve med... Og som innebærer at far og barn kan få se hverandre så mye som de ønsker... Og jeg vil selvfølgelig at denne babyen skal ha så mye med søsknene sine å gjøre som mulig!

Fillern og da, at det ikke bare finnes en fasit her... Hehe...

[Gjest propell1]

Vi har hatt denne løsningen med 10 dager i mnd i to år. Samtidig har vi betalt bidrag (jeg sier vi, jeg - vi har felles økonomi) som om vi har dem kun 2.hver helg, i tillegg er bidraget beregnet utfra at mor ikke er i jobb... Det var ment som en overgangsfase, men det viser seg at det ikke er så enkelt å stoppe den...

Jeg er gravid, har termin om 2 1/2 uke. Mamma'n har fått seg ny samboer og alle har det bra på alle plan - bortsett fra når det kommer til denne pengesaken...

Jeg høres sikkert ut som en "heks" av en stemor nå, men jeg merker at jeg er lei av å "sponse" henne mer enn nødvendig - og at dette med penger brukes som en slags "trussel"... Samboeren min er nok ENDA mer lei, men har latt det skure hittil fordi ungene får være her såpass mye (det er jo ikke SÅ mye igjen til 50-50 egentlig...). Men merker at det sliter i ham når eldstemann så tydelig vil være mer hos pappa'n sin...

Vet ikke helt hvordan vi skal løse dette, jeg - mamma'n stilte seg visst ikke helt på bakbeina til å utvide samværet bittelitt - men jeg synes det blir helt feil å betale bidrag for 2.hver helg-samvær hvis ungene begynner å være her MER altså... Selvom det selvfølgelig er viktigst at foreldre og barn får se hverandre så mye de vil...

Vanskelig dette...

Jeg skjønner deg så godt, jeg har også følt meg som en "heks" noen ganger. Jeg blir så lei av å behandle moren med silkehansker hele tiden, rett og slett fordi hun sitter med makten over samværet. Min mann ga fra seg sin halvdel av huset med alt inventar(!) da de skilte seg og allikevel betalte vi ekstra bidrag lenge mens vi selv startet på scratch. Vi har også felles økonomi, så dette har gått fra min lomme og.

Jeg aner jo ikke hvordan type moren til dine stebarn er og hvor dårlig økonomien hennes er, men det eneste dere kan gjøre er vel å appelere til fornuften hennes egentlig. Hun må jo kunne godta at barna ønsker å se begge foreldre like mye. Jeg vet ikke om dere har noen avtale på betaling av klær og utstyr til barna, men dere kunne jo evt gå ned på mnds betaling til mor og dele konkret på utgiftene til bhg/sfo, klær osv? Det er sånn vi har det nå, vi deler alle daglige utgifter 50/50 samt ved kjøp av sykler, regntøy, vinterdresser osv. Det følser på en måte bedre å betale for faktiske ting til barna istedet for penger som går inn i morens husholdning...

Huff, dette med å dele på barn er ikke bare lett. Jeg kjenner at jeg gleder meg sååå mye til å starte vår egen familie (er i prøve-fasen..) og at de to andre barna blir eldre sånn at de kan bestemme mer selv. Den eldste har jo allerede sagt at h*n ønsker å bo mer enn 50 % hos oss, og det er jo noe både far og jeg også ønsker. Men sånne ting må nok bare få ta den tiden det tar, dessverre.

Ønsker deg masse lykke til med både stebarn og egne barn!!

[Gjest Stemor jeg også]

Jeg ser også at en VELDIG flytende avtale kan bli frustrerende på alle parter... Var derfor jeg måtte spørre her, hvordan folk har det liksom...

Vi betaler som om vi har dem 2.hver helg, ja - og bidraget er beregnet ut fra at mor ikke hadde jobb da. Men vi har dem 10 dager i mnd, og mor har fast, helt normalt, betalt jobb. Hun har i tillegg blitt samboer, og jeg er gravid, har termin om 2 1/2 uke. Det er en del sånne endringer som også gjør dette med bidrag ENDA mer urettferdig (vi har betalt for mye i over to år nå).

MEN: det viktigste er å finne en løsning som alle kan leve med... Og som innebærer at far og barn kan få se hverandre så mye som de ønsker... Og jeg vil selvfølgelig at denne babyen skal ha så mye med søsknene sine å gjøre som mulig!

Fillern og da, at det ikke bare finnes en fasit her... Hehe...

Om det er så store endringer bør jo dette gjennomgås ordentlig. Og mor trenger vel antagelig ikke pengene mer enn dere gjør, så hvorfor skal dere da sponse henne da?

Er det ikke mulig å sette seg ned alle sammen (uten barn) og prøve å planlegge litt. Begynn med samværet først. Det økonomiske er jo en konsekvens av dette, men det blir ofte feil å begynne med det økonomiske. (Det er i hvertfall min erfaring)

Vi skulle nok også hatt en gjennomgang hos oss ettersom far nå tjener en del mer enn han gjorde før. På den andre siden skulle egentlig mor betalt noen hundrelapper hver mnd. tidligere, men vi sa at vi blåser i hele bidraget. (Da var ho singel og hadde ikke så god økonomi)

I hele perioden har vi spart barnetrygd til barnet, og det bør kanskje også telle. (Ojsann - dette ble langt utenfor....)

Dette er alltid vanskelig, men dersom det er mulig er det alltid best om man kan sette seg ned sammen og diskutere dette.