Godtehysteri

[Gjest mamma til 5-årig jente]

Har lest noen innlegg om godteposer her i det siste. Forundrer meg litt at spørsmålet kommer opp nå, for godteposer er da slett ikke noe nytt påfunn.

Jeg var i mot godteposer fra starten av, da barna begynte å gå i barnebursdag, men gav opp og vi har hatt poser i våre bursdager også. Har kommet til at det ikke er så ille, tross alt. Det er ikke SÅ mange barnebursdager i året, og godteposene er ikke så store her.

Derimot synes jeg at det er en farlig fokus på mat og sukker nesten over alt, for øyeblikket. I barnehagen "vår" har de innført sukkerfri bursdagsfeiring, det synes jeg er helt greit.

Men jeg synes IKKE det er greit at min 5 år gamle datter og hennes venninner er veldig opptatt av hva som er sunt og ikke sunt. Jeg mener at barns matvaner er noe voksne skal styre i stillhet. Barn skal spise når de er sultne og slutte når de er mette - dette klarer de aller fleste barn helt utmerket. Det er når vi blir eldre og slankehysteriet tar oss at vi slutter å høre på hva kroppen forteller oss, og til slutt ikke lenger er i stand til å kjenne verken sult eller metthet.

I dag kom jeg i barnehagen, og min datter og venner lekte "sunne-butikken". Jeg skjønte ikke hva det var, men fikk raskt forklart at det var en butikk hvor man bare fikk kjøpt sunn mat (som feks gulrotkake , men det er en annen historie).

Jeg synes det er skummelt! Bør vi ikke passe oss litt, sånn at våre døtre ikke får et enda større slankepress, og blir utsatt for enda mer kropps- og sunnhetshysteri enn vi ble? Er virkelig sukker, mat og fett det viktigste i verden ? Det er skummelt med stor økning i overvekt og diabetes, men bør vi ikke være litt mer smarte enn å tute ungene fulle med kostholdsopplæring før de er store nok til å skjønne noe av det, og ikke minst store nok til å sile informasjon?

Jeg synes vi bør passe oss litt!

[laban]

Jeg tror ikke det er så farlig om man har en tydelig strategi hjemme - typen "vi spiser ikke godteri så ofte, for det er ikke sunt / kroppen trenger det ikke, men vi koser oss med det på lørdager og når vi har ferie, for det smaker godt". Og så ferdig med det liksom, ikke noe daglig mas om hvor flinke vi er som er så sunne, ikke noen nedtelling til lørdag eller krisestemning om noen har fått en kjeks eller ispinne hos naboen.

Jeg tror heller ikke det gjør noe om barnets øvrige nærmiljø - barnehage / SFO,

naboer, foreldrene til kameratene - har omtrent den samme strategien. Da blir det oppfattet som noe helt normalt og naturlig.

Men hvis det settes igang "sterke" kampanjer overalt samtidig, altså at det blir oppfordret til grønnsaker i bursdager, pepperkakene fjernes fra juleavslutningen og foreldremøtet begynner å detaljstyre hva barna har på brødskiva, tror jeg det gjør mer skade enn nytte.

For de minste tror jeg det kan føre til at de får et veldig følelsesladet forhold til godsaker, slik at de (i hvert fall noen av dem) vil ha mye å "ta igjen" når de om noen år får egne penger.

Dessuten er det ikke enighet om hva som er "sunt" i våre dager, noen er livredde for sukker, andre er karbohydratjegere. Så det er noe galt med nesten alt man har i seg, avhengig av hvem man spør. Dette kan også være forvirrende for barn.

Jeg har en tenåring som virkelig har tatt til seg de siste årenes gnål om slanking i media. Før var det bare ukebladenes feite oppskrifter i desember og slankekurer i januar. Nå er det vektklubber i dagsavisene, debattprogrammer og dokusåper om slanking på TV, BMI-kalkulatorer overalt (snart må man vel oppgi den på selvangivelsen) og det hyles overalt om hvor feite vi er. Vi foreldrene er veldig nøkterne, det er aldri snakk om kalorier hjemme hos oss. Men det er ikke like enkelt å stå imot det kjøret når man er ungdom og ikke er så komfortabel med kroppen som begynner å bli voksen.

Så jeg mener vel egentlig at man bør ha den _relativt_ sunne linjen som noe naturlig og selvfølgelig, uten masse oppmerksomhet, og at det bør være like naturlig å kose seg i f.eks. høytider og bursdager, også det uten å lage noe sirkus rundt det.

[Gjest togli]

Vi er forholdsvis fokusert på hva som er sunn/usunn mat hjemme hos oss også. Sunn mat er viktig for at kroppen skal vokse seg sunn og sterk. Vi snakker aldri om slanking hjemme hos oss, eller om at man bør spise sunn mat for å holde seg slank. Jeg mener vi har et ansvar for å gi ungene våre sunne matvaner. Det er noe de sannsynligvis tar med seg videre i livet.

Min mor var opptatt av sunt kosthold da jeg var liten. Jeg tenkte likevel aldri på slanking og har til dags dato aldri slanket meg (ikke min mor heller). Jeg tror jeg tenkte på at sunt kosthold var viktig for å unngå hull i tennene, samt at man da lettere holdt seg frisk.

Vinkler man det på en slik måte, tror jeg ikke det er noe problem.

Bare så det er sagt: Vi er ikke fanatiske her i heimen heller. Det kan faktisk innimellom skje at ungene får en liten sjokoladebit når det ikke er lørdag ;-)

[KaVa]

Jeg tror ikke det er så farlig om man har en tydelig strategi hjemme - typen "vi spiser ikke godteri så ofte, for det er ikke sunt / kroppen trenger det ikke, men vi koser oss med det på lørdager og når vi har ferie, for det smaker godt". Og så ferdig med det liksom, ikke noe daglig mas om hvor flinke vi er som er så sunne, ikke noen nedtelling til lørdag eller krisestemning om noen har fått en kjeks eller ispinne hos naboen.

Jeg tror heller ikke det gjør noe om barnets øvrige nærmiljø - barnehage / SFO,

naboer, foreldrene til kameratene - har omtrent den samme strategien. Da blir det oppfattet som noe helt normalt og naturlig.

Men hvis det settes igang "sterke" kampanjer overalt samtidig, altså at det blir oppfordret til grønnsaker i bursdager, pepperkakene fjernes fra juleavslutningen og foreldremøtet begynner å detaljstyre hva barna har på brødskiva, tror jeg det gjør mer skade enn nytte.

For de minste tror jeg det kan føre til at de får et veldig følelsesladet forhold til godsaker, slik at de (i hvert fall noen av dem) vil ha mye å "ta igjen" når de om noen år får egne penger.

Dessuten er det ikke enighet om hva som er "sunt" i våre dager, noen er livredde for sukker, andre er karbohydratjegere. Så det er noe galt med nesten alt man har i seg, avhengig av hvem man spør. Dette kan også være forvirrende for barn.

Jeg har en tenåring som virkelig har tatt til seg de siste årenes gnål om slanking i media. Før var det bare ukebladenes feite oppskrifter i desember og slankekurer i januar. Nå er det vektklubber i dagsavisene, debattprogrammer og dokusåper om slanking på TV, BMI-kalkulatorer overalt (snart må man vel oppgi den på selvangivelsen) og det hyles overalt om hvor feite vi er. Vi foreldrene er veldig nøkterne, det er aldri snakk om kalorier hjemme hos oss. Men det er ikke like enkelt å stå imot det kjøret når man er ungdom og ikke er så komfortabel med kroppen som begynner å bli voksen.

Så jeg mener vel egentlig at man bør ha den _relativt_ sunne linjen som noe naturlig og selvfølgelig, uten masse oppmerksomhet, og at det bør være like naturlig å kose seg i f.eks. høytider og bursdager, også det uten å lage noe sirkus rundt det.

*bravo Laban* Det er godt skrevet.

Jeg holder meg til "den gyldne middelvei" - vi spiser sunn mat, men gjør ikke noe nummer av det. Fast-food en sjelden gang, godterier i hovedsak på lørdager (men ikke hysterisk dersom tante gir barna is midt i uka).

Når det er bursdager, får barna spise så mye godter de vil, og de får også spise opp godteposene når de kommer hjem. (Det er ikke så ofte, og det er heller ikke all verden av godterier der heller).

[laban]

Den tråden om godteposer på forrige side - hun som lurte på hvordan hun skulle skjerme 2-åringen sin mot bursdagsposer - var ikke den mye lenger igår? Utartet den slik at mye ble slettet?

[Lisabeth]

Hysteri er sjelden bra. Det gjelder det å finne middelveien mellom hysteri og likegyldighet.

Når det gjelder kosthold, er det nødvendig å lære seg litt om ja-mat og nei-mat. Kostholdspyramidene vi lærte om i min barndom er fine fortsatt synes jeg, de viser på en lettfattlig måte at vi må spise mest av det sunne og minst av det søte/fete. En 5-åring sitter vel kanskje ikke og studerer kostholdpyramider :-)) men i skolen er det et matnyttig tema.

Jeg er enig i at det er foreldrene som skal ta ansvar for barnas kosthold. For å få dem til å skjønne at vi velger som vi gjør, kommer jeg ikke utenom ord som "sunt", "bra for kroppen" etc. Dersom jeg ikke forklarer hvorfor vi velger vann framfor saft, ville det bare føles urettferdig. Det viktigste er jo å overføre kunnskapen til dem slik at de etterhvert lærer å ta ansvar for seg selv.

[kizmiaz]

Enig i mye av det du skriver.

Imidlertid kan man fokusere på et sunt kosthold uten dermed å samtidig fokusere på slanking. Det er blitt en automatikk i å diskutere sukkerinntak sammen med slanking. For de aller fleste foreldre som er opptatt av kostholdet til barna er det jo ikke slanking som er temaet, det er gode matvaner, tannhelse, et kosthold som gir energi i en travel hverdag, god fordøyelse, forebygge diabetes og andre kostholdsrelaterte sykdommer, sørge for inntak av et bredt spekter av nødvendige vitaminer og også familieøkonomi. Sterkt raffinerte, bearbeidete og sukkerholdige matvarer er oftest også dyrere i butikken. Et vanlig norsk kosthold basert på "kostholdspyramiden" er rimeligere og bedre på alle måter.

Men hysteri i noen retning er ingen tjent med. Det sier jo seg selv.

[....AV]

Vi er forholdsvis fokusert på hva som er sunn/usunn mat hjemme hos oss også. Sunn mat er viktig for at kroppen skal vokse seg sunn og sterk. Vi snakker aldri om slanking hjemme hos oss, eller om at man bør spise sunn mat for å holde seg slank. Jeg mener vi har et ansvar for å gi ungene våre sunne matvaner. Det er noe de sannsynligvis tar med seg videre i livet.

Min mor var opptatt av sunt kosthold da jeg var liten. Jeg tenkte likevel aldri på slanking og har til dags dato aldri slanket meg (ikke min mor heller). Jeg tror jeg tenkte på at sunt kosthold var viktig for å unngå hull i tennene, samt at man da lettere holdt seg frisk.

Vinkler man det på en slik måte, tror jeg ikke det er noe problem.

Bare så det er sagt: Vi er ikke fanatiske her i heimen heller. Det kan faktisk innimellom skje at ungene får en liten sjokoladebit når det ikke er lørdag ;-)

Veldig enig med deg!

[Patsi]

Synes du har mange gode poeng her. Men jeg synes ikke det gjør noe om ungene lærer litt om sundt kosthold. Ikke _slanking_, men sunt kosthold. Ikke overdrevet, men det er greit at de vet litt synes jeg.

[Velouria]

Vi er forholdsvis fokusert på hva som er sunn/usunn mat hjemme hos oss også. Sunn mat er viktig for at kroppen skal vokse seg sunn og sterk. Vi snakker aldri om slanking hjemme hos oss, eller om at man bør spise sunn mat for å holde seg slank. Jeg mener vi har et ansvar for å gi ungene våre sunne matvaner. Det er noe de sannsynligvis tar med seg videre i livet.

Min mor var opptatt av sunt kosthold da jeg var liten. Jeg tenkte likevel aldri på slanking og har til dags dato aldri slanket meg (ikke min mor heller). Jeg tror jeg tenkte på at sunt kosthold var viktig for å unngå hull i tennene, samt at man da lettere holdt seg frisk.

Vinkler man det på en slik måte, tror jeg ikke det er noe problem.

Bare så det er sagt: Vi er ikke fanatiske her i heimen heller. Det kan faktisk innimellom skje at ungene får en liten sjokoladebit når det ikke er lørdag ;-)

Hear, hear!

[puttelull]

Åh, jeg er så hjertens enig med deg!

[Gjest mamma til....]

Vi er forholdsvis fokusert på hva som er sunn/usunn mat hjemme hos oss også. Sunn mat er viktig for at kroppen skal vokse seg sunn og sterk. Vi snakker aldri om slanking hjemme hos oss, eller om at man bør spise sunn mat for å holde seg slank. Jeg mener vi har et ansvar for å gi ungene våre sunne matvaner. Det er noe de sannsynligvis tar med seg videre i livet.

Min mor var opptatt av sunt kosthold da jeg var liten. Jeg tenkte likevel aldri på slanking og har til dags dato aldri slanket meg (ikke min mor heller). Jeg tror jeg tenkte på at sunt kosthold var viktig for å unngå hull i tennene, samt at man da lettere holdt seg frisk.

Vinkler man det på en slik måte, tror jeg ikke det er noe problem.

Bare så det er sagt: Vi er ikke fanatiske her i heimen heller. Det kan faktisk innimellom skje at ungene får en liten sjokoladebit når det ikke er lørdag ;-)

Jeg er helt enig i at vi har ansvar for å gi ungene gode matvaner og et sunt kosthold. Det jeg ikke er enig i, er at det snakkes så mye om, og at unger ned til 5-årsalderen har en fullstendig oversikt (omtrent) over hva som er sunt og usunt, med tilhørende mulighet for å utvikle dårlig samvittighet når de spiser noe som er usunt. Dette ansvaret skal ikke barn ha.

Hos oss snakker vi ALDRI om slanking. Vi snakker svært lite om sunt/usunt også, bare i helt spesielle tilfeller.

Vi gjør derimot masse for å legge til rette for gode matvalg, har kun sunn mat i huset i ukedagene, frukt og grønnsaker tilgjengelig hele tiden, aldri saft til maten unntatt til grøt, ikke corn flakes, cheerios og andre søte frokostblandinger, Nugatti osv er helt uaktuelt her osv osv osv Men vi SNAKKER ikke om det!

Jeg tror at i dette tilfellet lærer ungene av hva vi gjør, ikke av hva vi sier! Og at all praten om det, fort kan gjøre skade på sikt.

[Speak]

Jeg har en 6-åring her i huset, og forteller henne en del om sunn mat/usunn mat. Ser faktisk ikke noe feil i det. Dette er en del av barnelærdommen.

Bruker det til å forklare at man ikke skal spise bare Nugatti på brødskiven.

Forklaringen er også rettet mot at kroppen trenger dette for å orke både fysiske utfordringer og at hjernen skal virke. Velger å ikke se det i sammenheng mellom hvordan kroppen ser ut.

Ho har også oppdaget at kroppen hennes har blitt tykkere (heldigvis:-) Og jeg skryter av at ho nå har fått mer musker og blitt sterkere. Og det ser jeg jo når vi er ute og går/sykler.

Så jeg tror det har litt å si hvordan vi voksne legger fram dette, og hvor mye fokus det får.

[Speak]

Enig i mye av det du skriver.

Imidlertid kan man fokusere på et sunt kosthold uten dermed å samtidig fokusere på slanking. Det er blitt en automatikk i å diskutere sukkerinntak sammen med slanking. For de aller fleste foreldre som er opptatt av kostholdet til barna er det jo ikke slanking som er temaet, det er gode matvaner, tannhelse, et kosthold som gir energi i en travel hverdag, god fordøyelse, forebygge diabetes og andre kostholdsrelaterte sykdommer, sørge for inntak av et bredt spekter av nødvendige vitaminer og også familieøkonomi. Sterkt raffinerte, bearbeidete og sukkerholdige matvarer er oftest også dyrere i butikken. Et vanlig norsk kosthold basert på "kostholdspyramiden" er rimeligere og bedre på alle måter.

Men hysteri i noen retning er ingen tjent med. Det sier jo seg selv.

Bra skrevet!!

[....AV]

Jeg er helt enig i at vi har ansvar for å gi ungene gode matvaner og et sunt kosthold. Det jeg ikke er enig i, er at det snakkes så mye om, og at unger ned til 5-årsalderen har en fullstendig oversikt (omtrent) over hva som er sunt og usunt, med tilhørende mulighet for å utvikle dårlig samvittighet når de spiser noe som er usunt. Dette ansvaret skal ikke barn ha.

Hos oss snakker vi ALDRI om slanking. Vi snakker svært lite om sunt/usunt også, bare i helt spesielle tilfeller.

Vi gjør derimot masse for å legge til rette for gode matvalg, har kun sunn mat i huset i ukedagene, frukt og grønnsaker tilgjengelig hele tiden, aldri saft til maten unntatt til grøt, ikke corn flakes, cheerios og andre søte frokostblandinger, Nugatti osv er helt uaktuelt her osv osv osv Men vi SNAKKER ikke om det!

Jeg tror at i dette tilfellet lærer ungene av hva vi gjør, ikke av hva vi sier! Og at all praten om det, fort kan gjøre skade på sikt.

Hva svarer du når ungene spør hvorfor de ikke kan få saft til maten, eller nugatti på brødskiva, eler sjokolade på en mandag? Eller når de nekter å smake på kjøttet, fisken eller grønnsakene, men bare vil spise ris eller pasta til alle middagsmåltider? Eller når de vil ha et kjempelass med salt på egget og helst spise salt rett fra saltbøssen?

Da sier i hvertfall jeg at det er fordi sukker og salt ikke er sunt i store mengder, og at kroppen trenger proteiner for å bygges opp og for at vi ikke skal bli syke. Jeg synes det er greit at de lærer hva som er sunt og usunt uten at vi fokuserer på vektproblematikken i det hele tatt.

[favn]

Her er det ingen som har fett å miste, så evt snakk om 'sunn' og 'usunn' er overhodet ikke relatert til å ta av i vekt.

Derimot er jeg veldig flink å presisere at tran er knall for små, trøtte hjerner om morgenen. Det verste er at det er sant ;-)

Jeg synes også det er fint å lære ungene at det-og-det er godt for hjertet, blodet, huden, at vi skal vokse osv.

[fei1365380229]

Hva svarer du når ungene spør hvorfor de ikke kan få saft til maten, eller nugatti på brødskiva, eler sjokolade på en mandag? Eller når de nekter å smake på kjøttet, fisken eller grønnsakene, men bare vil spise ris eller pasta til alle middagsmåltider? Eller når de vil ha et kjempelass med salt på egget og helst spise salt rett fra saltbøssen?

Da sier i hvertfall jeg at det er fordi sukker og salt ikke er sunt i store mengder, og at kroppen trenger proteiner for å bygges opp og for at vi ikke skal bli syke. Jeg synes det er greit at de lærer hva som er sunt og usunt uten at vi fokuserer på vektproblematikken i det hele tatt.

Er så enig med deg. Våre unger vet godt hva som er sunt og ikke sunt. Ikke for å holde vekten, men for ikke å få hull i tennene eller bli slapp og ikke få de næringsstoffene kroppen trenger for å kunne tenke bra, løpe, sykle og leke eller bli syke.

Han eldste har hatt en del problemer med vekten i det siste og da har vi dratt han med på fysisk aktivitet og kuttet fettet i middag/melk osv. uten at vi har sagt noe til han om hvorfor.

[Gjest togli]

Hear, hear!

Døh..ber du meg om å høre?

;-)

[Gjest togli]

Jeg er helt enig i at vi har ansvar for å gi ungene gode matvaner og et sunt kosthold. Det jeg ikke er enig i, er at det snakkes så mye om, og at unger ned til 5-årsalderen har en fullstendig oversikt (omtrent) over hva som er sunt og usunt, med tilhørende mulighet for å utvikle dårlig samvittighet når de spiser noe som er usunt. Dette ansvaret skal ikke barn ha.

Hos oss snakker vi ALDRI om slanking. Vi snakker svært lite om sunt/usunt også, bare i helt spesielle tilfeller.

Vi gjør derimot masse for å legge til rette for gode matvalg, har kun sunn mat i huset i ukedagene, frukt og grønnsaker tilgjengelig hele tiden, aldri saft til maten unntatt til grøt, ikke corn flakes, cheerios og andre søte frokostblandinger, Nugatti osv er helt uaktuelt her osv osv osv Men vi SNAKKER ikke om det!

Jeg tror at i dette tilfellet lærer ungene av hva vi gjør, ikke av hva vi sier! Og at all praten om det, fort kan gjøre skade på sikt.

Helt enig med deg i det og det høres ut som dere gjør det omtrent på samme måten som oss.

Det er allikevel nærmest uunngåelig å komme inn på hva som er sunt/usunt. Ungene vil jo gjerne ha en forklaring på hvorfor de ikke får nugatti på skiva annet enn til lørdagsfrokosten. Dessuten har jeg måttet forklare hvorfor grønnsaker til middagen faktisk er ganske viktig...

Det gjelder kanskje å finne den gylne middelvei? Nøkterne og enkle forklaringer uten overfokusering.

[Velouria]

Døh..ber du meg om å høre?

;-)

*lol*

Selvironi er fint!