Fyll på skoletur

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Jeg må bare få tilbakemelding fra noen som ikke er involvert i dette her:

Scenario: 10.klassing på skoletur med klassen. 1 uke på fjelltur endte med at 20 av 60 av elevene settes på bussen pga. alkohol. Ikke alle var fulle, det var bare noen av dem - men flere hadde bestilt alkohol og ble, bokstavlig talt, avslørt av at navnene dere sto på ei handleliste.

Selvfølgelig synes jeg det er greit at skolen valgte å sette disse på en buss og sende dem hjem før turen var over. Selvsagt er jeg sinna på eget barn som også ble sendt hjem. Selvsagt - men -

Det jeg reagerer på, er at skolen først nå kaller inn til foreldremøte om det som er hendt! Det er gått 1 - en - måned etter at dette skjedde!

Ifølge mitt barn, er alt skolen hittil har gjort, å sende dem hjem, sette dem på skolebenken dagen etterpå, be dem skrive en stil om det som hadde hendt - og det er det.

Er det bare jeg som synes at dette er utrolig lettvint fra skolens side? Kanskje de bare forsøker å "overse uønsket atferd" - og derfor ikke vier saken mer oppmerkesomhet?

Jeg synes at skolen burde ha smidd mens jernet var varmt: Kalt inn til felles foreldre-og ungdomsmøte, laget masse rabalder som kan få ungene til å innse at dette er uakseptabel atferd.

Skolen snakker så varmt om nært samarbeid skole/hjem - men i denne saken har de virkelig bare latt oss foreldre ta saken helt alene i 1 hel måned uten noen kontakt av noe slag. Hva er det, da?

Men kanskje er det noen av dere andre med tenåringsbarn som forstår tankegangen til skolen i denne saken her. Det hjelper lite med foreldremøter, med sosialkontor og politi til stede - når det har gått hele 1 måned etter at det skjedde og lufta er helt gått ut av ballongen?

Tenker jeg - men så har jeg altså en tenåring som sto på den lista, så jeg bør kanskje heller skamme meg over å ikke ha klart å oppdra ham godt nok - enn å bli irritert over hva skolen gjør.

Hva sier dere andre?

[DarkPink]

Det at de drakk på en skoletur, bør selvsagt slås hardt ned på, men er du også oppskaket over at de i det hele tatt drakk? For har en 10.klassing først begynt å drikke, så får du den ikke til å slutte igjen, og vente til den blir 18. Jeg håper ikke du klandrer deg selv for at han har begynt å drikke generelt, for det har ingenting med god/dårlig oppdragelse eller deg å gjøre.

[laban]

Hvis det de nå skal ha, er et møte med politi og div. etater tilstede, så er det vel ikke så rart om det tar en måned å få det til.

På vår ungdomsskole holdes det et slike foreldremøte rutinemessig, tror det er for alle 9. klasseforeldrene. Men det er en diger skole.

Jeg synes lærerne skulle informert skriftlig om hendelsen og oppfølgingen (stilen, evt. at de planla et møte, osv.), til _alle_ foreldrene som hadde barn med på turen. Slike episoder blir ofte blåst opp til helt feil dimensjoner av de som ikke var aktive, og kan evt. bli bagatellisert av de som ble "rammet". Derfor er det lurt å informere alle om sakens fakta.

Men jeg forstår altså at det tar litt tid å få til noe som trekker inn andre enn skolens personale.

Og jeg synes ikke du skal legge all verdens skyld og selvbebreidelser i dette. Jeg tror det som foregår mellom deg og tenåringen i denne forbindelse, er viktigere enn møter og rabalder som skolen kan bidra med.

[skorpionfisken]

Om de skulle ha både sosialkontor og politi med på møtet skjønner jeg godt at det har tatt en måned. Å få sånne, spesielt sosialkontoret på banen tar TID. Synes det har gått kjapt med en måned.

Men jeg ville nok om jeg hadde vært skoleleder sendt brev hjem til de foresatte umiddelbart om alvorligheten i saken og sagt at jeg ville kalle inn til et felles møte når man fikk de rette instanser på banen.

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Det at de drakk på en skoletur, bør selvsagt slås hardt ned på, men er du også oppskaket over at de i det hele tatt drakk? For har en 10.klassing først begynt å drikke, så får du den ikke til å slutte igjen, og vente til den blir 18. Jeg håper ikke du klandrer deg selv for at han har begynt å drikke generelt, for det har ingenting med god/dårlig oppdragelse eller deg å gjøre.

Jeg er selvfølgelig oppskaket over at fyll/drikking av alkohol foregår blant barn under 18. (eller fyll i det hele tatt!)

Men det som også forvirrer og irriterer meg, er at skolen bare lar dette ligge i 30 (!) dager før de kaller inn til foreldremøte. For jeg mener at her kunne vi (voksne) virkelig ha slått oss sammen, vist de unge hva vi mener om drikking og fyll, også sett i forhold til deres alder, og trukket opp en klar grense for dem.

Men nei, da - her er det altså opp til hvert enkelt hjem å takle dette alene i 30 dager før skolen kommer på banen?

Det er det som irriterer meg mest. At de ikke grep denne gylne sjansen til å ta dette opp til debatt med en eneste gang! Og i samarbeid med hjemmene.

Men som "part" i saken, er jeg litt usikker på om jeg bør si dette høyt - og om det kanskje er jeg som har noen forsvarsmekanismer på gang?

Er kanskje den mest pedagogiske framgangsmåten den skolen har valgt? Siden mitt barn ble sendt hjem, er det jo ting som tyder på at min pedagogikk ikke er feilfri, mener jeg - hva mener du?

[mil1365380270]

Jeg er selvfølgelig oppskaket over at fyll/drikking av alkohol foregår blant barn under 18. (eller fyll i det hele tatt!)

Men det som også forvirrer og irriterer meg, er at skolen bare lar dette ligge i 30 (!) dager før de kaller inn til foreldremøte. For jeg mener at her kunne vi (voksne) virkelig ha slått oss sammen, vist de unge hva vi mener om drikking og fyll, også sett i forhold til deres alder, og trukket opp en klar grense for dem.

Men nei, da - her er det altså opp til hvert enkelt hjem å takle dette alene i 30 dager før skolen kommer på banen?

Det er det som irriterer meg mest. At de ikke grep denne gylne sjansen til å ta dette opp til debatt med en eneste gang! Og i samarbeid med hjemmene.

Men som "part" i saken, er jeg litt usikker på om jeg bør si dette høyt - og om det kanskje er jeg som har noen forsvarsmekanismer på gang?

Er kanskje den mest pedagogiske framgangsmåten den skolen har valgt? Siden mitt barn ble sendt hjem, er det jo ting som tyder på at min pedagogikk ikke er feilfri, mener jeg - hva mener du?

Hvis de hadde tatt det med en gang, kunne ungene bare ridd stormen av. Det tror de sikkert de har gjort også, de fleste fikk nok en dose kjeft hjemme med en gang.

Når det kommer opp nå, 30 dager etterpå, sender det signaler til ungene om at det var veldig alvorlig, og at dere fortsatt tenker på det, og har søkelyset på dem.

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Hvis det de nå skal ha, er et møte med politi og div. etater tilstede, så er det vel ikke så rart om det tar en måned å få det til.

På vår ungdomsskole holdes det et slike foreldremøte rutinemessig, tror det er for alle 9. klasseforeldrene. Men det er en diger skole.

Jeg synes lærerne skulle informert skriftlig om hendelsen og oppfølgingen (stilen, evt. at de planla et møte, osv.), til _alle_ foreldrene som hadde barn med på turen. Slike episoder blir ofte blåst opp til helt feil dimensjoner av de som ikke var aktive, og kan evt. bli bagatellisert av de som ble "rammet". Derfor er det lurt å informere alle om sakens fakta.

Men jeg forstår altså at det tar litt tid å få til noe som trekker inn andre enn skolens personale.

Og jeg synes ikke du skal legge all verdens skyld og selvbebreidelser i dette. Jeg tror det som foregår mellom deg og tenåringen i denne forbindelse, er viktigere enn møter og rabalder som skolen kan bidra med.

Ja, selvsagt tar det tid å få sosialkontor og politi på banen - vel, selvsagt - slike ting bør tas mens det er ferskt, hvorfor skal det ta tid, egentlig?

En annen ting er at jeg ikke skjønner at skolen må "dekke" seg bak andre fagpersoner. Ved sitt yrkesvalg, har de påtatt seg et oppdrageransvar og gjennom sin utdannelse har de redskaper for å lære bort, grensesetting og alt de trenger for å si klart og tydelig fra.

Nei, jeg synes faktisk at de skulle ha tatt saken med en eneste gang - og så kan de heller kalle inn til enda et møte, da, om ikke politi og sosialkontor kan komme på flyende flekken.

Jeg synes faktisk at det er både skolens, politiets og sosialkontorets oppgave, akkurat som foreldrenes, å ta slike ting på kort varsel, ja, nesten med en gang.

Signaleffekten av å la dette ligge så lenge, tror jeg er mye mer skadelig enn å risikere at man må si "Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, dette hadde jeg virkelig ikke regnet med skulle skje/dere skulle finne på! Her har vi et problem, hva gjør vi nå?"

Nei, slike saker,mener jeg, bør man ta mens følelsene løper høyt og man er litt opprørt. Vise de unge at dette ikke er greit, der og da. At vi bare er mennesker, vi også - med feil og mangler - men likevel sier klart fra at slik omgang med rus ikke er godtatt. Punktum.

Og - vil jeg tro - her ligger det jo mer under - noen av de som ble sendt hjem, har kanskje enda større problemer enn de andre - målet må jo være å forsøke å skape et slikt ungdomsmiljø at alkohol ikke blir så sentralt for å ha det moro som det øyensynlig er nå?

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Hvis de hadde tatt det med en gang, kunne ungene bare ridd stormen av. Det tror de sikkert de har gjort også, de fleste fikk nok en dose kjeft hjemme med en gang.

Når det kommer opp nå, 30 dager etterpå, sender det signaler til ungene om at det var veldig alvorlig, og at dere fortsatt tenker på det, og har søkelyset på dem.

Jo, det kan du nok ha rett i - jeg får slike reaksjoner som "Ikke nå igjen, vi er ferdig med den saken nå, vel!" fra tenåringen min.

Det er klart at det er et problem i ungdomsflokken, og det har skolen allerede hatt møter om med oss foreldre. Og så går det i større og større sirkler omkring dette igjen.

Og det er også klart at det jo er slik i barneoppdragelse i dag at man skal belønne ønsket atferd og ikke gi mye oppmerksomhet til uønsket atferd, så det kan jo tenkes at det er tanken bak å la saken omgis av taushet.

Men en annen ting - jeg mistenker at minst ett av barna "innerst i sirkelen", ei jente, er så utagerende at det kan være snakk om noe alvorlig. Kanskje "bare" udiagnostisert adhd, men kanskje også f.eks. incest. Hvordan skal jeg som mor til en annen ungdom forholde meg til det?

[DarkPink]

Jeg er selvfølgelig oppskaket over at fyll/drikking av alkohol foregår blant barn under 18. (eller fyll i det hele tatt!)

Men det som også forvirrer og irriterer meg, er at skolen bare lar dette ligge i 30 (!) dager før de kaller inn til foreldremøte. For jeg mener at her kunne vi (voksne) virkelig ha slått oss sammen, vist de unge hva vi mener om drikking og fyll, også sett i forhold til deres alder, og trukket opp en klar grense for dem.

Men nei, da - her er det altså opp til hvert enkelt hjem å takle dette alene i 30 dager før skolen kommer på banen?

Det er det som irriterer meg mest. At de ikke grep denne gylne sjansen til å ta dette opp til debatt med en eneste gang! Og i samarbeid med hjemmene.

Men som "part" i saken, er jeg litt usikker på om jeg bør si dette høyt - og om det kanskje er jeg som har noen forsvarsmekanismer på gang?

Er kanskje den mest pedagogiske framgangsmåten den skolen har valgt? Siden mitt barn ble sendt hjem, er det jo ting som tyder på at min pedagogikk ikke er feilfri, mener jeg - hva mener du?

Jeg er nok for ung til å kunne gi deg et brukbart svar fra tenåringsforeldres perspektiv, eller hva skolen burde gjort her.

Det er derimot ikke _så_ veldig lenge siden jeg selv var 10.klassing, og det var da jeg selv begynte å drikke. Og det er ingenting min mor kunne gjort fra eller til for at jeg ikke skulle gjøre det. Jeg måtte bare gjennom en periode der jeg lærte selv hvor mye og når det var passelig å drikke,. osv.

Det som ville fungert best på meg i dette tilfellet, ville antagelig vert at jeg ble straffet med å bli sendt hjem fra skoleturen (mens de andre fikk fortsette å ha det morro), samt gjerne bli straffet hjemme også i form av å ikke få dra på noe jeg hadde gledet meg til.

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Jeg er nok for ung til å kunne gi deg et brukbart svar fra tenåringsforeldres perspektiv, eller hva skolen burde gjort her.

Det er derimot ikke _så_ veldig lenge siden jeg selv var 10.klassing, og det var da jeg selv begynte å drikke. Og det er ingenting min mor kunne gjort fra eller til for at jeg ikke skulle gjøre det. Jeg måtte bare gjennom en periode der jeg lærte selv hvor mye og når det var passelig å drikke,. osv.

Det som ville fungert best på meg i dette tilfellet, ville antagelig vert at jeg ble straffet med å bli sendt hjem fra skoleturen (mens de andre fikk fortsette å ha det morro), samt gjerne bli straffet hjemme også i form av å ikke få dra på noe jeg hadde gledet meg til.

Ja, det var jo det som skjedde med min tenåring, også. Hjem fra skoletur og miste noe som var planlagt lenge.

[favn]

Jeg er selvfølgelig oppskaket over at fyll/drikking av alkohol foregår blant barn under 18. (eller fyll i det hele tatt!)

Men det som også forvirrer og irriterer meg, er at skolen bare lar dette ligge i 30 (!) dager før de kaller inn til foreldremøte. For jeg mener at her kunne vi (voksne) virkelig ha slått oss sammen, vist de unge hva vi mener om drikking og fyll, også sett i forhold til deres alder, og trukket opp en klar grense for dem.

Men nei, da - her er det altså opp til hvert enkelt hjem å takle dette alene i 30 dager før skolen kommer på banen?

Det er det som irriterer meg mest. At de ikke grep denne gylne sjansen til å ta dette opp til debatt med en eneste gang! Og i samarbeid med hjemmene.

Men som "part" i saken, er jeg litt usikker på om jeg bør si dette høyt - og om det kanskje er jeg som har noen forsvarsmekanismer på gang?

Er kanskje den mest pedagogiske framgangsmåten den skolen har valgt? Siden mitt barn ble sendt hjem, er det jo ting som tyder på at min pedagogikk ikke er feilfri, mener jeg - hva mener du?

Kjære vene, offentlige etater har fulle timeplaner. Du kan da ikke forvente at de skal legge alt til side for denne klasseturens skyld? 30 dager er jammen meg raskt, spør du meg.

[gullfisk]

Jeg skjønner ikke helt hva det er du er så skeptisk til. Skolen reagerte med en gang ved å sende dem hjem. De følger også opp nå med et møte, og viser derfor at dette ikke er en bagatell som er fort glemt, men noe de tar alvorlig også lengre tid etter. De overser det nettopp ikke, og vier jo saken mer oppmerksomhet nå. Foreldre har fått anledning til å reagere når og hvordan de måtte ønske, uten at skolen skal legge seg opp i det, og så får skolen reagere slik den vil og som den nå gjør, med et møte. Du kunne jo ha ringt de andre foreldrene før hvis du ville?

På møtet får du sikkert anledning til å si din mening om skolens reaksjoner (eller mangel på sådanne) også, og en pekepinn på om de andre foreldrene er enig med deg eller ikke. Skolen er sikkert glad for innspill om hvordan takle dette videre, kanskje læreren blir takknemlig hvis du tar en telefon til ham/henne og viser at foreldrene er på banen?

[laban]

Ja, selvsagt tar det tid å få sosialkontor og politi på banen - vel, selvsagt - slike ting bør tas mens det er ferskt, hvorfor skal det ta tid, egentlig?

En annen ting er at jeg ikke skjønner at skolen må "dekke" seg bak andre fagpersoner. Ved sitt yrkesvalg, har de påtatt seg et oppdrageransvar og gjennom sin utdannelse har de redskaper for å lære bort, grensesetting og alt de trenger for å si klart og tydelig fra.

Nei, jeg synes faktisk at de skulle ha tatt saken med en eneste gang - og så kan de heller kalle inn til enda et møte, da, om ikke politi og sosialkontor kan komme på flyende flekken.

Jeg synes faktisk at det er både skolens, politiets og sosialkontorets oppgave, akkurat som foreldrenes, å ta slike ting på kort varsel, ja, nesten med en gang.

Signaleffekten av å la dette ligge så lenge, tror jeg er mye mer skadelig enn å risikere at man må si "Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, dette hadde jeg virkelig ikke regnet med skulle skje/dere skulle finne på! Her har vi et problem, hva gjør vi nå?"

Nei, slike saker,mener jeg, bør man ta mens følelsene løper høyt og man er litt opprørt. Vise de unge at dette ikke er greit, der og da. At vi bare er mennesker, vi også - med feil og mangler - men likevel sier klart fra at slik omgang med rus ikke er godtatt. Punktum.

Og - vil jeg tro - her ligger det jo mer under - noen av de som ble sendt hjem, har kanskje enda større problemer enn de andre - målet må jo være å forsøke å skape et slikt ungdomsmiljø at alkohol ikke blir så sentralt for å ha det moro som det øyensynlig er nå?

De reagerte jo forsåvidt straks, i og med at de impliserte ble sendt hjem. Det skulle da også bare mangle, men jeg er ikke så sikker på om et møte fra eller til, virker sterkere på ungdommene enn det hjemsendelsen gjorde.

Det tar alltid litt tid å få arrangert noe som krever at fagfolk jobber på kveldstid. Hadde det vært opp til skolen alene, kan det vel godt hende at møtet hadde blitt holdt mye tidligere.

Jeg er enig med deg i at en _straff_ alltid bør komme så nær hendelsen som mulig. F.eks. tror jeg det er veldig dumt at ungdom som blir tatt for småforbrytelser, må vente i måneder og år før saken deres kommer opp. Det signaliserer at det ikke er så farlig.

Og altså, jeg synes de skulle _informert_ alle rett etter hendelsen, for å sikre at alle fikk vite det samme. Det kan være veldig forskjellig hva tenåringer forteller hjemme.

Men nå begynner jeg å gjenta meg selv, så jeg har vel fått fram hva jeg mener.

[gripp]

I den alderen lurte vi oss alltid til noen få pils på klasseturer. Læreren ble forbanna, men det gikk da over og ingen skade skjedde. I dag kommer man i avisen hvis en 16-åring tar en øl på slike turer.

Nei, det er ikke som det var.

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Kjære vene, offentlige etater har fulle timeplaner. Du kan da ikke forvente at de skal legge alt til side for denne klasseturens skyld? 30 dager er jammen meg raskt, spør du meg.

Jo, det forventer jeg faktisk nesten. I hvert fall skolen burde koste på seg en overtidskveld der de sier klart fra og gjør felles sak med oss foreldre så ungene skjønner vi både står sammen og er enige om hvor grensa går!

Jeg er kanskje mor til dette barnet, men jeg har da også full timeplan, og må slippe det jeg har i hendene når noe skjer som ikke skulle ha skjedd. På den turen, var skolen ansvarlige for ungen min - likevel skjedde dette. Ergo slipper skolen det den har i hendene og stiller opp - helst idet bussen med de 20 synderne svingte inn skoleporten. De sto der jo i alle fall - rektor og lærere fra turen - jo, jeg synes de skulle tatt saken på sparket, der og da. De sto jo der - hvorfor, egentlig - de snakket jo knapt med oss foreldre som møtte opp - var de der for syns skyld? De kunne tatt et kort møte.

Og så kan vi komme tilbake til et større møte 30 dager seinere.

Men å ikke reagere umiddelbart- nei, den holder ikke, mener jeg.

Jeg har påtatt meg et oppdrageransvar som mor som gjør at jeg må slippe det jeg har i henda når slikt skjer. Jeg mener at både skole, politi og sosialkontor har påtatt seg et lignende ansvar til å slippe det de har i henda - særlig når det skjer i "deres regi". Og å ta ting når de skjer, ikke når det passer de voksne bedre å ta det.Man smir da jernet mens det er varmt og ikke 30 kalde høstdager seinere? Oppdragerfunksjonen er et uforutsigbart oppdrag, og ikke noe som kan styres av arbeidstider og overtidsbetaling? Det er da _barnas_ beste man har i fokus, og dette er jo ikke noe som skjer hver uke?

Men, som sagt - jeg er nok ingen stor pedagog, siden mitt barn ble sendt hjem - så kanskje er det _pedagogisk_ mest korrekt å la saken ligge til de andre voksne har tid til å stille opp...

[IngenLurerDenneGutten]

I den alderen lurte vi oss alltid til noen få pils på klasseturer. Læreren ble forbanna, men det gikk da over og ingen skade skjedde. I dag kommer man i avisen hvis en 16-åring tar en øl på slike turer.

Nei, det er ikke som det var.

Jeg syns det er verre at det lukter røyk av fjortisen, enn øl.

Men det hjelper med litt husarrest, samt frakobbling av nett. (ei stund i hvert fall)

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Jeg skjønner ikke helt hva det er du er så skeptisk til. Skolen reagerte med en gang ved å sende dem hjem. De følger også opp nå med et møte, og viser derfor at dette ikke er en bagatell som er fort glemt, men noe de tar alvorlig også lengre tid etter. De overser det nettopp ikke, og vier jo saken mer oppmerksomhet nå. Foreldre har fått anledning til å reagere når og hvordan de måtte ønske, uten at skolen skal legge seg opp i det, og så får skolen reagere slik den vil og som den nå gjør, med et møte. Du kunne jo ha ringt de andre foreldrene før hvis du ville?

På møtet får du sikkert anledning til å si din mening om skolens reaksjoner (eller mangel på sådanne) også, og en pekepinn på om de andre foreldrene er enig med deg eller ikke. Skolen er sikkert glad for innspill om hvordan takle dette videre, kanskje læreren blir takknemlig hvis du tar en telefon til ham/henne og viser at foreldrene er på banen?

Akkurat på vår skole opplever jeg at innspill fra foreldrene bare er velkomne om de støtter skolen. I dette tilfellet er jo _jeg_ ergelig fordi jeg føler _skolens_ innspill ikke støtter meg - så slik sett er vi vel egentlig ganske like?

Men jeg sitter vel egentlig her og er både skamfull og ergelig på en gang. Mitt barn oppførte seg ikke - og akkurat mitt barn er vel kanskje slik som "gripp" - ikke i faresonen, bare en luring på 15 år.

Nei, saken er nok at jeg ikke har lyst til å gå til møtet, fordi jeg er så ergelig på skolen - som ikke støtter meg, men nå forventer min støtte. Og fordi jeg ikke vet om det er lurt å lufte denne irritasjonen høyt, siden mitt barn jo brøt reglene...og sikkert ikke er det snilleste barnet i klassen.

Du vet - å kaste stein når man sitter i glasshus er ikke lurt.

Bør jeg la være å gå?

Jeg kommer i alle fall til å sette meg nærmest døra - så jeg kan stikke ut før jeg sier noe dumt så alle tenker "Ikke rart at _hennes_ barn er blant dem som ble sendt hjem, slik som hun snakker!"

[favn]

Jeg syns det er verre at det lukter røyk av fjortisen, enn øl.

Men det hjelper med litt husarrest, samt frakobbling av nett. (ei stund i hvert fall)

Enig!

Litt fyll i ungdommen kommer man seg gjennom, men den som begynner å røyke, kan være hektet for livet.

[Gjest Pås]

Akkurat på vår skole opplever jeg at innspill fra foreldrene bare er velkomne om de støtter skolen. I dette tilfellet er jo _jeg_ ergelig fordi jeg føler _skolens_ innspill ikke støtter meg - så slik sett er vi vel egentlig ganske like?

Men jeg sitter vel egentlig her og er både skamfull og ergelig på en gang. Mitt barn oppførte seg ikke - og akkurat mitt barn er vel kanskje slik som "gripp" - ikke i faresonen, bare en luring på 15 år.

Nei, saken er nok at jeg ikke har lyst til å gå til møtet, fordi jeg er så ergelig på skolen - som ikke støtter meg, men nå forventer min støtte. Og fordi jeg ikke vet om det er lurt å lufte denne irritasjonen høyt, siden mitt barn jo brøt reglene...og sikkert ikke er det snilleste barnet i klassen.

Du vet - å kaste stein når man sitter i glasshus er ikke lurt.

Bør jeg la være å gå?

Jeg kommer i alle fall til å sette meg nærmest døra - så jeg kan stikke ut før jeg sier noe dumt så alle tenker "Ikke rart at _hennes_ barn er blant dem som ble sendt hjem, slik som hun snakker!"

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at skolen ikke støtter deg? Fordi de har foreldremøte for sent i forhold til det som skjedde?

Jeg forstod ikke helt hva som hadde skjedd: dere fikk beskjed med en gang om hva som hadde skjedd? Eller er det først etter en måned dere får beskjed?

Dersom dere fikk beskjed med en gang, og nå er innkalt til foreldremøte, kan jeg ikke forstå hva du mener med at skolen ikke støtter deg!

[gullfisk]

Akkurat på vår skole opplever jeg at innspill fra foreldrene bare er velkomne om de støtter skolen. I dette tilfellet er jo _jeg_ ergelig fordi jeg føler _skolens_ innspill ikke støtter meg - så slik sett er vi vel egentlig ganske like?

Men jeg sitter vel egentlig her og er både skamfull og ergelig på en gang. Mitt barn oppførte seg ikke - og akkurat mitt barn er vel kanskje slik som "gripp" - ikke i faresonen, bare en luring på 15 år.

Nei, saken er nok at jeg ikke har lyst til å gå til møtet, fordi jeg er så ergelig på skolen - som ikke støtter meg, men nå forventer min støtte. Og fordi jeg ikke vet om det er lurt å lufte denne irritasjonen høyt, siden mitt barn jo brøt reglene...og sikkert ikke er det snilleste barnet i klassen.

Du vet - å kaste stein når man sitter i glasshus er ikke lurt.

Bør jeg la være å gå?

Jeg kommer i alle fall til å sette meg nærmest døra - så jeg kan stikke ut før jeg sier noe dumt så alle tenker "Ikke rart at _hennes_ barn er blant dem som ble sendt hjem, slik som hun snakker!"

Selvfølgelig skal du gå, det er jo nettopp mer kontakt mellom skolen og dere foreldre du etterlyser? Da er det dumt å boikotte når skolen endelig er på banen. Barnet ditt ønsker selvsagt at saken skal være ferdig og glemt, da er det viktig at ikke du også har en slik holdning "det skjedde jo for lenge siden og er ikke så farlig lenger". Så lenge du mener at dette er en alvorlig sak, må du følge det opp som en alvorlig sak, ikke skylde på at skolen ikke har gjort noe før og så la saken fare.