Fyll på skoletur

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

De reagerte jo forsåvidt straks, i og med at de impliserte ble sendt hjem. Det skulle da også bare mangle, men jeg er ikke så sikker på om et møte fra eller til, virker sterkere på ungdommene enn det hjemsendelsen gjorde.

Det tar alltid litt tid å få arrangert noe som krever at fagfolk jobber på kveldstid. Hadde det vært opp til skolen alene, kan det vel godt hende at møtet hadde blitt holdt mye tidligere.

Jeg er enig med deg i at en _straff_ alltid bør komme så nær hendelsen som mulig. F.eks. tror jeg det er veldig dumt at ungdom som blir tatt for småforbrytelser, må vente i måneder og år før saken deres kommer opp. Det signaliserer at det ikke er så farlig.

Og altså, jeg synes de skulle _informert_ alle rett etter hendelsen, for å sikre at alle fikk vite det samme. Det kan være veldig forskjellig hva tenåringer forteller hjemme.

Men nå begynner jeg å gjenta meg selv, så jeg har vel fått fram hva jeg mener.

Jo, jeg tror vi fikk et brev om at dette ville bli tatt opp på et seinere tidspunkt. Og så varte og rakk det altså - 30 dager - før det skjedde noe mer.

Så jeg har vel fått sagt det jeg mener, jeg også.

Må vel legge til at som enslig mor med faren ute av bildet, betyr "samkjøring" av reaksjoner med andre foreldre og - kanskje enda mer - skolen - veldig mye for å få vist barnet mitt at noen grenser er felles for oss alle sammen?

Jaja, jeg får vel bare luske avgårde til foreldremøtet - hvem vet - kanskje er vi flere som reagerer på at det har tatt tid?

Men jeg ser vel heller for meg foreldrene til de 40 som fikk være på turen - og som ikke fikk barnet sitt sendt hjem - som altså har "lykkes" - og er ergelig for å komme på et møte pga. det mitt barn var med på. For nå må jo _de_ slippe det de har i henda - fordi jeg ikke klarte å lære mitt barn å oppføre seg som forventet...

Nei, jeg synes ikke dette er noe kjekt -

[favn]

Jo, det forventer jeg faktisk nesten. I hvert fall skolen burde koste på seg en overtidskveld der de sier klart fra og gjør felles sak med oss foreldre så ungene skjønner vi både står sammen og er enige om hvor grensa går!

Jeg er kanskje mor til dette barnet, men jeg har da også full timeplan, og må slippe det jeg har i hendene når noe skjer som ikke skulle ha skjedd. På den turen, var skolen ansvarlige for ungen min - likevel skjedde dette. Ergo slipper skolen det den har i hendene og stiller opp - helst idet bussen med de 20 synderne svingte inn skoleporten. De sto der jo i alle fall - rektor og lærere fra turen - jo, jeg synes de skulle tatt saken på sparket, der og da. De sto jo der - hvorfor, egentlig - de snakket jo knapt med oss foreldre som møtte opp - var de der for syns skyld? De kunne tatt et kort møte.

Og så kan vi komme tilbake til et større møte 30 dager seinere.

Men å ikke reagere umiddelbart- nei, den holder ikke, mener jeg.

Jeg har påtatt meg et oppdrageransvar som mor som gjør at jeg må slippe det jeg har i henda når slikt skjer. Jeg mener at både skole, politi og sosialkontor har påtatt seg et lignende ansvar til å slippe det de har i henda - særlig når det skjer i "deres regi". Og å ta ting når de skjer, ikke når det passer de voksne bedre å ta det.Man smir da jernet mens det er varmt og ikke 30 kalde høstdager seinere? Oppdragerfunksjonen er et uforutsigbart oppdrag, og ikke noe som kan styres av arbeidstider og overtidsbetaling? Det er da _barnas_ beste man har i fokus, og dette er jo ikke noe som skjer hver uke?

Men, som sagt - jeg er nok ingen stor pedagog, siden mitt barn ble sendt hjem - så kanskje er det _pedagogisk_ mest korrekt å la saken ligge til de andre voksne har tid til å stille opp...

Jeg skjønner ikke helt hva du vil. Du vil ha møte og når det blir møte, vil du ikke gå?

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at skolen ikke støtter deg? Fordi de har foreldremøte for sent i forhold til det som skjedde?

Jeg forstod ikke helt hva som hadde skjedd: dere fikk beskjed med en gang om hva som hadde skjedd? Eller er det først etter en måned dere får beskjed?

Dersom dere fikk beskjed med en gang, og nå er innkalt til foreldremøte, kan jeg ikke forstå hva du mener med at skolen ikke støtter deg!

Jovisst fikk vi telefon umiddelbart om at ungene våre ble sendt hjem, og lapp om at et møte ville komme i etterkant. Men er det nok?

Jeg mener vel at det er vanlig å reagere umiddelbart når noe så alvorlig er skjedd. Og da ikke bare med å sende barna hjem. Men å også forsøke å vende det til noe barna kan lære noe av. Vi snakker jo tross alt om en skole,i dette her? En slik affære må da være en pedagogisk mulighet til å få satt virkelige og alvorlige ting på dagsorden? F.eks. hva som er en god venn, hvordan vi kan ha det moro sammen _uten_ alkohol osv.?

Jeg synes at skolen, med å a)vente så lenge med oppfølging av sin umiddelbare reaksjon overfor ungene, og b)invitere sosialkontor og politi og gjøre noe kjempesvært og patologisk ut av det, ikke støtter meg som oppdrager.

Jeg synes det skulle ha vært et skikkelig oppvaskmøte med foreldre og barn til stede, gjerne med foreldrene først, slik at vi fikk samkjørt vår reaksjon. De drakk kollektivt, de kan godt straffes kollektivt.

Alkohol i vår kultur har en veldig tvetydig plassering. Det er mange som bagatelliserer litt drikking, nesten synes det hører med og er litt tøft - også før 18 år - "alle" gjør jo det i tenårene? Så vi reagerer ikke likt på det som skjedde, kan det være grunnen til at vi venter og så trekker inn politiet og maler fanden på veggen i stedet? Så kan de 5-6 det lyser et blått lys for få høre alvoret, og så kan vi andre lene oss tilbake i stolen og si at dette gjelder gudskjelov ikke ungen min?

For mitt barn kommer ikke til å bli alkoholiker, men hans drikkemønster nå og seinere kan bidra til å forsterke andres alkoholproblemer. Derfor er jeg for et rusfritt ungdomsmiljø til minst 18 år.

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil. Du vil ha møte og når det blir møte, vil du ikke gå?

Neida, jeg vil ikke ha møte - jeg vil ha reaksjon! Samarbeid, enighet, Der og da - og samkjørt - slik at barnet møter en massiv vegg av enighet om at dette ikke er greit - fra _alle_ de voksne som omgir det.

Foreldremøtet er - som navnet sier - et møte for oss foreldre. 30 dager etterpå, og med politi og sosialkontor som skal male fanden på veggen.

I stedet - tenker jeg - men har ikke krefter til å ta saken selv - kunne de ha brukt anledningen til å sette alkohol, vennskap, moro og - for den saks skyld - sex og incest - på timeplanen, laget gruppearbeid, politisamarbeid og masse rart så ungene hadde lært mer enn at - huff, vi ble tatt, det lønner seg ikke - neste gang er vi lurere!

Er jeg negativ nå?

Du vet, jeg er jo i forsvar - siden mitt barn ble sendt hjem, også. Og også i forsvar, siden jeg mener noe om hva skole, pedagoger, ungdomsarbeidere og politi burde ha gjort - mens jeg ikke har muligheten til å gjøre det selv...

Så det kan godt tenkes jeg bare skal sette meg på det møtet, nikke og være enig - men - hvor konstruktivt er det skolen gjør?

[Gjest er det jeg som er dum, nå?]

Enig!

Litt fyll i ungdommen kommer man seg gjennom, men den som begynner å røyke, kan være hektet for livet.

Du skriver

"Litt fyll i ungdommen kommer man seg gjennom, men den som begynner å røyke, kan være hektet for livet."

Mange kommer seg nok gjennom - mens noen andre i ungdomsflokken blir hekta på rus for livet - fordi miljøet generelt bruker rus i noen år.

Men fordi så mange mener som deg - og - mistenker jeg - kanskje flere av de andre foreldrene i dette tilfellet jeg nå har oppe til diskusjon her - eller kanskje lærerne? - blir ikke det som skjedde tatt med en gang. Det er så mye tryggere å vente til man kan male fanden på veggen - for de relativt få det nå lyser et blått lys for.

Jeg synes skolen skulle ha "tatt saken" og brukt det for det det er verdt. I samfunn, norsk, KRL, you name it. Vært med på holdningsdannelse og bevisstgjøring og kanskje kommet med tiltak som kan gjøre ungdommene sikrere på seg selv i stedet for å ruse seg til mot? Og den skulle ha reagert umiddelbart og sagt tydelig at 18-årsgrensa gjelder - punktum - så hva gjør vi for å ha moro, da?

Men - livet mitt er slik at jeg ikke kan hive meg inn i dette selv, nå- så da er det kanskje bedre å holde munn og være irritert?

Være realist - og ikke idealist? Det var kanskje realistenes barn som ikke ble sendt hjem, tross alt?

[favn]

Neida, jeg vil ikke ha møte - jeg vil ha reaksjon! Samarbeid, enighet, Der og da - og samkjørt - slik at barnet møter en massiv vegg av enighet om at dette ikke er greit - fra _alle_ de voksne som omgir det.

Foreldremøtet er - som navnet sier - et møte for oss foreldre. 30 dager etterpå, og med politi og sosialkontor som skal male fanden på veggen.

I stedet - tenker jeg - men har ikke krefter til å ta saken selv - kunne de ha brukt anledningen til å sette alkohol, vennskap, moro og - for den saks skyld - sex og incest - på timeplanen, laget gruppearbeid, politisamarbeid og masse rart så ungene hadde lært mer enn at - huff, vi ble tatt, det lønner seg ikke - neste gang er vi lurere!

Er jeg negativ nå?

Du vet, jeg er jo i forsvar - siden mitt barn ble sendt hjem, også. Og også i forsvar, siden jeg mener noe om hva skole, pedagoger, ungdomsarbeidere og politi burde ha gjort - mens jeg ikke har muligheten til å gjøre det selv...

Så det kan godt tenkes jeg bare skal sette meg på det møtet, nikke og være enig - men - hvor konstruktivt er det skolen gjør?

Med den forutsetning at vi som leser her ikke aner hva som foregikk, synes jeg helt ærlig du overdramatiserer noe grasalt.

[gullfisk]

Du skriver

"Litt fyll i ungdommen kommer man seg gjennom, men den som begynner å røyke, kan være hektet for livet."

Mange kommer seg nok gjennom - mens noen andre i ungdomsflokken blir hekta på rus for livet - fordi miljøet generelt bruker rus i noen år.

Men fordi så mange mener som deg - og - mistenker jeg - kanskje flere av de andre foreldrene i dette tilfellet jeg nå har oppe til diskusjon her - eller kanskje lærerne? - blir ikke det som skjedde tatt med en gang. Det er så mye tryggere å vente til man kan male fanden på veggen - for de relativt få det nå lyser et blått lys for.

Jeg synes skolen skulle ha "tatt saken" og brukt det for det det er verdt. I samfunn, norsk, KRL, you name it. Vært med på holdningsdannelse og bevisstgjøring og kanskje kommet med tiltak som kan gjøre ungdommene sikrere på seg selv i stedet for å ruse seg til mot? Og den skulle ha reagert umiddelbart og sagt tydelig at 18-årsgrensa gjelder - punktum - så hva gjør vi for å ha moro, da?

Men - livet mitt er slik at jeg ikke kan hive meg inn i dette selv, nå- så da er det kanskje bedre å holde munn og være irritert?

Være realist - og ikke idealist? Det var kanskje realistenes barn som ikke ble sendt hjem, tross alt?

Men hvorfor er det ikke greit at skolen "tar saken" nå? De må jo ha noe tid på seg for å bestemme hvordan de skal reagere? Dette møtet må da være en gylden anledning for deg å etterlyse alt dette du har savnet.

[gullfisk]

Neida, jeg vil ikke ha møte - jeg vil ha reaksjon! Samarbeid, enighet, Der og da - og samkjørt - slik at barnet møter en massiv vegg av enighet om at dette ikke er greit - fra _alle_ de voksne som omgir det.

Foreldremøtet er - som navnet sier - et møte for oss foreldre. 30 dager etterpå, og med politi og sosialkontor som skal male fanden på veggen.

I stedet - tenker jeg - men har ikke krefter til å ta saken selv - kunne de ha brukt anledningen til å sette alkohol, vennskap, moro og - for den saks skyld - sex og incest - på timeplanen, laget gruppearbeid, politisamarbeid og masse rart så ungene hadde lært mer enn at - huff, vi ble tatt, det lønner seg ikke - neste gang er vi lurere!

Er jeg negativ nå?

Du vet, jeg er jo i forsvar - siden mitt barn ble sendt hjem, også. Og også i forsvar, siden jeg mener noe om hva skole, pedagoger, ungdomsarbeidere og politi burde ha gjort - mens jeg ikke har muligheten til å gjøre det selv...

Så det kan godt tenkes jeg bare skal sette meg på det møtet, nikke og være enig - men - hvor konstruktivt er det skolen gjør?

De kaller ikke inn til et møte med politiet og sosialmyndigheter for å kjefte på dere foreldre, de har nok noe mer konstruktivt å komme med.

[IngenLurerDenneGutten]

Du skriver

"Litt fyll i ungdommen kommer man seg gjennom, men den som begynner å røyke, kan være hektet for livet."

Mange kommer seg nok gjennom - mens noen andre i ungdomsflokken blir hekta på rus for livet - fordi miljøet generelt bruker rus i noen år.

Men fordi så mange mener som deg - og - mistenker jeg - kanskje flere av de andre foreldrene i dette tilfellet jeg nå har oppe til diskusjon her - eller kanskje lærerne? - blir ikke det som skjedde tatt med en gang. Det er så mye tryggere å vente til man kan male fanden på veggen - for de relativt få det nå lyser et blått lys for.

Jeg synes skolen skulle ha "tatt saken" og brukt det for det det er verdt. I samfunn, norsk, KRL, you name it. Vært med på holdningsdannelse og bevisstgjøring og kanskje kommet med tiltak som kan gjøre ungdommene sikrere på seg selv i stedet for å ruse seg til mot? Og den skulle ha reagert umiddelbart og sagt tydelig at 18-årsgrensa gjelder - punktum - så hva gjør vi for å ha moro, da?

Men - livet mitt er slik at jeg ikke kan hive meg inn i dette selv, nå- så da er det kanskje bedre å holde munn og være irritert?

Være realist - og ikke idealist? Det var kanskje realistenes barn som ikke ble sendt hjem, tross alt?

Noen blir misbrukere, andre blir ikke. Jeg er vokst opp i en Norsk Storby. Var med i gjeng, og vi fant på all slags faenskap.

Alle røykte, (unntatt meg) og sniffa. Noen av dem er myrda, eller er daue pga. misbruk. Sånn er det bare.

[laban]

Jo, jeg tror vi fikk et brev om at dette ville bli tatt opp på et seinere tidspunkt. Og så varte og rakk det altså - 30 dager - før det skjedde noe mer.

Så jeg har vel fått sagt det jeg mener, jeg også.

Må vel legge til at som enslig mor med faren ute av bildet, betyr "samkjøring" av reaksjoner med andre foreldre og - kanskje enda mer - skolen - veldig mye for å få vist barnet mitt at noen grenser er felles for oss alle sammen?

Jaja, jeg får vel bare luske avgårde til foreldremøtet - hvem vet - kanskje er vi flere som reagerer på at det har tatt tid?

Men jeg ser vel heller for meg foreldrene til de 40 som fikk være på turen - og som ikke fikk barnet sitt sendt hjem - som altså har "lykkes" - og er ergelig for å komme på et møte pga. det mitt barn var med på. For nå må jo _de_ slippe det de har i henda - fordi jeg ikke klarte å lære mitt barn å oppføre seg som forventet...

Nei, jeg synes ikke dette er noe kjekt -

Jeg hadde ikke tenkt sånn.

Hvis min tenåring hadde vært med på en tur hvor noe slikt hadde skjedd, hadde både hun og jeg stilt opp på møtet. Den informasjonen har alle godt av å få. Det er jo nettopp derfor de inviterer fagfolk og innkaller alle.

Det kan være tilfeldig hvem som er med på det ene eller det andre - og som blir avslørt. At mitt barn evt. ikke blir tatt for samme regelbrudd som ditt, forteller ingen verdens ting om verken deg eller meg.

[Dorthe]

Jeg tror nok skolen ser på dette som foreldrenes problem, ikke deres. 10-klassinger skal ikke drikke men alle vet at mange gjør det og så er det opp til foreldrene hvordan man takler det.

[Dorthe]

Neida, jeg vil ikke ha møte - jeg vil ha reaksjon! Samarbeid, enighet, Der og da - og samkjørt - slik at barnet møter en massiv vegg av enighet om at dette ikke er greit - fra _alle_ de voksne som omgir det.

Foreldremøtet er - som navnet sier - et møte for oss foreldre. 30 dager etterpå, og med politi og sosialkontor som skal male fanden på veggen.

I stedet - tenker jeg - men har ikke krefter til å ta saken selv - kunne de ha brukt anledningen til å sette alkohol, vennskap, moro og - for den saks skyld - sex og incest - på timeplanen, laget gruppearbeid, politisamarbeid og masse rart så ungene hadde lært mer enn at - huff, vi ble tatt, det lønner seg ikke - neste gang er vi lurere!

Er jeg negativ nå?

Du vet, jeg er jo i forsvar - siden mitt barn ble sendt hjem, også. Og også i forsvar, siden jeg mener noe om hva skole, pedagoger, ungdomsarbeidere og politi burde ha gjort - mens jeg ikke har muligheten til å gjøre det selv...

Så det kan godt tenkes jeg bare skal sette meg på det møtet, nikke og være enig - men - hvor konstruktivt er det skolen gjør?

Men har ikke du reagert nå da. Du er jo foreldre og den som skal reagere utifra dine holdninger. Du reagerer voldsomt på at en 10-klassing drikker, andre foreldre synes kanskje det er helt greit. Mener du at skolen skal gå inn for felles avstraffelse?

[fei1365380229]

Neida, jeg vil ikke ha møte - jeg vil ha reaksjon! Samarbeid, enighet, Der og da - og samkjørt - slik at barnet møter en massiv vegg av enighet om at dette ikke er greit - fra _alle_ de voksne som omgir det.

Foreldremøtet er - som navnet sier - et møte for oss foreldre. 30 dager etterpå, og med politi og sosialkontor som skal male fanden på veggen.

I stedet - tenker jeg - men har ikke krefter til å ta saken selv - kunne de ha brukt anledningen til å sette alkohol, vennskap, moro og - for den saks skyld - sex og incest - på timeplanen, laget gruppearbeid, politisamarbeid og masse rart så ungene hadde lært mer enn at - huff, vi ble tatt, det lønner seg ikke - neste gang er vi lurere!

Er jeg negativ nå?

Du vet, jeg er jo i forsvar - siden mitt barn ble sendt hjem, også. Og også i forsvar, siden jeg mener noe om hva skole, pedagoger, ungdomsarbeidere og politi burde ha gjort - mens jeg ikke har muligheten til å gjøre det selv...

Så det kan godt tenkes jeg bare skal sette meg på det møtet, nikke og være enig - men - hvor konstruktivt er det skolen gjør?

For å være ærlig syns jeg skolen reagerte greit ved å sende hjem gutten deres og de andre som drakk. Det bør være nulltoleranse for alle arrangementer i skolens regi.

Men jeg mener at skolen kan ikke begynne å straffe deres barn for hva de gjør på fritiden. De kan ta opp dette med drikking som et problem på et foreldremøte og så kan foreldrene diskutere seg imellom hva de vil gjøre med det.

[mil1365380270]

Jo, det kan du nok ha rett i - jeg får slike reaksjoner som "Ikke nå igjen, vi er ferdig med den saken nå, vel!" fra tenåringen min.

Det er klart at det er et problem i ungdomsflokken, og det har skolen allerede hatt møter om med oss foreldre. Og så går det i større og større sirkler omkring dette igjen.

Og det er også klart at det jo er slik i barneoppdragelse i dag at man skal belønne ønsket atferd og ikke gi mye oppmerksomhet til uønsket atferd, så det kan jo tenkes at det er tanken bak å la saken omgis av taushet.

Men en annen ting - jeg mistenker at minst ett av barna "innerst i sirkelen", ei jente, er så utagerende at det kan være snakk om noe alvorlig. Kanskje "bare" udiagnostisert adhd, men kanskje også f.eks. incest. Hvordan skal jeg som mor til en annen ungdom forholde meg til det?

Først må jeg si at fulle 16-åringer ikke er noe å hoppe i taket av i utgangspunktet. Vet ikke hvordan det er nå, men vi drakk, og alle voksne med litt bakkekontakt skjønte det.

Vanskelig det du skriver i siste avsnittet. Først og fremst ville jeg ytret min bekymring på skolen, og fått fastslått at ungen er under oppsyn, og får hjelp. Sånn jeg ser det, har du fem alternativer.

Oppmuntre til samvær og ta dette barnet inn under vingene dine. Det fordrer at du har et veldig åpent og ærlig forhold til ditt barn, sånn at de unge kan være mye hos dere, og hun kan betro seg til deg. Noe det for tiden kan virke som du ikke har.

La være å bry deg, håpe det går bra med henne, og at hun ikke påvirker ditt barn.

Ta opp temaet med ungen din. Spørre om denne jenta har det bra, om det er noe galt. Både for å få info, men også for å vekke ditt barn. Men da må du være 100% sikker på at det ikke fører til utfrysing, baksnakking eller mobbing av jenta. Så ganske kinkig.

Fristende å skjærme sine egne ved å fortelle hvor fæle andre barn er, bare for å skape en motsetning, men ikke alltid lurt. Ikke snilt heller.

Utrolig stigmatiserende for unge mennesker å bli satt i "problembarn"-båsen. Da er du plassert, og det er lite annet enn ugang når det kommer til forventninger å leve opp til. Hvis ditt barn tar en avstikker samme veien, har du plutselig ett "problembarn" du også.

Det siste er å forby samvær med aktuelt barn. Ditt barn har allerede brutt alkoholforbudet, så det ville ikke jeg satset på at virker. Kan føre til enda sterkere opposisjon.

Selv om det virker som det ikke når gjennom, tror jeg fornuftprat og interesse er det man kommer lengst med. Det siger små dråper inn hele tiden, som ligger i bakhodet, uansett hvor mye fanteri de finner på.

[Mary Poppins]

Jeg synes du overreagerer en smule. Jeg husker på min skoletur var det flere som drakk, inkludert meg. Og jeg har ikke tatt noe skade av det i ettertid.

Selvfølgelig er det ikke greit, men de har fått den straffen som trengs - de ble sendt hjem.

Og disse ungdommene kommer heeeelt sikkert til å fortsette å drikke selv etter denne hendelsen. Sånn er det å være ungdom.

[yeehaw]

Jeg syns skolen har gjort egentlig, sette de på bussen hjem + stil, tror nok de ser på dette som foreldrenes ansvar videre, noe jeg er enig.

[Gjest fazan]

Det er foreldrenes ansvar. Nå vil kanskje skolen høre om dere har tatt saken opp hjemme og hva som er blitt gjort av tiltak i hjemmet.

Skolen har gitt straffen og sendt ungene hjem.

[Gjest gladmor]

Bra at skolen sendte ungene hjem. Og bra at de måtte sitte å skrive stil dagen derpå!

Så er det opp til foreldrene å reagere på eget barns adferd. Det er jo foreldrene som setter grenser for hva som er tillatt eller ikke. Du ser jo selv hvor mange forskjelligs svar du har fått. Noen gir uttrykk for at "det ikke er så farlig med alkohol"- eller at"alle gjør det" eller det hører ungdommen til. Dvs nesten aksept.

Hvilken respons ville skolen fått- dersom de står med en slags "overmoral" som overgår foreldrenes?

Nei, jeg synes skolen håndterte saken fint. Jeg synes også det er FINT å ta ting opp i ettertid. Da har ungene fått repetert; først ved hjem-sending, så ved stil, så ved kjeft/straff hjemmefra- og når de tror de er ferdige med saken- tas den igjen opp på skolen.

Signaliserer ikke det alvoret?

[Gjest dina2]

Synes skolen reagerte kjempe bra, viste virkelig at de slo hardt ned på dette ved å sende elevne hjem og at de måtte skrive stil om dette. At de kaller inn til foreldremøte en mnd etterviser jo også at dette er noe de ønsker å diskutere med foreldrene.

Har du tatt kontakt med skolen i etterkant? Siden du snakker om foreldresamarbeid, du vet at et samarbeid er gjensidig og ikke bare skolens sitt ansvar?

[mchuldra]

Hei.

Har nå lest gjennom hele tråden. Svarer jo litt sent i forhold til når tråden ble startet, men måtte bare sende et par ord.

Jeg må si meg enig med flesteparten som har svart deg. Synes skolen har taklet det hele på en god måte.

Synes du reagerer ganske barnslig når du spør om du i det hele tatt skal delta på møtet, bare fordi du har måttet vente i 30 dager.

Om du mener det tok for lang tid, kunne du selv tatt kontakt med andre foreldre og innkalt til møte.

Vet ikke hvor du bor, men her i bygda (hvor man har flere barneskoler og en stor ungdomsskole), har vi årlig blitt innkalt til informasjonsmøte hvor det blir tatt opp viktigheten med foreldregrupper. På disse møtene har for eksempel politi vært til stede.

Problemet med disse møtene, er at det er foreldrene som allerede engasjerer seg for barna sine som møter opp, mens de som kanskje burde vært der, lar vær å møte opp. På samme måte som ved vanlige foreldremøter på skolen.

Men noe godt har det ført med seg. Mange foreldregrupper er blitt startet rundt i bygda. Jeg har selv vært med på å starte, men i stedet for å legge for stor vekt på selve møtevirksomhete, har jeg vært med på å arrangere ting for foreldre og elev sammen. På barneskolen har det vært aktivitetskvelder. Eleven pluss foreldrene. Her har oppmøtet vært over 90%, i forhold til vanlige foreldremøter hvor oppmøtet har vært nede i 50% oppmøte.

Nå som eldstejenta har begynt på ungdomsskolen, kom der ønske fra andre foreldre om å fortsette med foreldregruppene. Og siden klassen er blandet med elever fra flere barneskoler, blir det å arrangere en pizzakveld hvor elevene lager pizza til oss foreldre og vi skal i tillegg til å bli kjent med hverandre, se litt på alternativer for klassetur i 10. Godt mulig tur med Hvite busser.

For meg er formålet med denne kvelden, at foreldrene skal bli bedre kjent med både hverandre og elevene. På den måten blir det senere enklere å ta kontakt med de andre foreldrene om ting skulle oppstå, som på klasseturen til barnet ditt.

Dette ble langt, men jeg mener vel egentlig at det er oss som foreldre som har hovedansvaret for oppdragelsen. Og at om vi er missfornøyd med noe, får man prøve å ordne opp selv.

Og for å få sagt det. Er også alene med mine to jenter. Jobber skift og har lite med tid, men som du sier, når det gjelder barna, kaster man det man har i hendene...

Med vennlig hilsen