Hvordan bli mindre følsom?

[AnnaNo]

Jeg har det veldig tungt i forhold til folk på et veldig viktig plan. Jeg blir så lett fornærmet. Det gjelder i hovedsak familie, venner og kolleger.

Årsaken ligger trolig i at jeg ble utfrosset av jentene i klassen på barne- og ungdomsskolen. Ble mobbet over en 4-årsperiode, med mange direkte konfrontasjoner og svik i mine øyne. Jeg ble sviktet av det som hadde vært min bestevenninne, og opplevde at ethvert forsøk på å skape nye vennskapsforhold ble ødelagt av de som stod bak mobbingen. Følte mye mistrivsel i de årene hvor personlighetsdannelsen skjer, og det har nok preget meg veldig.

Jeg er svært utrygg på mennesker når det kommer til stykket. Utrygg på svigerfamilie, venner og kolleger. Redd for å bli mislikt, baksnakket og konfrontert.

Samtidig er jeg egentlig en svært sosial person, jeg liker å bli kjent med nye folk - og jeg ønsker å være en god venn og en fortrolig for de jeg møter. Jeg gir meg lett tilkjenne - og er ikke redd for å si meningen min om ting. Utryggheten jeg føler kommer først tilsyne i de situasjonene hvor jeg føler meg truet.

Jeg takler ikke ovenfra-og-ned holdninger, humor på min bekostning eller personlig kritikk særlig godt. Jeg mistenker mange for å være utspekulerte. I noen tilfeller har jeg kanskje vanskelig for å skille de som har gode hensikter fra de som har skjult agenda?

Jeg har blitt beskyldt for å være hårsår, takle spøk dårlig etc. Og det igjen sårer meg, for jeg føler at følelsene mine ikke blir respektert.

Selvtilliten min er i utgangspunktet svært dårlig når det gjelder endel punkt som har med personligheten min å gjøre.

Jeg er lettpåvirkelig, men samtidig en veldig fornuftig jente som har høy utdanning og fin jobb. På det materielle planet er alt perfekt, men det følelseslivet mitt er så skjørt.

En ellers flott dag kan bli totalt ødelagt dersom jeg merker at noen ler av meg bak ryggen min - eller spøker med at jeg for eksempel snakker for mye. Reaksjonen min er ofte at jeg tyr til tårene, og ved konfrontasjoner av ulike slag har jeg ofte vist følsomheten min.

Jeg føler at grensene mine er så svake, og at folk utnytter dette i enda større grad når de blir klar over det. Hvorfor spøker folk med at jeg ikke tåler spøk når jeg har forklart dem hvordan det hele henger sammen?

Er det mange ondskapsfulle folk omkring meg - eller er det jeg selv som er roten til alt ondt som skjer? Hvordan kan jeg bli flinkere til å takle at andre har dårlige sosiale antenner, at de har dårlig humor, at de kritiserer etc ?

Jeg skulle ønske jeg kunne være som mange andre - å ikke bry meg om hva andre mener og sier. Noen som har det som meg? Bør jeg gå til psykolog?

[meira]

Hei, jeg synes for det føsrte ikke det er så rart du reagerer slik du gjør, mht til hva du husker og har "lært" tidligere.

For meg høres du ut som om du har problemer med og knytte deg til andre(?) Ellers stole på menneskene rundt deg.Det kan hende at opplevelsen av mistillit, og avvisning kan ha ha hindret din evne til og møte andre med tillit, inntil det motsatte virkelig er bevist.

Kanskje det kan være situasjoner, og personligheter kroppen din husker, og raagerer følelsesmessig når disse oppstår.

det er ikke sikkert at du vil klare og gjøre deg mer hardhudet, som du skriver. men du kan lære deg og godta mer ovenfor deg selv, at du har en personlighet som sliter med tillit til andre. det kan være at du ytrenger og jobbe med det og være mer avgrenset i forhold til deg selv og dine følelser, samt klare og sette grenser tydeligere enn hva du gjør nå.Hvis ikke vil du oppleve og fortsette og være offer ennå en stund.

Jeg vil faktisk anbefale deg og ta kontakt med fastlegen din, for en henvisning til psykolog. Og fortelle han, slik du skriver her. det kan også være at du kan ha behov for sarotex, evt ciralex en periode, siden du nok må eksponere situasjonene mer.Samt kanskje utsette deg for ubehageligheter, ved at du tar ansvar for intense følelser, og mestrer det og sette grenser.

Hva du opplevde som barn, er ikke ditt ansvar, men de voksne den perioden.Det var faktisk ikke din skyld. Du er like mye verdt og elske som enhver annen.

Men det at du ble krenket slik du gjorde, og at ingen voksne satt en strek for det, kan ha gitt store konsekvenser for deg i dag som voksen.

I dag er du voksen, og kan ta opp kampen mot mobberne selv, eller spøkelsene som følger deg ennå.

men, jeg tror ikke du vil klare det alene. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste og søke hjelp.

Mvh