surprise!! jeg er gravid

[Gjest togli]

Hvis nr.2 "kom av seg selv" bare måneder etter adopsjonen, så høres det ut som et ulovlig avtalebrudd. Man plikter jo å melde fra til adopsjonsforeningen dersom man blir gravid før man har hentet barnet...

Mulig jeg uttrykte meg uklart. Når jeg snakket om "adopsjonen" mente jeg når de hadde hentet babyen hjem til seg.

[forelsket colombiamamma]

Nei, ikke selv.

Men har hørt om mange, mange slike tilfeller.

Og noen gode venner noen år tilbake hadde holdt på i over ti år, forsøk selv, hjelp fra sykehus osv. osv.

Når de endelig får hjem et lite barn er hun i gang selv med en gang.

Jeg er overbevist om at psyken har massevis å si i svært mange tilfeller.

Gratulere

Jeg tenkte at jeg bare måtte skrive under dette innlegget.

Først må jeg få gratulere deg, ambivalent, med graviditeten. Herlig!

Min mann og jeg prøvde i over 10 år å få barn på egenhånd og med prøverør, men det gikk ikke. Veldig mange rundt oss sa at det helt sikkert måtte være psyken som gjorde at vi ikke ble gravid. Vi visste jo det at vi tenkte mye på å bli gravid, men vi var ferdig med det da vi bestemte oss for å adoptere. Det er forøvrig det beste som har hendt oss:-)

Etter at vi hentet hjem vår skjønne prinsesse fra Colombia for 4 år siden, tenkte vi ikke på å bli gravid og nå tenker vi faktisk at vi ikke vil bli gravid. Vi vil heller ha et barn til fra Colombia enn det. Vi bruker ingen form for prevensjon, så hos oss er det 110 % sikkert at det ikke er i psyken det ligger. Jeg sier ikke at det kan være tilfelle hos noen, men jeg tror ikke at det er problemet når en prøver å bli gravid.

Så det mener nå jeg da:-)

mvh.

[hjertebarnet]

Jeg tenkte at jeg bare måtte skrive under dette innlegget.

Først må jeg få gratulere deg, ambivalent, med graviditeten. Herlig!

Min mann og jeg prøvde i over 10 år å få barn på egenhånd og med prøverør, men det gikk ikke. Veldig mange rundt oss sa at det helt sikkert måtte være psyken som gjorde at vi ikke ble gravid. Vi visste jo det at vi tenkte mye på å bli gravid, men vi var ferdig med det da vi bestemte oss for å adoptere. Det er forøvrig det beste som har hendt oss:-)

Etter at vi hentet hjem vår skjønne prinsesse fra Colombia for 4 år siden, tenkte vi ikke på å bli gravid og nå tenker vi faktisk at vi ikke vil bli gravid. Vi vil heller ha et barn til fra Colombia enn det. Vi bruker ingen form for prevensjon, så hos oss er det 110 % sikkert at det ikke er i psyken det ligger. Jeg sier ikke at det kan være tilfelle hos noen, men jeg tror ikke at det er problemet når en prøver å bli gravid.

Så det mener nå jeg da:-)

mvh.

Det er faktisk en myte dette at folk som adopterer, lettere blir gravide. I enkelte tilfeller blir de gravide selvsagt, men dette skjer ikke oftere enn det ville gjort uansett om de ikke hadde adoptert. Med andre ord, det er ikke statistisk sett noen signifikant økning i graviditet etter man har adoptert.

Det finnes faktisk folk som bruker dette som et argument: lurt å adoptere, for da skal du se at du blir gravid også!

Ikke bare at det er usannsynlig (eller ikke har noen innvirkning fra eller til), men underliggende er også ideen om at man vil jo "egentlig" ha biologiske barn, og det å adoptere er bare en nest best nødløsning.

Da jeg startet adopsjonsprosessen for min del, forsvant sporløst ethvert ønske om å bli gravid på vanlig måte. Jeg var jo nå "gravid" med barnet mitt i Kina! Jeg tenkte mye på at hadde jeg plutselig oppdaget at jeg var gravid da, ville jeg opplevd en sorg i likhet med å abortere. For da ville jeg miste mitt barn i fra Kina.

Vel, dette var bare noen tanker fra

[beauty1365380442]

GRATULERER på det varmeste & lykke til med svangerskapet!

Hilsen fra

Heisann !!

Vil bare aller først gratulere såååå masse med den lille som vokser i magen din:-)

har ikke opplevd helt det samme, men nesten. Var i Colombia å hentet den skjønneste gutten i verden for snart to år siden. Startet opp prosess nr. 2 og kom så langt som til godkjenningen i region nord. Plutselig oppdager svigersøstra min ( ja det e helt sant) at eg va gravid, Eg hadde aldri tenkt den tanken en gang, nemlig. va da 11 uka på vei, og en no snart halvveis i svangerskapet. Det e en merkelig følelse. Både glede og forskrekkelse på en gang. Det tar faktisk litt tid , iallefall for meg, å kjenne den virkelige gledesfølelsen, men no når det sparker og magen sees så kan eg smile litt. Det er merkelig. Dette er likson noe som vi prøvde å få til i mange år uten å lykkes, mens nå som vi var helt innstilt på adopsjon, ja da kommer magebarnet også:-)

Tenk så heldig å få oppleve begge deler, tenker eg no.

Ønsker deg og dine lykke til videre fremover.

Mange hilsninger kommer fra