Jeg har lyst på nr. 3!

[Gjest foreløpig anonym]

Åh, jeg som trodde jeg hadde forsonet meg med at vi skulle klare oss med de to strålende jentene vi har. Men plutselig har jeg fått et intenst, altoppslukende ønske om å gå i gang på nytt. Jeg vil ha et barn til!!

Om fem mnd. er karantenetiden over, og da kan vi hente nr. 3 i løpet av 2007 en gang - hvis prosessen i Norge og Kina går omtrent som sist (noe vi naturligvis ikke kan stole på, men likevel...).

Noen som har fått det over seg, og gått i gang med "bonusbarnet" etter å egentlig ha bestemt seg for at to er nok? Hvordan har det i så fall gått?

[Chance1365380587]

Det er vel sånn at man angrer aldri på de barna man har, bare på de man ikke fikk!

Lykke til!

(hilsen en som ikke har bestemt seg selv...)

Klem

[fei1365380229]

Har dere mulighet og ressurser til det så hadde jeg ikke tvilt hvis dere ønsker det begge to ).

[Gjest Sabeltanna]

Vi skal adoptere nr 3.de to andre barna våre er hjemmelaga:)

[step]

Så flott ! Det høres helt riktig ut å ønske seg et barn til. I et gammelt medlemsblad AF står det om familier som har adoptert mange barn og hvor glade de er for at de fulgte hjertet og ønskene sine. Den ene familien hadde adoptert 5 barn fra Colombia tror jeg. Selv har jeg 3 barn og skulle gjerne hatt en til, men vi ventet for lenge og nå hindrer vår alder oss å få det siste ønskebarnet. Så stå på og fortell hele verden at du ønsker deg en til og vær stolt av et slikt herlig ønske. STOR KLEM og all støtte til deg !

[yogi]

Hva annet kan jeg si enn at jeg gjerne skulle ha gått for nr. 3 hvis mannen også ville. Lykke til med prosessen.

Litt misunnelig hilsen fra

[snø]

Som noen andre sa - du angrer nok mest på de barna du ikke fikk :-)

Så hopp i det (og kom deg ut av skapet, slik at vi slipper å spekulere på hvem du er, heheheh...).

Beste hilsen fra

[AAA]

Hehe....

Jeg har 9 måneder igjen av karantenetiden og føler meg fremdeles helt ferdig og helt fornøyd med mine to flotte jenter. Det er likevel vemodig at vi ikke skal være med på spenningen ved tildeling og hentereise osv, men man kan jo ikke adoptere annenhvert år resten av livet bare for å få det med seg heller. ;-)

Men hvem er du da?? Jeg er kjempenysgjerrig. :-D

Lykke til hvis dere setter igang da.

MVH

[carla1365380461]

Vi har alltid tenkt at 3 var tallet, men var så en periode da vesla var lita enige om at to var nok.

Det hadde nok mannen min fortsatt med å synes hvis det ikke var for at jeg begynte å kjenne på at jeg ville angre om ikke nr. 3., som jo egentlig "hørte med", også kom...

Etter en stund fikk jeg mannen med, og nå har vi papirene i Kina for nr. 3.

;-)

[Gjest en gang til]

Det er ikke lett det der! Vi var i tvil på nr to, kan vi være så heldige en gang til? Så fort vi var hjemme med nr to, ville jeg ha en til! Mannen min synes to er nok, to er mye arbeid. Selv om vi er under aldersgrensen tenker jeg at helt realistisk er det nok nå. Men med følelsene er det noe annet. Er enig med en lengre ned på siden som sier at vi kan ikke adoptere annet hvert år for å oppleve spenningen. Vi er over karantene nå og det blir 99% sikkert ikke flere, men noen dager er lysten veldig sterkt. Jeg sier hadde vi vært 5 år yngre, mannen min sier at det ikke har noe å si. Håper jeg om fem år kan si at dette var riktig, og ikke angre på at jeg ikke sto på mer!

[quiao]

du er ikke alene om det vi bare gjør det vi.sosialen kommer til oss på onsdag.jeg har en egenfødt i tillegg.dette går bra å vi gleder oss masse.

[Gjest Også anonym for anledningen]

Vi kom hjem med nr. 2 for 2 måneder siden. Og jeg er helt klar for å gjenta suksessen så snart karantenetiden er over. Men far synes at 2 er nok. For å vurdere nr. 3 skulle han ha vært 15 år yngre, sier han.

Men jeg har ikke gitt opp ennå! ;-)

Synes forresten dere vi vil være for gamle når vi skal hente nr. 3? Vi vil da være 43 og 45 år.

[Gjest Vi e igang - hihi]

Hei

Du beskriver også vår situasjon i ditt innlegg. Vi hadde bestemt oss for at to var nok, men vips så fikk jeg det over meg. Mannen var helt enig og vips så hadde vi tatt kontakt og er i gang. Vi har ikke fått godkjenning enda, så jeg kan ikke dele noen erfaring enda. Men ville bare ønske deg lykke til.

[Gjest Ikke for gamle]

Vi kom hjem med nr. 2 for 2 måneder siden. Og jeg er helt klar for å gjenta suksessen så snart karantenetiden er over. Men far synes at 2 er nok. For å vurdere nr. 3 skulle han ha vært 15 år yngre, sier han.

Men jeg har ikke gitt opp ennå! ;-)

Synes forresten dere vi vil være for gamle når vi skal hente nr. 3? Vi vil da være 43 og 45 år.

Hei hei.

vi har også gått i gang med nr. 3. Vi er ikke for gamle synes vi da. Vi vil da være 45 og nesten 46 hvis alt går bra og vi henter nr. 3 en gang om vel 1 år.