Om barn og slåing

[Gjest girasol]

Først og fremst, dette innlegget har ingen sammenheng med det som ble skrevet lenger ned her...

Situasjonen min er at jeg blir til tider litt fortvila, for min sønn på 20 mnd.er ram til å slå når han blir sint! Han langer ut etter den personen han mener har "gort ham urett" (regner med det er sånn han føler det ;-)), og det er altså ikke mulig å nå inn til ham med hverken milde "nei-nei" eller irettesettelser eller sint tone... Han ser ikke ut til å bry seg, og jeg skjølnner ikke hvor dette kommer fra heller... det at han slår altså...

Er det noen som har noen gode forlag til hvordan man bør reagere sånn atferd for at det skal bli en konstruktiv læring for begge parter?

På den ene siden er han ennå svært liten og forstår selvsagt ikke konsekvenser, men på den annen side mener jeg det er veldig viktig å lære barn helt fra de er små at man ikke kan slå selv om man blir sint - men at det likevel er lov å være sint, men at det ikke kan gå ut over andre.

Noen som har noen tips?

M.v.h.

[stromme]

T T T

Du må gjøre akkurat det du gjør, og du må gjøre det hver gang.

Godta at ting tar tid, endringer kommer ikke over natten, kanskje heller ikke etter 1 uke, 1 måned.

Men til slutt kommer positive endringer, istedet for å enda værre som det gjør dersom du ikke gjør noe ;o)

[Lillemus]

Si nei med bestemt stemme og løft ham bort fra situasjonen. Han er ikke for liten til det! Etterhvert vil han skjønne sammenhengen.

[bb71]

Vi har gjort det sånn med 2-åringen at dersom/når han slår sier vi nei en gang og skjer det igjen bærer vi han til et sted han blir satt igjen alene. Han ler ofte når han slår, så her er det ikke bare i frustrasjon/sinne. Men det er uansett ikke lov, og jeg føler at han er så liten at han trenger en tydelig markering.

Vi har drevet med dette noen måneder - og det har hatt ganske god effekt.

[PieLill]

Du må fortsette å reagere hver gang. Når du snakker til ham kan du holde rundt begge armene hans, bestemt, men selvsagt ikke for hardt. Ikke la han vri seg løs.

En toåring skjønner konsekvenser ganske godt. Kanskje ikke alltid hvor vondt det kan være når man slår. Men han kan utmerket godt skjønne at det ikke er lov og at det blir ubehagelig for ham om han gjør det. Han vet veldig godt at han ikke har lov til å slå.

Trenger dere å forsterke konsekvensene ytterligere kan dere sette han på gulvet med ansitet mot veggen og si at nå må han ta en pause. La ham sitte lenge nok til at han kjenner at dette ikke er gøy. Tar som regel ikke så lang tid for en to-åring.

En annen naturlig konsekvens er å sette ham i stolen sin borte fra de andre. Om du slår de andre, får du ikke være med dem. Til å begynne med kan de skarpeste reaksjonene komme etter advarsel. Men man om det ikke ser ut til å virke, kan man konsekvent gå rett på de skarpeste reaksjonene.

Poenget er at det slåing får så ubehagelige konsekvenser at han finner ut at det ikke er verdt det.

Alt dette er selvsagt etter at empatimodellen med at det gjør vondt, andre blir lei seg osv. ikke har virket tilstrekkelig.

Greit å få slutt på slikt før de klarer å slå for hardt... Men ikke alltid gjort i en håndvending.

mvh

[Gjest girasol]

Takk for svar!

Han er 19 1/2 mnd.altså, ikke 2 år ennå :-) Men er enig, han skal nå etterhvert begynne å forstå konsekvensen.

Men det er ikke andre barn han fortrinnsvis slår, men oss foreldre. Har av og til sett at han kan reagere på andre barn ved å slå, men det er mamma og pappa som er så dumme og urettferdige at han blir rasende i enkelte situasjoner der han opplever at hans vilje møter konflikt med vår.

Derfor er det ikke alltid mulig å "ta ham bort fra situasjonen", når dette like gjerne kan skje i butikken, på restaurant, på gata osv. Det er enklere hjemme, da kan vi flytte ham bort fra situasjonen, sette ham alene en stund, la være å gi ham oppmerksomhet, etc...

[PieLill]

Takk for svar!

Han er 19 1/2 mnd.altså, ikke 2 år ennå :-) Men er enig, han skal nå etterhvert begynne å forstå konsekvensen.

Men det er ikke andre barn han fortrinnsvis slår, men oss foreldre. Har av og til sett at han kan reagere på andre barn ved å slå, men det er mamma og pappa som er så dumme og urettferdige at han blir rasende i enkelte situasjoner der han opplever at hans vilje møter konflikt med vår.

Derfor er det ikke alltid mulig å "ta ham bort fra situasjonen", når dette like gjerne kan skje i butikken, på restaurant, på gata osv. Det er enklere hjemme, da kan vi flytte ham bort fra situasjonen, sette ham alene en stund, la være å gi ham oppmerksomhet, etc...

Det er dødssynd å slå mamma og pappa eller andre voksne. At dere fint tåler slagene har ingen ting med saken å gjøre. En eller annen gang kommer han til å slå eller kaste hardt nok til at det gjør vondt.

Man må kreve at barna viser respekt. Når han slår er det mest sannsynlig en utfordring av foreldrenes autoritet. Da _må_ man vise hvem som er sjefen.

På resturant kan man resolutt reise seg og ta barnet ut på doen og gi timeout der. Eller man kan prøve å få seg barnevakt om det bare blir bråk med ungene på resturant. ;-) Det er heller ingen ting i veien for å ta en konfrontasjon på åpen gate eller i en butikk. Evt. masjere ut av butikken. Folk får tenke nøyaktig hva de vil.

Det pågår en kontinuerlig maktkamp mellom dere og søte lille nurket. Sørg for å vinne den hver gang.

mvh

[favn]

Jeg skjønner ikke så mye av sånn derre time-out, så jeg ville heller fått klar øyekontakt, vært veldig streng i stemme og mimikk ('Det er IKKE LOV Å SLÅ'), holdt barnets hender, holdt barnet fast i mine armer og gått med barnet litt vekk fra 'åstedet'. Når barnet roet seg noe, ville jeg tatt barnets hender og strøket på barnets eget kinn og mitt kinn og snakket litt ømt om hvordan man skal bruke hendene på andre og gjentatt med streng stemme at det 'ikke er lov å slå!'

Noe sånt...

[Gjest prust]

Vi har en liten engel på nitten måneder (idag!) og hun har begynt med slåing, særlig på storesøster på fire år. Og lille snuppa kan faktsik slå hardt! Hun er ram hvis storesøster er sliten og ligger i stolen og ser barne-tv. Da kommer hun og klasker løs på storesøster...

Vi reagerer med en gang (hvis vi er i nærheten da). Tar hendene hennes og sier strengt "Det er ikke lov å slå!". Så tar vi hånda og stryker forsiktig på storesøsters kinn og sier: "Du må koooooose!"

Vet ikke helt om det fungerer. Lillesøster synes denne "leken" er veldig morsom.... Hvis hun fortsetter, tar vi henne helt bort fra storesøster, og evt inn på et annet rom.

Det hender hun slår oss voksne og. Vi må nok være helt konsekvente på "å slå ned" på slåingen, også når det ikke gjør vondt, på oss.

Lykke til!

[Maggi]

Vi har en liten engel på nitten måneder (idag!) og hun har begynt med slåing, særlig på storesøster på fire år. Og lille snuppa kan faktsik slå hardt! Hun er ram hvis storesøster er sliten og ligger i stolen og ser barne-tv. Da kommer hun og klasker løs på storesøster...

Vi reagerer med en gang (hvis vi er i nærheten da). Tar hendene hennes og sier strengt "Det er ikke lov å slå!". Så tar vi hånda og stryker forsiktig på storesøsters kinn og sier: "Du må koooooose!"

Vet ikke helt om det fungerer. Lillesøster synes denne "leken" er veldig morsom.... Hvis hun fortsetter, tar vi henne helt bort fra storesøster, og evt inn på et annet rom.

Det hender hun slår oss voksne og. Vi må nok være helt konsekvente på "å slå ned" på slåingen, også når det ikke gjør vondt, på oss.

Lykke til!

He he, bare det ikke blir så morsomt med leken etterpå at hun må slå først, da, for å "sette i gang" leken hennes! )

Vi har gjort tilsvarende med lillebarnet vårt da hun var i samme alder. Vi forsterket det etterhvert med å løfte henne ut av leken, kanskje at hun ble satt i tripp-trapp-stol med en bok til hun hadde bestemt seg for ikke å slå. Det er vel omtrent som dere. Og det funket utmerket.. etter noen måneder var det over!