gravid i uke 33

[ann k k]

hei jeg er en jente på 22 år som nå er gravid i uke 33... har veldig fødslangst.. noen som har noe tips om hva jeg kan gjøre med det??? gruer meg veldig og tenker på det hver dag...

bekymret

[Gjest en av hver...]

hei!

Du har ikke fått noen svar hittil, og det er kanskje ikke så rart siden du postet innlegget på "adopsjon"

Jeg har både født og adoptert, og kan forsøke å gi noen råd.

For det første: Alle førstegangsfødende gruer seg!Det høres ut som om du gruer deg mer enn vanlig, men det er du heller ikke alene om å gjøre.

For det andre: Det er sjelden behagelig å føde, men alle kommer gjennom det, og det skjer veldig sjelden noe galt underveis.

For det tredje:Du må kontakte sykehuset du skal føde på snarest, og be om samtale med jordmor. Dersom du bor i Oslo, har i alle fall Ullevål - og sikkert de andre sykehusene også - spesielt opplegg for å ta seg av kvinner med fødselsangst. Uansett er det på sykehuset ditt at ekspertisen ligger, og det er viktig at du får kontakt med dem, og at du forteller akkurat hvordan du har det.

For det fjerde: Det er lurt å skrive et brev til føden om hvordan du har det, hva du gruer deg mest til, hvordan du tror du vil ønske å ha det under fødselen, og hva slags holdning du har til forskjellig type bedøvelse. Gjør det NÅ.

For det femte: Selv om du skriver brevet, er det viktig å ikke ha prestisje og mange forventninger til hvordan du skal takle fødselen når den er der. Kanskje sier du ALDRI epidural nå, men det kan godt hende du forandrer mening underveis, og det er absolutt helt greit! ALLE fødende gjennomfører en prestasjon, bedøvelse eller ei.

For det sjette: Snakk grundig gjennom det du er redd for og avtal noen "signaler" med den som skal være med deg på fødestuen (samboer, mann, mor søster ?) Når fødselen er i gang, kan det hende du ikke klarer å formidle verken hvordan du har det eller ønskene dine til jordmor, og da er det viktig at den som er med deg skjønner deg, og kan tale din sak.

Personlig vil jeg heller gå gjennom en fødsel igjen, enn å ha en skikkelig todagers omgangssyke. Og det enda min fødsel ble ansett som både lang og relativt vanskelig. Men ved 6 cm fikk jeg epidural (det er ikke vondt, du blir ikke lam av det, og du kan stå på bena selv om du har fått epidural) og det ble satt drypp, og fra da av var det bare å "kruse" inn

Lykke til!

[ann k k]

hei!

Du har ikke fått noen svar hittil, og det er kanskje ikke så rart siden du postet innlegget på "adopsjon"

Jeg har både født og adoptert, og kan forsøke å gi noen råd.

For det første: Alle førstegangsfødende gruer seg!Det høres ut som om du gruer deg mer enn vanlig, men det er du heller ikke alene om å gjøre.

For det andre: Det er sjelden behagelig å føde, men alle kommer gjennom det, og det skjer veldig sjelden noe galt underveis.

For det tredje:Du må kontakte sykehuset du skal føde på snarest, og be om samtale med jordmor. Dersom du bor i Oslo, har i alle fall Ullevål - og sikkert de andre sykehusene også - spesielt opplegg for å ta seg av kvinner med fødselsangst. Uansett er det på sykehuset ditt at ekspertisen ligger, og det er viktig at du får kontakt med dem, og at du forteller akkurat hvordan du har det.

For det fjerde: Det er lurt å skrive et brev til føden om hvordan du har det, hva du gruer deg mest til, hvordan du tror du vil ønske å ha det under fødselen, og hva slags holdning du har til forskjellig type bedøvelse. Gjør det NÅ.

For det femte: Selv om du skriver brevet, er det viktig å ikke ha prestisje og mange forventninger til hvordan du skal takle fødselen når den er der. Kanskje sier du ALDRI epidural nå, men det kan godt hende du forandrer mening underveis, og det er absolutt helt greit! ALLE fødende gjennomfører en prestasjon, bedøvelse eller ei.

For det sjette: Snakk grundig gjennom det du er redd for og avtal noen "signaler" med den som skal være med deg på fødestuen (samboer, mann, mor søster ?) Når fødselen er i gang, kan det hende du ikke klarer å formidle verken hvordan du har det eller ønskene dine til jordmor, og da er det viktig at den som er med deg skjønner deg, og kan tale din sak.

Personlig vil jeg heller gå gjennom en fødsel igjen, enn å ha en skikkelig todagers omgangssyke. Og det enda min fødsel ble ansett som både lang og relativt vanskelig. Men ved 6 cm fikk jeg epidural (det er ikke vondt, du blir ikke lam av det, og du kan stå på bena selv om du har fått epidural) og det ble satt drypp, og fra da av var det bare å "kruse" inn

Lykke til!

takk for svaret!!!

ved en feil fikk jeg lagdt innlegget feil sted :=)

jeg er ikke førstegangs fødene, dette er mitt 3 barn, har 2 jenter på 3 og 4 år... vet hva jeg må igjennom og tror det er derfor jeg er så redd. tanken på og føde igjen gjør meg kvalm..

kunne jeg valgt nå så ville jeg ikke vert gravid nettopp pga fødselsangst! barnet er selvfølgelig ikke uønsket selvom det ikke var planlagt å bli gravid nå :=)

men ut må den jo :=)

får prøve å tenke at det går fort over, med en gang barnet er på magen er jo alt glemt ;=)

men takk uansett

[Gjest Elextra]

Har vel ikke erfaring med alvorlig fødselsangst, men må si jeg var temmelig engstelig før min første fødsel.

Jeg leste alt jeg kom over og hadde tid til om fødsler, både i bøker og på nettet. Gjennom lesingen og forberedelsene syntes jeg angsten etterhvert ga seg. Etterhvert bestemte jeg meg for at dette skulle jeg klare, og det best mulig forberedt.

Og etterhvert som du blir større og tyngre vil du antakelig etterhvert oppleve at du gleder deg til fødselen og gå over i neste fase: Morsrollen.

[ann k k]

Har vel ikke erfaring med alvorlig fødselsangst, men må si jeg var temmelig engstelig før min første fødsel.

Jeg leste alt jeg kom over og hadde tid til om fødsler, både i bøker og på nettet. Gjennom lesingen og forberedelsene syntes jeg angsten etterhvert ga seg. Etterhvert bestemte jeg meg for at dette skulle jeg klare, og det best mulig forberedt.

Og etterhvert som du blir større og tyngre vil du antakelig etterhvert oppleve at du gleder deg til fødselen og gå over i neste fase: Morsrollen.

takk for svaret. dette er ikke min første, det er min 3 nå og jeg vwet hva jeg må igjennom, begynner å bli lei og vil bli ferdig med det men er bare så ille redd... :=(

men takk uansett

[hjertebarnet]

Kanskje du kan kontakte jordmoren og høre om det er mulig å få ta keisersnitt i steden? Jeg kjenner en som fikk det pga fødselsangst, men hun måtte ha attest både fra psykolog og jordmor.

[ann k k]

Kanskje du kan kontakte jordmoren og høre om det er mulig å få ta keisersnitt i steden? Jeg kjenner en som fikk det pga fødselsangst, men hun måtte ha attest både fra psykolog og jordmor.

takk for svaret