Om det å ønske seg flere barn.

[Gjest det blir med to ;-)]

Det har vært mange innlegg i det siste om det å ønske seg flere barn. De fleste som svarer sier "Go for it!".

Men hva med alle dem som av en eller annen grunn ikke kan det. Hva gjør dere for å komme over "sorgen" over at en ikke får flere, om det er nr. 2 eller 3 eller 4...

Som dere kanskje skjønner så er jeg en av dem som må akseptere at det blir med dem vi allerede har. Har en ektefelle som av ulike grunner ikke vil starte en ny prosess. Har egentlig et intenst ønske om flere barn, men har likevel ingen problemer med å se at jeg er fantastisk heldig som har to aldeles flotte barn (og ektefelle )! Må bare komme over denne lengselen - og trenger hjelp av andre som er i samme situasjon.

[Gjest i samme båt]

Jeg er i samme situasjon som deg. Vi har to, men jeg har et inderlig ønske om en til. Jeg klarer også å glede meg over de to vi har, samtidig så kjenner jeg lengselen etter enda en liten til. Enkelte dager så klarer jeg nesten ikke å tenke på noe annet.

Min mann virker også ganske urokkelig på at han ikke ønsker flere.

I høst har jeg tatt opp igjen en tidligere fritidsaktivitet som jeg trives veldig med. Dette har for meg vært en god hjelp til å få tankene over på noe annet. Kan anbefale det !

Ut over det vet jeg ikke hvilke råd jeg kan komme med, men tar gjerne i mot noen fra andre :-)