Frustrert over barnehagen

[Gjest barnehagetrøbbel]

Tenkte aldri jeg skulle bli nødt til å skrive et sånt innlegg.

Vi har to barn i barnehage, på hver sin avdeling. På den ene avdelingen er alt bare bra, samarbeidet fungerer utmerket, barnet trives, beskjeder gis og mottas, kort sagt, alt er flott.

Men på den andre avdelingen... der er det verre. Det er tre voksne på avdelingen, og den ene har vi veldig godt samarbeid med og forhold til. Men de to andre føler jeg er veldig på vakt i forhold til oss, eller skal jeg si i forhold til meg.

Det har vært noen episoder, stort sett småting, hvor jeg har sagt i fra om ting.

F.eks. har jeg gang på gang sagt at sønnen min på 4 år trenger å spise matpakke til fruktmåltidet. Det er i prinsippet sånn at de som har med matpakke skal få spise den. Men i praksis fungerer det ikke, så guttungen går fra lunsj klokka 11 til middag kl 17 uten annen mat enn litt frukt. Guttungen føler at det er vanskelig fordi ingen av de andre spiser matpakke og fordi at når han nevner det så blir det sukking og stønning.

Vi har også hatt en runde med påkledning, for etter min mening går han ofte alt for tynnkledd. De drøyde så fryktelig lenge før de innså at de kunne ta i bruk parkdresser, for eksempel, så i stedet var han våt på den vanlige buksa, og selvsagt kald. Samme runde har vi hatt med bruk av strømpebukse, bruk av lue eller pannebånd, bruk av genser under parkdresse, bruk av ullsokker i støvlene....

Jeg har sagt i fra og sagt i fra og sagt i fra, og de har jo alltid en unnskyldning for HVORFOR det ble sånn. Gutten føler det ubehagelig fordi jeg f.eks har sagt han skal ha på ullsokker eller lue, men så sier de voksne nei og tar fra han klærne.

Og nå føler jeg at jeg har blitt "den vanskelige moren", den som de helst ikke snakker med. De sier hei og er avmålte og høflige, men det er slutt på småprat og det er slutt på rapporter om dagen.

Jeg må jo også bare tilføye at på den andre avdelingen er det ingen problemer. Barna spiser matpakker til frukt, de er godt påkledd, og ytrer vi spesielle ønsker så følges det opp så langt som råd er, og det er jammen meg ganske langt.

Jeg har tenkt å be om foreldresamtale, for å ta opp problemet. Men jeg er usikker på vinklingen, for jeg er redd for at de skal la det gå ut over guttungen. Når de allerede har vist at de gjerne motarbeider både meg og han, og han føler det ubehagelig, så er jeg redd for å gjøre noe som gjør han til syndebukk. Jeg er redd for å si f.eks. at han sier at ansatt A eller B sa slik eller sånn, for jeg frykter at de vil bruke det i mot han.

Noen gode forslag til hvordan jeg skal gripe dette an??? Jeg er temmelig frustrert og oppgitt, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre lengre. :-(