Time-out, hva er ditt syn?

[fei1365380229]

Gjøre noe med foreldrene, når det er ungene som vender vrangsiden ut?? Stilig forslag!

Så hva skal vi gjøre med oss foreldre da, i et tenkt eksempel der ungen stikker av når man roper det inn for å spise. Eller hvis ungen spiser med fingrene når man vil det skal spise med gaffel (forutsatt at ungen er stor nok til å kunne spise selv). Eller når ungen nekter å være med å rydde opp etter seg?

Jeg synes det er imponerende at det finnes en fagperson som faktisk mener at det er foreldrene som skal endre seg når ungene ikke oppfører seg!

Jeg må innrømme at jeg aldri har lest en eneste bok om barneoppdragelse, og jeg tror at Jesper Juul hadde vært mer provoserende enn inspirerende, ut fra det jeg har lest om ham her på dol.

Beste hilsen fra

Jesper Juul har et barn selv og det er det ikke noe i veien med, men det er så lett å fortelle folk hva man skal gjøre når man har vært så heldig å få superenkle unger eller kanskje bare har en å sammenligne med.

Jeg må innrømme at de tre første barna mine overhodet ikke hadde trassalder, de kranglet aldri om hva de skulle ha på seg eller hylte når jeg bestemte noe (de er ikke sånn lenger, men nå er de nesten ungdom). Jeg lurte fælt på hva folk gjorde og hvordan de oppdro ungene sine som kunne få slike krapyl som lå langflate og hylte på butikken, som det skjærte seg totalt for og de lå i bro og sparket. 2 ganger før yngstejenta kom opplevde vi det og da måtte vi bare ta bilde av det )

Så kom yngstejenta og jeg skjønte hvorfor noen trenger en liten time-out, hvorfor noen syns det med klær og somling på morningen kan være slitsomt og at man kanskje gjør ting som man i en perfekt verden hvor samspill mor/barn far/barn aldri er noe problem og det bare er å diskutere seg fram til løsninger alle godtar.

[fyrlykt]

Du mener at jeg tuller? Unger trenger positiv og negativ reakson.

Nabokjerringa har en pode som har totalt fri oppdragelse, når mannen i huset ber han legge seg kl 0200 uten kveldsmat, blir det husbråk.

Der i huset er det mannen som får straff når han snakker til poden.

Er det rart at vi fostrer drittsekker?

Du er kanskje selv et offer for fri oppdragelse?

[fei1365380229]

Med fare for at jeg har lest for fort og ikke forstått hva han egentlig skriver, så er det vel det han skriver i Ditt kompetente barn. Jeg synes han er til tider provoserende, men han har mange gode poeng om å behandle barn med respekt og likeverd. Jeg opplever boken hans delevis som et oppgjør over egen oppvekst. Det får jo innhold sett i lys av 40 og 50-tallets rigide og disiplinære oppdragelsesmetoder. Men sett i lys av dagens oppdragelsesmetoder, mener jeg det har bikket over til at barn har kontrollen, voksne blir noen antiautoritære dotter som ikke makter og/eller våger å sette grenser og sette seg i respekt. (Det er heldigvis en overvekt av fornuftige foreldre her på DOL, da )) Da er det lett å se at det blir feil at foreldrene har utfordringen ved å forandre seg. (Poenget hans er vel at barnet har en stemme, og trass er en av barnets stemmer for å fortelle foreldrene at noe ikke fungerer helt bra. Foreldrene skal lytte til stemmen, ikke oppdra den bort, for barnet ditt er kompetent.)

Mvh

Ja, men er det ikke akkurat det man sliter med i skolen nå da. Det er alt for mange unger som overhodet ikke har respekt for læreren og som skal forhandle for hver bidige lille filleting.

Kanskje de burde lært hjemme at sånn er det dermed basta. Jeg er eldst og vet foreløpig hva som er best for deg.

[fei1365380229]

Hva om det med lørdagsgodteriet ikke var en "innført rettighet"?

OK, jeg bare tipset dere om en løsning som både jeg og poden er kjempegodt fornøyd med. I stedet for å "straffe" enkeltvis så hadde han er mulighet til å justere. Og, det viktige er at reglene hadde han i stor grad vært med på å påvirke selv. Systemet er vekjent og anbefalt av mange (de fleste?) barnepsykologer, bl.a. i forskningsprosjektet "De utrolige årene".

Metoden er glimrende den, enten dere liker det eller ikke.

Ikke bli sur da ). Jeg brukte denne på to gutter når de var ca. 5 og 7 år gamle. De la seg aldri til å sove. De fikk et kryss for hver dag de var rolige, yngstejenta fikk også, siden hun alltid var rolig og ikke skulle straffes for dette.

Etter 14 kryss fikk de bli med i lekebutikken å kjøpe en leke.

[snø]

Med fare for at jeg har lest for fort og ikke forstått hva han egentlig skriver, så er det vel det han skriver i Ditt kompetente barn. Jeg synes han er til tider provoserende, men han har mange gode poeng om å behandle barn med respekt og likeverd. Jeg opplever boken hans delevis som et oppgjør over egen oppvekst. Det får jo innhold sett i lys av 40 og 50-tallets rigide og disiplinære oppdragelsesmetoder. Men sett i lys av dagens oppdragelsesmetoder, mener jeg det har bikket over til at barn har kontrollen, voksne blir noen antiautoritære dotter som ikke makter og/eller våger å sette grenser og sette seg i respekt. (Det er heldigvis en overvekt av fornuftige foreldre her på DOL, da )) Da er det lett å se at det blir feil at foreldrene har utfordringen ved å forandre seg. (Poenget hans er vel at barnet har en stemme, og trass er en av barnets stemmer for å fortelle foreldrene at noe ikke fungerer helt bra. Foreldrene skal lytte til stemmen, ikke oppdra den bort, for barnet ditt er kompetent.)

Mvh

Jeg har hørt om andre også som har blitt en smule provosert av den gode Jesper Juul ;-)

Jeg er helt enig i at barn skal ha en stemme :-)) Hos oss er vi ikke opptatt av å vinne alle kamper. Jeg gir meg om jeg merker at jeg selv er urimelig, og jeg ber om unnskyldning om jeg er det. Men noen kamper MÅ man bare ta.

Små barn skal både ses og høres, men de skal også akseptere at de må være stille. Og de må lære at noen ganger må de gjøre ting "fordi sånn er det!".

Jeg føler vi har en sånn noenlunde grei balansegang. Jeg vet at feks svogeren min synes vi burde kjempet litt flere kamper, men på den andre siden så synes vi at han burde være litt mindre autoritær ;o)

Det er et ordtak som sier at "my hous is clean enough to be healty and dirty enough to be cosy" eller noe sånn. Synes det gjelder for barneoppdragelse også :-))

Vi heiv Bella ut av sengen vår da hun lå for urolig til at vi sov godt selv. Nå sniker hun seg inn og sover så stille at vi ikke merker at hun er der før vi våkner. Ideelt sett burde hun sovet i egen seng, men så lenge hun ikke forstyrrer så gidder vi ikke stresse. Og den dagen hun ikke vil ligge i vår seng kommer tidsnok...

Beste hilsen fra

[Maggi]

Hva om det med lørdagsgodteriet ikke var en "innført rettighet"?

OK, jeg bare tipset dere om en løsning som både jeg og poden er kjempegodt fornøyd med. I stedet for å "straffe" enkeltvis så hadde han er mulighet til å justere. Og, det viktige er at reglene hadde han i stor grad vært med på å påvirke selv. Systemet er vekjent og anbefalt av mange (de fleste?) barnepsykologer, bl.a. i forskningsprosjektet "De utrolige årene".

Metoden er glimrende den, enten dere liker det eller ikke.

Man kan jo akademisere det til pinnevev om det er en innført rettighet eller ikke, om det er straff eller belønning.

Jeg spurte deg egentlig bare om det ikke var trist å bruke lørdagsgodt på denne måten, for hos oss er det en så utrolig fin stund at jeg ikke ville klart å ta fra en av dem akkurat den selv om de ikke har vært "snille" i uken som hadde gått.

Det dreier seg vel om at noe må man finne som man synes er greit å bruke slik, og jeg ville aldri valgt lørdagsgodt en dag i uken. Men det funker for deg, og du gjør sikkert ingen ting galt i den forstand. Det var bare et reflekterende spørsmål.

(Nå må det jo sies at jeg ikke bruker denne metoden med skjemaer. Oppdragelsesmetodene avhenger jo litt av barn, foreldre og situasjonen forøvrig.)

[Maggi]

Ja, men er det ikke akkurat det man sliter med i skolen nå da. Det er alt for mange unger som overhodet ikke har respekt for læreren og som skal forhandle for hver bidige lille filleting.

Kanskje de burde lært hjemme at sånn er det dermed basta. Jeg er eldst og vet foreløpig hva som er best for deg.

Det er jo det jeg synes er problemt i samfunnet på alle nivåer. Vi er et antiautoritært samfunn, hvor man ikke har respekt for lærere, eldre, voksne på butikken, folkevalgte, politi osv osv. Vi får det samfunnet vi fortjener.

[Maggi]

Jeg har hørt om andre også som har blitt en smule provosert av den gode Jesper Juul ;-)

Jeg er helt enig i at barn skal ha en stemme :-)) Hos oss er vi ikke opptatt av å vinne alle kamper. Jeg gir meg om jeg merker at jeg selv er urimelig, og jeg ber om unnskyldning om jeg er det. Men noen kamper MÅ man bare ta.

Små barn skal både ses og høres, men de skal også akseptere at de må være stille. Og de må lære at noen ganger må de gjøre ting "fordi sånn er det!".

Jeg føler vi har en sånn noenlunde grei balansegang. Jeg vet at feks svogeren min synes vi burde kjempet litt flere kamper, men på den andre siden så synes vi at han burde være litt mindre autoritær ;o)

Det er et ordtak som sier at "my hous is clean enough to be healty and dirty enough to be cosy" eller noe sånn. Synes det gjelder for barneoppdragelse også :-))

Vi heiv Bella ut av sengen vår da hun lå for urolig til at vi sov godt selv. Nå sniker hun seg inn og sover så stille at vi ikke merker at hun er der før vi våkner. Ideelt sett burde hun sovet i egen seng, men så lenge hun ikke forstyrrer så gidder vi ikke stresse. Og den dagen hun ikke vil ligge i vår seng kommer tidsnok...

Beste hilsen fra

Det høres ut som en perfekt blanding av autoritet og kompromisser. Og barnets stemmer er jo også viktig. Jeg har flere ganger justert kursen som følge av trass, for stemmen har jo av og til fortalt meg om ting som var litt skjevt eller ikke i harmoni.

Og det var jo et fint ordtak!

[Gjest guri-barnløs]

Du er kanskje selv et offer for fri oppdragelse?

Jeg fikk som fortjent. Mamma holdt, mens pappa svingte buska.

[snø]

Jesper Juul har et barn selv og det er det ikke noe i veien med, men det er så lett å fortelle folk hva man skal gjøre når man har vært så heldig å få superenkle unger eller kanskje bare har en å sammenligne med.

Jeg må innrømme at de tre første barna mine overhodet ikke hadde trassalder, de kranglet aldri om hva de skulle ha på seg eller hylte når jeg bestemte noe (de er ikke sånn lenger, men nå er de nesten ungdom). Jeg lurte fælt på hva folk gjorde og hvordan de oppdro ungene sine som kunne få slike krapyl som lå langflate og hylte på butikken, som det skjærte seg totalt for og de lå i bro og sparket. 2 ganger før yngstejenta kom opplevde vi det og da måtte vi bare ta bilde av det )

Så kom yngstejenta og jeg skjønte hvorfor noen trenger en liten time-out, hvorfor noen syns det med klær og somling på morningen kan være slitsomt og at man kanskje gjør ting som man i en perfekt verden hvor samspill mor/barn far/barn aldri er noe problem og det bare er å diskutere seg fram til løsninger alle godtar.

Amen, fei!

Det er veldig lett å ha teorier basert på egne ungers fortreffelighet. Jeg kunne feks skrevet en veldig god bok om spedbarn som bare smiler og er blide og om unger som sover godt om natten. Det er jo kjempelett å få til! ;o)

Bella var verdens enkleste baby, og det er det ikke bare mamma og pappa som synes.

Men hun er en liten rampejente, det er ikke til å komme bort fra. Meeeeget selektiv hørsel, blant annet... Og det meste skal diskuteres og forhandles om, når hun er i det rette hjørnet.

Hun har to ganger i sitt liv hatt hyleanfall, men jeg har overhode ikke noen tro på at det er vår oppdragelse som er årsaken til det. Jeg pleier å spørre "har du noen sinne klart å gråte deg til noe som helst?" når hun forsøker å grine når hun ikke får viljen sin, men jeg har ingen illusjoner om at det er effektivt på andre unger. Bella er bare ikke utholdende nok til å skrike i timesvis. Men det er nok av unger som er det.

Jeg godter meg godtlynt når folk som har rynket på nesen over vår lille aktive frøken klåfingra får et eksemplar av arten selv. Og jeg tror det er mange som kommer til å fryde seg om vår nestemann blir en sinnatagg som ikke sover om natten ;-)

Nei, Jesper Juul og hans like har sikkert noen gode poeng, men den dagen noen finner en brukermanual som passer for alle unger, så tror jeg at det blir tidenes bestselger. Og DA skal jeg kjøpe den ;o)

[Glimtipper]

Jeg har veldig tro på mye av det Jesper Juul skriver. Men det er mange ganger jeg lurer på hva alternativene hans er.

Allikevel synes jeg time-out eller forvisning er unødvendige metoder. Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det.

Hvis barnet ikke er utilsnakkelig, så prøver jeg å forstå hvor oppførselen kommer fra. Er h*n sliten? Sint? Lei seg? Og så sette ord på det for barnet.

Time-out er en siste utvei, om ingenting annet har hjulpet over lang, lang tid og konsekvensene (for resten av familien eller venner) av at oppførselen fortsetter, er store.

Jeg jobber forresten i barnehage, men har bare en tre måneder gammel baby å hanskes med hjemme.

[fei1365380229]

Jeg har veldig tro på mye av det Jesper Juul skriver. Men det er mange ganger jeg lurer på hva alternativene hans er.

Allikevel synes jeg time-out eller forvisning er unødvendige metoder. Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det.

Hvis barnet ikke er utilsnakkelig, så prøver jeg å forstå hvor oppførselen kommer fra. Er h*n sliten? Sint? Lei seg? Og så sette ord på det for barnet.

Time-out er en siste utvei, om ingenting annet har hjulpet over lang, lang tid og konsekvensene (for resten av familien eller venner) av at oppførselen fortsetter, er store.

Jeg jobber forresten i barnehage, men har bare en tre måneder gammel baby å hanskes med hjemme.

Men hva gjør du hvis hylingen ved middagsbordet utarter seg til kasting av mat utover bordet, kasting av glass og tallerken på gulvet og hakking med kniv og gaffel i kjøkkenbordet?

Det holder det ikke med å overse skjønner du )

[Elbereth]

Jeg har alltid brukt det, men ikke i den formen som nannyene gjør. Jeg tilmåler ingen tid. Oppfører barna seg dårlig, blir de forvist fra fellsskapet til de er klare til å oppføre seg ok igjen. Om det tar to sekunder eller ti minutter er opp til barnet.

Uakseptabel oppførsel fører til forvisning, sånn er det ellers i samfunnet også, og det er like greit at de lærer det av en de er trygg på.

A-amen....!

[snø]

Jeg har veldig tro på mye av det Jesper Juul skriver. Men det er mange ganger jeg lurer på hva alternativene hans er.

Allikevel synes jeg time-out eller forvisning er unødvendige metoder. Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det.

Hvis barnet ikke er utilsnakkelig, så prøver jeg å forstå hvor oppførselen kommer fra. Er h*n sliten? Sint? Lei seg? Og så sette ord på det for barnet.

Time-out er en siste utvei, om ingenting annet har hjulpet over lang, lang tid og konsekvensene (for resten av familien eller venner) av at oppførselen fortsetter, er store.

Jeg jobber forresten i barnehage, men har bare en tre måneder gammel baby å hanskes med hjemme.

"Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det."

Jeg er av den oppfatning at unger ikke skal få lov til å ødelegge kosen for andre. Senere i livet vil ungen fort finne ut at om man ikke oppfører seg, så blir man "forvist" eller får "time-out". Enten det er i form av å ble satt på gangen på skolen eller (måtte Gud forby!!) i fengsel fordi man ikke oppfører seg i samfunnet. Bråker man blir man ikke oversett, men kastet ut. Kan like gjerne lære det først som sist ;-)

"Hvis barnet ikke er utilsnakkelig, så prøver jeg å forstå hvor oppførselen kommer fra. Er h*n sliten? Sint? Lei seg? Og så sette ord på det for barnet."

Jeg har også helt andre handlingsmønstre om jeg vet at datteren min er trøtt. Er hun gretten og vanskelig fordi hun er trøtt blir hun lirket i seng. Bestemt, men med kos. Kjenner man ungen så ser man jo fort om det er trass og vrangvilje eller en overtrøtt unge :-)

Beste hilsen fra

[Glimtipper]

Men hva gjør du hvis hylingen ved middagsbordet utarter seg til kasting av mat utover bordet, kasting av glass og tallerken på gulvet og hakking med kniv og gaffel i kjøkkenbordet?

Det holder det ikke med å overse skjønner du )

Nei, det gjør det ikke. Og da ber jeg først barnet gå fra bordet, for å så fjerne det fysisk. I så tilfelle, hvor det er nødvendig å gå bort fra resten av familien, så blir jeg med.

Og, som jeg nevnte, er dette helt nyttesløst for å få slutt på en særdeles plagsom og stressende oppførsel (for barnet), og da må man ty til andre metoder. Det er her jeg skiller meg fra Jesper Juul, jeg åpner for at det finnes barn som trenger hardere disiplin.

[Glimtipper]

"Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det."

Jeg er av den oppfatning at unger ikke skal få lov til å ødelegge kosen for andre. Senere i livet vil ungen fort finne ut at om man ikke oppfører seg, så blir man "forvist" eller får "time-out". Enten det er i form av å ble satt på gangen på skolen eller (måtte Gud forby!!) i fengsel fordi man ikke oppfører seg i samfunnet. Bråker man blir man ikke oversett, men kastet ut. Kan like gjerne lære det først som sist ;-)

"Hvis barnet ikke er utilsnakkelig, så prøver jeg å forstå hvor oppførselen kommer fra. Er h*n sliten? Sint? Lei seg? Og så sette ord på det for barnet."

Jeg har også helt andre handlingsmønstre om jeg vet at datteren min er trøtt. Er hun gretten og vanskelig fordi hun er trøtt blir hun lirket i seng. Bestemt, men med kos. Kjenner man ungen så ser man jo fort om det er trass og vrangvilje eller en overtrøtt unge :-)

Beste hilsen fra

Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig.

Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted. Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det. Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig.

[snø]

Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig.

Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted. Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det. Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig.

Og jeg tror at jeg er veldig, veldig uenig med deg! ;o)

"Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig."

Jeg tror at man kanskje kan gjøre det første gangen et barn oppfører seg sånn. Men jeg vet også at mitt eksemplar av barnearten ikke er særlig mottakelig for den formen for pedagogikk.

"Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted."

Ja, trassen kommer fra behovet for å teste ut grenser og finne ut hva man kan og ikke kan gjøre. Og da er vår rolle som foreldre å sette disse grensene og skape orden og struktur i barnets hverdag. Det er det oppdragelse dreier seg om - å lære barna og bli gode, selvstendige mennesker som forstår hva som er rett og galt, og som kan omgås andre som sosiale, velfungerende vesen.

"Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det."

Tuller du??? Mener du at barnet selv skal få bestemme hvordan familien skal innta middagen sin?? Lykke til!!! Skal man praktisere det på alle områder i oppdragelsen - skal de få stille spørsmål med konseptet påkledning, leggetider og oppførsel i trafikken også?? Eller har barn kanskje godt av å lære seg av at enkelte ting bare er sånn, punkum?

Barn kan forhandle om hva de skal ha på seg, men ikke at de skal ha på seg klær. De kan forhandle om hva de skal spise og hvor mye, men ikke at de skal spise, osv. Man skal velge sine kamper, men noen kamper må man bare ta!

"Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig."

Ja det vil det - om det lærer at man oppfører seg under middagen - og det gjør det kun om vi forteller dem hva som er forventet av dem under middagen....

Beste hilsen fra

[fei1365380229]

Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig.

Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted. Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det. Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig.

Ja hvor mange ganger har vi ikke forklart både før og etter "orkan-utbrudd". Det er omtrent slik som jeg skrev nedenunder og det kan holde på i 20-30 minutter. Sitter vi ved siden av hende mens det holder på slår og spytter hun.

Det har blitt bedre og bedre, hun sier ofte unnskyld når hun har vært sånn, men det svartner bare totalt for henne og hun vet ikke hva hun gjør.

Vi har faktisk tre eldre unger som ikke har oppført seg på den måten og som aldri har trengt noen hvilestund på rommet sitt så jeg tror ikke det bare er vår oppdragelse.

Når det er sagt er hun verdens nydeligste, empatiske og hjelpsomme lille vesen ).

[Glimtipper]

Og jeg tror at jeg er veldig, veldig uenig med deg! ;o)

"Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig."

Jeg tror at man kanskje kan gjøre det første gangen et barn oppfører seg sånn. Men jeg vet også at mitt eksemplar av barnearten ikke er særlig mottakelig for den formen for pedagogikk.

"Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted."

Ja, trassen kommer fra behovet for å teste ut grenser og finne ut hva man kan og ikke kan gjøre. Og da er vår rolle som foreldre å sette disse grensene og skape orden og struktur i barnets hverdag. Det er det oppdragelse dreier seg om - å lære barna og bli gode, selvstendige mennesker som forstår hva som er rett og galt, og som kan omgås andre som sosiale, velfungerende vesen.

"Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det."

Tuller du??? Mener du at barnet selv skal få bestemme hvordan familien skal innta middagen sin?? Lykke til!!! Skal man praktisere det på alle områder i oppdragelsen - skal de få stille spørsmål med konseptet påkledning, leggetider og oppførsel i trafikken også?? Eller har barn kanskje godt av å lære seg av at enkelte ting bare er sånn, punkum?

Barn kan forhandle om hva de skal ha på seg, men ikke at de skal ha på seg klær. De kan forhandle om hva de skal spise og hvor mye, men ikke at de skal spise, osv. Man skal velge sine kamper, men noen kamper må man bare ta!

"Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig."

Ja det vil det - om det lærer at man oppfører seg under middagen - og det gjør det kun om vi forteller dem hva som er forventet av dem under middagen....

Beste hilsen fra

Jeg har da ikke sagt at jeg ikke forteller barn hva som er forventet av de under måltider. Men det finnes forskjellige måter å formidle kunnskaper på.

[Glimtipper]

Ja hvor mange ganger har vi ikke forklart både før og etter "orkan-utbrudd". Det er omtrent slik som jeg skrev nedenunder og det kan holde på i 20-30 minutter. Sitter vi ved siden av hende mens det holder på slår og spytter hun.

Det har blitt bedre og bedre, hun sier ofte unnskyld når hun har vært sånn, men det svartner bare totalt for henne og hun vet ikke hva hun gjør.

Vi har faktisk tre eldre unger som ikke har oppført seg på den måten og som aldri har trengt noen hvilestund på rommet sitt så jeg tror ikke det bare er vår oppdragelse.

Når det er sagt er hun verdens nydeligste, empatiske og hjelpsomme lille vesen ).

Ja, og slik er det med noen barn. Det er sikkert ingen sin feil. Men jeg mener at man først skal se på grunnene for hvorfor det er slik, om det går an å gjøre noen annerledes i foranledning til situasjonen, om dere kan avlede før hun sprekker totalt og om det går an å unngå time-out ved overseeing eller tilsnakk.

Når det er gjort, så er jeg helt for time-out