Time-out, hva er ditt syn?

[PieLill]

Noen barn lystrer om man bare rynker litt på øyebrynene. Så hva skal man med time-out.

Andre barn går i åpen krig mot hver eneste grense og gir seg ikke før de finner ut at grensen står bom fast som fjell.

Disse barna trenger ofte at man setter kraft bak ordene på en helt annen måte. Noe annet er ubarmhjertig.

mvh

[fei1365380229]

Noen barn lystrer om man bare rynker litt på øyebrynene. Så hva skal man med time-out.

Andre barn går i åpen krig mot hver eneste grense og gir seg ikke før de finner ut at grensen står bom fast som fjell.

Disse barna trenger ofte at man setter kraft bak ordene på en helt annen måte. Noe annet er ubarmhjertig.

mvh

Så enig, så enig )

[PieLill]

Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig.

Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted. Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det. Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig.

Og når ungene slår hverandre med spader og stener, eller når de river alt ned fra bordet med vilje; Skal vi nøye oss med å forklare da også?

Det blir helt feil å tro at dårlig oppførsel bare skyldes manglende forståelse fra barnet. Barn kan vite og forstå utmerket godt, men likevel velge å gi blanke så det suser. Da er forklaring direkte feil fordi vi henvender oss ikke til det som er barnets problem. Da må man møte kraft med større motkraft og fysisk vise barnet at dette kommer det ingen vei med.

Når barnet _utfordrer_ regler, grenser og alt som heter god folkeskikk og på ulike måter gjør livet surt for omgivelsene. Må man rett og slett stoppe barnet ved å bruke den autoritet, kraft og makt som er nødvendig. Ellers har barnet tatt kontrollen. Å bli bortvist fra felleskapet er ingen streng eller urimelig konsekvens om man på alle måter har vist at man gir blanke i felleskapets velbefinnende.

Man blir jo hevet ut av f.eks. barer eller resturanter også om man lager kvalm. Å delta i et felleskap kan ikke være en rettighet uten plikter.

mvh

[PieLill]

Jeg har da ikke sagt at jeg ikke forteller barn hva som er forventet av de under måltider. Men det finnes forskjellige måter å formidle kunnskaper på.

Det er faktisk en del barn som bryr seg katta om alle verdens fantastiske forklaringer. Går man inn i en diskusjon har man gitt dem kontrollen og alt blir bare verre.

Iblant får man si at nå tier du om du ikke kan si noe hyggelig og denne diskusjonen er SLUTT. Prøver de å begynne på samme regla avbryter man kontant, gir de seg ikke får de gå et annet sted. Det er grenser for hva syting, klaging og tjafs man skal høre på.

Det høres kanskje ubarmhjertig ut. Men det som gir de utfordrende barna fred i sjela er faktisk å møte en overmakt som de ikke kommer noen som helst vei med. Først da aksepterer de situasjonen, og alle, innkludert barnet får det bedre.

mvh

[mumitrollet]

Man kan jo akademisere det til pinnevev om det er en innført rettighet eller ikke, om det er straff eller belønning.

Jeg spurte deg egentlig bare om det ikke var trist å bruke lørdagsgodt på denne måten, for hos oss er det en så utrolig fin stund at jeg ikke ville klart å ta fra en av dem akkurat den selv om de ikke har vært "snille" i uken som hadde gått.

Det dreier seg vel om at noe må man finne som man synes er greit å bruke slik, og jeg ville aldri valgt lørdagsgodt en dag i uken. Men det funker for deg, og du gjør sikkert ingen ting galt i den forstand. Det var bare et reflekterende spørsmål.

(Nå må det jo sies at jeg ikke bruker denne metoden med skjemaer. Oppdragelsesmetodene avhenger jo litt av barn, foreldre og situasjonen forøvrig.)

Jeg har i alle fall ikke "akademisert" om noe som helst, jeg tipset kun om en god metode. Om du liker den eller ikke, får være ditt problem.

[emin]

Noen ganger settes snuppa på rommet dersom hun virkelig ikke er snakkendes til inntil hun har roet seg såpass ned at vi kan føre en samtale med henne.

[Glimtipper]

Det er faktisk en del barn som bryr seg katta om alle verdens fantastiske forklaringer. Går man inn i en diskusjon har man gitt dem kontrollen og alt blir bare verre.

Iblant får man si at nå tier du om du ikke kan si noe hyggelig og denne diskusjonen er SLUTT. Prøver de å begynne på samme regla avbryter man kontant, gir de seg ikke får de gå et annet sted. Det er grenser for hva syting, klaging og tjafs man skal høre på.

Det høres kanskje ubarmhjertig ut. Men det som gir de utfordrende barna fred i sjela er faktisk å møte en overmakt som de ikke kommer noen som helst vei med. Først da aksepterer de situasjonen, og alle, innkludert barnet får det bedre.

mvh

Og det er din mening. Jeg mener, som du ser, ikke det.

[Glimtipper]

Og når ungene slår hverandre med spader og stener, eller når de river alt ned fra bordet med vilje; Skal vi nøye oss med å forklare da også?

Det blir helt feil å tro at dårlig oppførsel bare skyldes manglende forståelse fra barnet. Barn kan vite og forstå utmerket godt, men likevel velge å gi blanke så det suser. Da er forklaring direkte feil fordi vi henvender oss ikke til det som er barnets problem. Da må man møte kraft med større motkraft og fysisk vise barnet at dette kommer det ingen vei med.

Når barnet _utfordrer_ regler, grenser og alt som heter god folkeskikk og på ulike måter gjør livet surt for omgivelsene. Må man rett og slett stoppe barnet ved å bruke den autoritet, kraft og makt som er nødvendig. Ellers har barnet tatt kontrollen. Å bli bortvist fra felleskapet er ingen streng eller urimelig konsekvens om man på alle måter har vist at man gir blanke i felleskapets velbefinnende.

Man blir jo hevet ut av f.eks. barer eller resturanter også om man lager kvalm. Å delta i et felleskap kan ikke være en rettighet uten plikter.

mvh

Ja, det er din mening. Ikke min.

[Patsi]

Jeg har veldig tro på mye av det Jesper Juul skriver. Men det er mange ganger jeg lurer på hva alternativene hans er.

Allikevel synes jeg time-out eller forvisning er unødvendige metoder. Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det.

Hvis barnet ikke er utilsnakkelig, så prøver jeg å forstå hvor oppførselen kommer fra. Er h*n sliten? Sint? Lei seg? Og så sette ord på det for barnet.

Time-out er en siste utvei, om ingenting annet har hjulpet over lang, lang tid og konsekvensene (for resten av familien eller venner) av at oppførselen fortsetter, er store.

Jeg jobber forresten i barnehage, men har bare en tre måneder gammel baby å hanskes med hjemme.

"Allikevel synes jeg time-out eller forvisning er unødvendige metoder. Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det."

Sterkt uenig. Hvordan skal du da lære h*n bordskikk?

[Patsi]

Og når ungene slår hverandre med spader og stener, eller når de river alt ned fra bordet med vilje; Skal vi nøye oss med å forklare da også?

Det blir helt feil å tro at dårlig oppførsel bare skyldes manglende forståelse fra barnet. Barn kan vite og forstå utmerket godt, men likevel velge å gi blanke så det suser. Da er forklaring direkte feil fordi vi henvender oss ikke til det som er barnets problem. Da må man møte kraft med større motkraft og fysisk vise barnet at dette kommer det ingen vei med.

Når barnet _utfordrer_ regler, grenser og alt som heter god folkeskikk og på ulike måter gjør livet surt for omgivelsene. Må man rett og slett stoppe barnet ved å bruke den autoritet, kraft og makt som er nødvendig. Ellers har barnet tatt kontrollen. Å bli bortvist fra felleskapet er ingen streng eller urimelig konsekvens om man på alle måter har vist at man gir blanke i felleskapets velbefinnende.

Man blir jo hevet ut av f.eks. barer eller resturanter også om man lager kvalm. Å delta i et felleskap kan ikke være en rettighet uten plikter.

mvh

Godt skrevet, helt enig!

[Patsi]

Og jeg tror at jeg er veldig, veldig uenig med deg! ;o)

"Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig."

Jeg tror at man kanskje kan gjøre det første gangen et barn oppfører seg sånn. Men jeg vet også at mitt eksemplar av barnearten ikke er særlig mottakelig for den formen for pedagogikk.

"Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted."

Ja, trassen kommer fra behovet for å teste ut grenser og finne ut hva man kan og ikke kan gjøre. Og da er vår rolle som foreldre å sette disse grensene og skape orden og struktur i barnets hverdag. Det er det oppdragelse dreier seg om - å lære barna og bli gode, selvstendige mennesker som forstår hva som er rett og galt, og som kan omgås andre som sosiale, velfungerende vesen.

"Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det."

Tuller du??? Mener du at barnet selv skal få bestemme hvordan familien skal innta middagen sin?? Lykke til!!! Skal man praktisere det på alle områder i oppdragelsen - skal de få stille spørsmål med konseptet påkledning, leggetider og oppførsel i trafikken også?? Eller har barn kanskje godt av å lære seg av at enkelte ting bare er sånn, punkum?

Barn kan forhandle om hva de skal ha på seg, men ikke at de skal ha på seg klær. De kan forhandle om hva de skal spise og hvor mye, men ikke at de skal spise, osv. Man skal velge sine kamper, men noen kamper må man bare ta!

"Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig."

Ja det vil det - om det lærer at man oppfører seg under middagen - og det gjør det kun om vi forteller dem hva som er forventet av dem under middagen....

Beste hilsen fra

Henger meg på her - godt skrevet :-)

[snø]

Jeg har da ikke sagt at jeg ikke forteller barn hva som er forventet av de under måltider. Men det finnes forskjellige måter å formidle kunnskaper på.

Du skrev at i et innlegg at om unger ble uregjerlige ved middagsbordet, så mente du at det var best å bare overse dem, og at om unger trenger å stille spørsmål ved hele middagskonseptet, så bør de få lov til det. Noe jeg tolker som at man skal overse unger som bråker ved bordet, og akseptere at de ikke synes at man nødvendigvis bør være stille med bordet.

Noe jeg er sterkt uenig i. Jeg mener at man IKKE skal akseptere at unger bråker ved bordet, at de skal forlate åstedet om de ikke kan oppføre seg. Og at de rett og slett må finne seg i å akseptere et "middagskonsept" der man spiser med gaffel og oppfører seg.

Vi er rett og slett uenige ;-)

Beste hilsen fra

[snø]

Og når ungene slår hverandre med spader og stener, eller når de river alt ned fra bordet med vilje; Skal vi nøye oss med å forklare da også?

Det blir helt feil å tro at dårlig oppførsel bare skyldes manglende forståelse fra barnet. Barn kan vite og forstå utmerket godt, men likevel velge å gi blanke så det suser. Da er forklaring direkte feil fordi vi henvender oss ikke til det som er barnets problem. Da må man møte kraft med større motkraft og fysisk vise barnet at dette kommer det ingen vei med.

Når barnet _utfordrer_ regler, grenser og alt som heter god folkeskikk og på ulike måter gjør livet surt for omgivelsene. Må man rett og slett stoppe barnet ved å bruke den autoritet, kraft og makt som er nødvendig. Ellers har barnet tatt kontrollen. Å bli bortvist fra felleskapet er ingen streng eller urimelig konsekvens om man på alle måter har vist at man gir blanke i felleskapets velbefinnende.

Man blir jo hevet ut av f.eks. barer eller resturanter også om man lager kvalm. Å delta i et felleskap kan ikke være en rettighet uten plikter.

mvh

Enig! :-)

Unger trasser og tester grenser for å finne ut hvor grensene går. Om vi som voksne ikke er konsekvente og flinke der, så svikter vi vår rolle.

Fri barneoppdragelse er barnemishandling!

Var i en komfirmasjon en gang, hvor komfirmanten nektet å spise maten han ble servert, laget helvete hett og forlangte pizza - han likte ikke det som ble servert. Min lillesøster på 8 år bøyde seg over mot meg og visket meg i øret "jeg er glad for at mor har lært meg å spise mat jeg ikke liker også!".... Det handler om å lære folkesikk og normal oppførsel - og det lærer man ikke om ikke noen ansvarlige voksne viser vei!

Beste hilsen fra

[Maggi]

Jeg har i alle fall ikke "akademisert" om noe som helst, jeg tipset kun om en god metode. Om du liker den eller ikke, får være ditt problem.

Det er ikke noe problem for meg.

[PieLill]

Og det er din mening. Jeg mener, som du ser, ikke det.

Du kan få låne noen av de barna jeg omgås med en ukes tid.

;-)

mvh

[Glimtipper]

"Allikevel synes jeg time-out eller forvisning er unødvendige metoder. Jeg tror heller på å overse barnet om det blir totalt uregjerlig. Om det vil bråke og hyle ved middagsbordet, så kan h*n det, men h*n kan ikke forvente at noen i familien orker å bry seg om det."

Sterkt uenig. Hvordan skal du da lære h*n bordskikk?

Tror du ikke barn reagerer på å bli oversett? Og selvfølgelig forklarer man barnet hva som er god bordskikk eller ikke, de fleste barn vet også svært godt når de oppfører seg dårlig. De gjør det for oppmerksomhet og hos meg har det motsatt effekt, jeg overser og har hyggelige samtaler med andre ved bordet.

[Glimtipper]

Du skrev at i et innlegg at om unger ble uregjerlige ved middagsbordet, så mente du at det var best å bare overse dem, og at om unger trenger å stille spørsmål ved hele middagskonseptet, så bør de få lov til det. Noe jeg tolker som at man skal overse unger som bråker ved bordet, og akseptere at de ikke synes at man nødvendigvis bør være stille med bordet.

Noe jeg er sterkt uenig i. Jeg mener at man IKKE skal akseptere at unger bråker ved bordet, at de skal forlate åstedet om de ikke kan oppføre seg. Og at de rett og slett må finne seg i å akseptere et "middagskonsept" der man spiser med gaffel og oppfører seg.

Vi er rett og slett uenige ;-)

Beste hilsen fra

Ja, vi er nok det. Men det gjør ingenting, det blir nok folk av ungene på et eller annet vis, uansett

[Glimtipper]

Du kan få låne noen av de barna jeg omgås med en ukes tid.

;-)

mvh

Hehe

Jeg har ikke fått brynet meg på egne barn i trassalderen ennå, så det kan være jeg angrer mine bastante uttalelser Men det har i alle fall fungert på de 70-80 barna jeg har måtte hanskes med i jobben min.

Nå mener jeg også at denne metoden faktisk ikke fungerer noen ganger, noen barn vil forlange og ha sterkt behov for en _mye_ klarere grense. I så tilfelle, synes jeg time-out burde brukes. Til alles beste.

[AAA]

Noen ganger settes snuppa på rommet dersom hun virkelig ikke er snakkendes til inntil hun har roet seg såpass ned at vi kan føre en samtale med henne.

Hehe, ja akkurat sånn er det.

Den eldste hos oss begynte som et sånn eksemplar man bare trengte å rynke på pannen for å stoppe, men nå når hun er 3,5 er det en helt annen historie ja. Hvis noen tror de kunne fått henne til å gi seg ved å snakke litt mildt til henne når det er et eller annet hun har skrudd på tåkeluren for, så tar de skammelig feil. :-D (jada, jeg har prøvd, jeg har da lest min Jesper Juul jeg også)

Det blir spennende å se hvordan det går med yngstesnuppa. Hun er foreløbig mye mer rampete og utforskende enn søsteren var på samme alder (1,5 år), men iallefall foreløbig mye lettere å avlede.

MVH

[AAA]

Tror du ikke barn reagerer på å bli oversett? Og selvfølgelig forklarer man barnet hva som er god bordskikk eller ikke, de fleste barn vet også svært godt når de oppfører seg dårlig. De gjør det for oppmerksomhet og hos meg har det motsatt effekt, jeg overser og har hyggelige samtaler med andre ved bordet.

Hehe, når min 3,5 åring slipper h.... løs ved middagsbordet så er det ikke mulig for noen i 50 meters radius å føre hyggelige samtaler med noen som helst.

Det er en eneste ting man kan gjøre da, og det er å fjerne henne derfra.

MVH