Gå til innhold

Time-out, hva er ditt syn?


Anbefalte innlegg

Hehe :)

Jeg har ikke fått brynet meg på egne barn i trassalderen ennå, så det kan være jeg angrer mine bastante uttalelser ;) Men det har i alle fall fungert på de 70-80 barna jeg har måtte hanskes med i jobben min.

Nå mener jeg også at denne metoden faktisk ikke fungerer noen ganger, noen barn vil forlange og ha sterkt behov for en _mye_ klarere grense. I så tilfelle, synes jeg time-out burde brukes. Til alles beste.

Ahaaaa, da forstår jeg. :-D

Jeg kan fortelle deg at min 3,5 åring er en liten engel i barnehagen. De har sett _ett_ sinneanfall i b.hagen siden jeg begynte på jobb etter et år hjemme med henne. De var i sjokk, de trodde ikke hun var i stand til sånt.

Det er på hjemmebane slagene skjer for de fleste av oss. ;-)

Fortsetter under...

  • Svar 108
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • snø

    15

  • Glimtipper

    13

  • Maggi

    10

  • fei1365380229

    10

Mest aktive i denne tråden

Hehe, når min 3,5 åring slipper h.... løs ved middagsbordet så er det ikke mulig for noen i 50 meters radius å føre hyggelige samtaler med noen som helst.

Det er en eneste ting man kan gjøre da, og det er å fjerne henne derfra.

MVH

Og det synes jeg også er greit, men da hadde jeg blitt med henne vekk fra situasjonen.

Men jeg er ingen predikant ang. denne pedagogikken, jeg sier bare hva som har fungert og fungerer bra for meg i jobben i barnehage. Jeg tror ikke de som velger å bruke time-out eller hardere disiplin mishandler barna sine. Foreldre er forskjellige og det er lov :)

Ahaaaa, da forstår jeg. :-D

Jeg kan fortelle deg at min 3,5 åring er en liten engel i barnehagen. De har sett _ett_ sinneanfall i b.hagen siden jeg begynte på jobb etter et år hjemme med henne. De var i sjokk, de trodde ikke hun var i stand til sånt.

Det er på hjemmebane slagene skjer for de fleste av oss. ;-)

Ja, og det vet jeg. Som du vil se et annet sted i tråden, så har jeg sagt at jeg kan kanskje angre mine uttalelser når min lille Squishy blir en illsint to-åring :)

Vi hører ofte fra foreldre om barn som er helt umulige hjemme, men de stilleste små vesenene i barnehagen.

fei1365380229

Ja, og det vet jeg. Som du vil se et annet sted i tråden, så har jeg sagt at jeg kan kanskje angre mine uttalelser når min lille Squishy blir en illsint to-åring :)

Vi hører ofte fra foreldre om barn som er helt umulige hjemme, men de stilleste små vesenene i barnehagen.

Du skulle lånt den lille engelen vår litt i barnehagen deres :o). Den første tiden var hun snill som et lam, men når hun ble tryggere fikk hun "orkan-utbruddene" sine der også.

Det var bare pga bagateller og ofte visste de ikke hva det var. De spurte meg hva de skulle gjøre for ingenting hjalp. Det eneste rådet jeg gav var å ikke la henne få viljen sin, vil nemlig ikke ha en manipulerende drittunge som skal styre andre unger.

Det går heldigvis bedre nå både i barnehagen og hjemme :o)

Du skulle lånt den lille engelen vår litt i barnehagen deres :o). Den første tiden var hun snill som et lam, men når hun ble tryggere fikk hun "orkan-utbruddene" sine der også.

Det var bare pga bagateller og ofte visste de ikke hva det var. De spurte meg hva de skulle gjøre for ingenting hjalp. Det eneste rådet jeg gav var å ikke la henne få viljen sin, vil nemlig ikke ha en manipulerende drittunge som skal styre andre unger.

Det går heldigvis bedre nå både i barnehagen og hjemme :o)

Det er bra noe hjalp, da :)

Flott at du som mor kan veilede barnehagen i hva som hjelper med akkurat din unge. Og at du ikke synes hun er feilfri. Møter noen av de foreldrene også... :P

Og jeg tror at jeg er veldig, veldig uenig med deg! ;o)

"Jeg tror mer på å forklare for barnet, når det har roet seg ned, hvordan dette ødela kosen for alle sammen. Og hvordan middagen kunne ha blitt, om h*n hadde vært rolig."

Jeg tror at man kanskje kan gjøre det første gangen et barn oppfører seg sånn. Men jeg vet også at mitt eksemplar av barnearten ikke er særlig mottakelig for den formen for pedagogikk.

"Jeg tror heller ikke barn trasser fordi det er moro, det kommer fra et eller annet sted."

Ja, trassen kommer fra behovet for å teste ut grenser og finne ut hva man kan og ikke kan gjøre. Og da er vår rolle som foreldre å sette disse grensene og skape orden og struktur i barnets hverdag. Det er det oppdragelse dreier seg om - å lære barna og bli gode, selvstendige mennesker som forstår hva som er rett og galt, og som kan omgås andre som sosiale, velfungerende vesen.

"Om barnet trenger å stille spørsmål ved helle middagskonseptet, så får det gjøre det."

Tuller du??? Mener du at barnet selv skal få bestemme hvordan familien skal innta middagen sin?? Lykke til!!! Skal man praktisere det på alle områder i oppdragelsen - skal de få stille spørsmål med konseptet påkledning, leggetider og oppførsel i trafikken også?? Eller har barn kanskje godt av å lære seg av at enkelte ting bare er sånn, punkum?

Barn kan forhandle om hva de skal ha på seg, men ikke at de skal ha på seg klær. De kan forhandle om hva de skal spise og hvor mye, men ikke at de skal spise, osv. Man skal velge sine kamper, men noen kamper må man bare ta!

"Det vil tidsnok se at middag er både nødvendig og koselig."

Ja det vil det - om det lærer at man oppfører seg under middagen - og det gjør det kun om vi forteller dem hva som er forventet av dem under middagen....

Beste hilsen fra

Sønnen min trenger tydeligvis å stille spørsmålstegn ved hele søvnkonseptet. Det har han gjort så å si hver eneste kveld i 6 1/2 år.

Og ja, jeg har forklart ham det, men han misliker konseptet allikevel.

Annonse

Sønnen min trenger tydeligvis å stille spørsmålstegn ved hele søvnkonseptet. Det har han gjort så å si hver eneste kveld i 6 1/2 år.

Og ja, jeg har forklart ham det, men han misliker konseptet allikevel.

Guri, det høres veldig slitsomt ut. Hva skjer?

Guri, det høres veldig slitsomt ut. Hva skjer?

Jeg skrev det mest fordi jeg syntes Glimtippers "konsept"formulering var artig.

Junior bruker bare alminnelige triks for å unngå at det går mot senga. Og er utrolig urolig når han endelig har kommet seg i seng, turner og synger og holder lange taler. Men han holder seg vanligvis i senga, for han vet at det ikke nytter å stå opp igjen.

Ikke noe dramatisk, men veldig standhaftig. Han har aldri trengt mye søvn, men våkner heldigvis sjelden når han først har sovnet.

Sønnen min trenger tydeligvis å stille spørsmålstegn ved hele søvnkonseptet. Det har han gjort så å si hver eneste kveld i 6 1/2 år.

Og ja, jeg har forklart ham det, men han misliker konseptet allikevel.

Hehehe, men det må han jo få lov til, laban! Vi foreldre må passe oss for å tre konsepter ned over hodene på ungene våre ;o)

Jeg har heldigvis en unge som er veldig glad i konseptet å sove (hun blir ekstremt sur når hun ikke får det....), men vi har et par-tre andre konsepter hun stiller spørsmål ved ;-)

Beste hilsen fra

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...