Mer oppdragelse

[Terka]

Inspirert av tråden om time-out, lurer jeg på følgende:

Hvordan ville dere taklet denne situasjonen(jeg antar at det er en vanlig situasjon rundt omkring).

Jeg: Espen, vil du være så snill å gå ut med søppelposen?

Espen: Nei, jeg gidder ikke.

Jeg: Du vet at det er din jobb.

Espen: Alltid er det jeg som skal gå ut med den. Kan du ikke spørre Per eller Pål.

Jeg: Nei, nå spør jeg deg. Gå nå ut med søppelposen.

Espen: Nei!

........

Hva gjør du videre?

[Gjest guri-barnløs]

Bjørkeris hadde hjulpet.

[Gjest Pås]

"Det er DIN jobb, dersom du ikke vil gjøre din jobb her hjemme, vil ikke jeg gjøre min! Jeg gidder ikke lage middag i dag, om du er sulten får du spørre Per eller Pål!"

mvh

[org]

  Pås skrev (På 21.10.2005 den 11.03):

"Det er DIN jobb, dersom du ikke vil gjøre din jobb her hjemme, vil ikke jeg gjøre min! Jeg gidder ikke lage middag i dag, om du er sulten får du spørre Per eller Pål!"

mvh

He-he!

[org]

Jeg hadde sikkert gått med søpla selv...

*upedagogisk*

[DarkPink]

Hvor gammel er poden?

[Gjest Elextra]

  org skrev (På 21.10.2005 den 11.13):

Jeg hadde sikkert gått med søpla selv...

*upedagogisk*

Og medynk med den jente som ender opp med sønnen din

[snø]

Jeg ville forklart ham konsekvensen av å nekte å gå ut med søppelet. Hvis det var hans oppgave, hadde jeg ikke akseptert et nei. Unger har godt av å lære seg at man ikke kan snike seg unna arbeidsoppgaver fordi de er kjedelige eller fordi man ikke gidder.

Eventuelt hadde jeg sagt at ok, det er greit, men jeg kommer til å huske det neste gang du ber meg om noe, eller at jeg skal gjøre noe som er min oppgave. Og så hadde jeg neste gang ikke giddet å kjøre ham et sted eller noe annet som hadde svidd nok til at han forstod tegninga. Den straffen forutsetter jo at gutten er stor nok til å huske hvorfor han blir straffet da.

beste hilsen fra

[gullfisk]

Jeg husker min mor da svarte med en stemme som ikke innbød til ytterligere diskusjon: "Søpla skal ut NÅ og det er ditt ansvar og jeg bryr meg ikke om du får Per eller Pål til å gjøre det, bare det blir gjort NÅ!" Så kunne jeg klage til Per og Pål, hvis det var noen mulighet for at en av dem ville forbarme seg over stakkars meg som måtte slite og streve sånn, men det var sjeldent effektivt...

Mamma hadde dessverre også alltid gode argumenter om hvem som gjorde mest i huset hver dag (hun), og det var det heller ingen grunn til å krangle om...

[Gjest Elextra]

Hadde håpet jeg hadde autoritet nok til at han ville føye seg bare jeg var bestemt nok. Det går bra med fireåringen min nå, usikkert om det funker på en tiåring.

[Atene]

  Pås skrev (På 21.10.2005 den 11.03):

"Det er DIN jobb, dersom du ikke vil gjøre din jobb her hjemme, vil ikke jeg gjøre min! Jeg gidder ikke lage middag i dag, om du er sulten får du spørre Per eller Pål!"

mvh

Akkurat det hadde jeg svart også.

[org]

  Elextra skrev (På 21.10.2005 den 11.20):

Og medynk med den jente som ender opp med sønnen din

Å neida, han er sååå snill, så!

*S*

Han bruker ikke å si nei heller.

[tonie]

Jeg er et så slem at jeg ville inndratt et eller annet gode. Vil han ikke være med og dele på de gørre arbeidsoppgavene i et hjem får han heller ikke være med på de morsomme tingene.

Sånn gjorde min moder det, og det funka. Alle vi søskenene ser på det som en selvfølge å gjøre vår del av de kjedelige jobbene.

Nå husker jeg ikke om du skrev noe om alderen på barnet. Jeg ville selvsagt ikke gjort det slik med en treåring:-)

[DarkPink]

  Elextra skrev (På 21.10.2005 den 11.20):

Og medynk med den jente som ender opp med sønnen din

Godt poeng

[nanna]

Våre barn får ukelønn. Den er knyttet til et minimum av plikter. De er fullt inneforstått med at dersom de ikke oppfyller pliktene sine og bidrar til fellesskapet, blir det trekk. Det vil de ikke risikere.

Nå har jeg faktisk ikke opplevd at de nekter å gjøre noe etter å ha blitt spurt (det er en av pliktene deres), iallefall ikke etter at jeg har minnet dem på at alle må hjelpe til litt. Dersom ingen hjelper til, og mamma og pappa må gjøre alt selv, blir det mindre tid til å spille spill og gjøre ting sammen. ( )

Mulig jeg er heldig?

Spill også på rettferdighet - det er ikke rettferdig at mamma skal gjøre alt, vel?

Forebygging er det aller viktigste. La ham vite hva som skjer dersom han ikke gjør som han blir bedt om, så han vet det når han evt kommer dit. Ros ham når han _gjør_ som han blir bedt om, og presiser at han gjør det for FELLESSKAPET, ikke deg.

[Terka]

  DarkPink skrev (På 21.10.2005 den 11.19):

Hvor gammel er poden?

Han er 7 år.

Og har først de siste ukene begynt å si nei. Før har det alltid vært: ok, mamma!

[Gjest Persille]

  gullfisk skrev (På 21.10.2005 den 11.26):

Jeg husker min mor da svarte med en stemme som ikke innbød til ytterligere diskusjon: "Søpla skal ut NÅ og det er ditt ansvar og jeg bryr meg ikke om du får Per eller Pål til å gjøre det, bare det blir gjort NÅ!" Så kunne jeg klage til Per og Pål, hvis det var noen mulighet for at en av dem ville forbarme seg over stakkars meg som måtte slite og streve sånn, men det var sjeldent effektivt...

Mamma hadde dessverre også alltid gode argumenter om hvem som gjorde mest i huset hver dag (hun), og det var det heller ingen grunn til å krangle om...

"Jeg husker min mor da svarte med en stemme som ikke innbød til ytterligere diskusjon"

Da har jo moren din gjort noe riktig

Hadde moren i hovedinnlegget gjort det samme som moren din (som sikkert har tatt hele din levetid å bygge opp), så hadde det ikke blitt mer diskusjon.

[Gjest Pås]

  Atene skrev (På 21.10.2005 den 11.31):

Akkurat det hadde jeg svart også.

Problemet er vel oftere at de svarer "skal bare...først". DET gjør meg tussete! Eller "jeg tar det litt senere". Synes den er vanskeligere å argumentere mot, for det er jo liksom bare så irriterende at de ikke gjør det med en gang... Det er jo ingen skade skjedd om bossposen blir stående, men hvor lenge er det greit at de utsetter det? 10 minutter? 1 time er def. for lenge!

Jeg synes jo det er greit å få tingene unna med en gang, men jeg kan jo ikke bestemme at de skal synes det er like greit. Og hva er viktigere? Å se ferdig ett angrep (fotball, selvsagt...) eller hele kampen?

mvh

[kati]

"Kom igjen! Ingenting å diskutere!Bosset skal ut nå!" hadde jeg sagt, og gutten hadde selvfølgelig tatt det ut, uten noe mer diskusjon (ok, han er bare 7 år enda, og når mamma ber ham om noe, så gjør man det bare...)

[snø]

  Persille skrev (På 21.10.2005 den 12.01):

"Jeg husker min mor da svarte med en stemme som ikke innbød til ytterligere diskusjon"

Da har jo moren din gjort noe riktig

Hadde moren i hovedinnlegget gjort det samme som moren din (som sikkert har tatt hele din levetid å bygge opp), så hadde det ikke blitt mer diskusjon.

Jeg tror ikke at det er så enkelt som at de som har barn som av og til - eller ofte - vender det døve øre til, har foreldre som ikke er autoritære eller bestemte nok. Tror det er en enkel forklaring fra folk som har "enkle" barn. Men jeg har sett nok eksempler på foreldre som plutselig får et barn som ikke responderer like bra på den "autoritære" stemmen som det de eldre søsknene gjør ;o)

Beste hilsen fra