Mer oppdragelse

[Terka]

Takk for mange svar. Mange gjør det samme som jeg snakker med barna mine om: Ikke ukelønn hvis man ikke hjelper til i familien, vi får ikke tid til å gjøre morsomme ting sammen hvis mor og far skal gjøre alt osv.

Akkurat i denne situasjonen (som skjedde i går), sa jeg til han at hvis han fortsatte å nekte å gå ut med søpla, fikk han gå opp på rommet sitt og tenke over hva han egentlig holdt på med.

Ok, da går jeg ut med søpla da, sa han, og trampet surmulende ut. Og kom tilbake og var like blid!

Kan legge til at jeg har et eldre barn med bokstavdiagnose som vi har måttet kjøre en ganske hard linje med, men blir så satt ut når den lille engelen plutselig begynner å si nei. Helt uvant.

[Elbereth]

Pleier å si når noen ypper seg:

"Det der var ikke et spørsmål (om du hadde _lyst_), det var en BESKJED."

Spør du på den måten du gjør, må du faktisk tåle å få et nei - og respektere det

[Terka]

Pleier å si når noen ypper seg:

"Det der var ikke et spørsmål (om du hadde _lyst_), det var en BESKJED."

Spør du på den måten du gjør, må du faktisk tåle å få et nei - og respektere det

I prinsippet enig. Jeg spør aldri om ungen har lyst til å legge seg eller gjøre ting og tang. Men når det ikke har vært noen historie med nekting, så synes jeg det er mest ok å be pent,- si vær så snill.

Med et mine andre barn kan jeg aldri gjøre det, med han må jeg si: Gå ned med søpla, er du snill.

Fulgt opp med: Dette er en beskjed, ikke et spørsmål.

[DarkPink]

Han er 7 år.

Og har først de siste ukene begynt å si nei. Før har det alltid vært: ok, mamma!

Lillebroren min på 8 har alltid vært husets lille baby, så jeg forsøker å stramme ham opp litt når jeg er på besøk hos foreldrene mine.

Han nektet å hjelpe til å støvsuge en dag fordi han ikke orket (som vanlig), fordi han hadde hentet posten en gang i forrige uke (!)

Så da forklarte jeg ham at i et hus, så er det ca 100 ting som må bli gjort hver dag. Vaske klær, lage mat, vaske opp, ta ut søpla, osv. Og mange av de tinga legger ikke du engang merke til, fordi mamma gjør det mens du leker og sånn. Og jeg skjønner at du synes å støvsuge er slitsomt, men det er EN ting av EN dag. Tenk på mamma som kanskje gjør 70 eller 80 ting hver eneste dag, tror du hun synes det er slitsomt? Og tror du hun syns det er litt urettferdig at du ikke gjør en av 100 ting engang?

Dette funka som bare F, tror han fikk en aha-opplevelse, og har vært mye enklere å be i ettertid =)

[fyrlykt]

Jeg spør aldri - jeg gir beskjeder. Espen - gå ut med søppelposen er du snill.

Sier Espen nei gjentar jeg - Espen - gå ut med søppelposen NÅ.

Da gjør han det vanligvis.

Vil han diskutere lar jeg meg ikke rive med, argumenter som hvorfor må alltid jeg osv-- preller av.

[Maggi]

Jeg ville syntes det var vanskelig å gjøre så mye videre, ettersom jeg hadde innledet med et spørsmål. Dersom jeg hadde sagt: Vær snill å gå ut med søppel, ville situasjonen vært en annen. Men dette har du jo vært inne på i en av trådene under.

Og så ville jeg, dersom han nektet, sagt at jeg heller ikke orket å gjøre alt her hjemme dersom jeg ikke fikk noe hjelp. Jeg har flere ganger fortalt dem hvor mye jeg rydder, lager mat osv, og da skjønner de at det jeg ber om ikke er så mye likevel. Og så går de.

[Terka]

Jeg ville syntes det var vanskelig å gjøre så mye videre, ettersom jeg hadde innledet med et spørsmål. Dersom jeg hadde sagt: Vær snill å gå ut med søppel, ville situasjonen vært en annen. Men dette har du jo vært inne på i en av trådene under.

Og så ville jeg, dersom han nektet, sagt at jeg heller ikke orket å gjøre alt her hjemme dersom jeg ikke fikk noe hjelp. Jeg har flere ganger fortalt dem hvor mye jeg rydder, lager mat osv, og da skjønner de at det jeg ber om ikke er så mye likevel. Og så går de.

Ja, det løser seg som oftest. Men det hender jo at jeg må ty til trusler om konsekvenser som de ikke liker. For jeg gir meg ikke!

Derimot kan jeg være med på forhandling av typen: Er det greit at jeg gjør det når jeg er ferdig med dette puslespillet? Jada, gutten min.

Men min måte å spørre barnet på, er et resultat av at det aldri har vært nødvendig å tenke på formuleringen med akkurat han.

Men jeg har jo på lager alle de gjennomtenkte formuleringen som jeg har måttet bruke med et av de andre barna, så jeg plukker bare frem et av dem, dersom nei-svarene fortsetter.

[kaffepiken]

Noen ganger blir det omtrent sånn:

Han: "Ååååå, hvorfor må jeg ALLTID gå ut med søpla??? Jeg har ikke lyst!"

Jeg: "OK, da bytter vi da. Du lage middagen, setter på en klesvask og deretter bretter du alt tøyet i kurven der borte. Mens jeg tar søpla!"

Hvorpå han ler litt og går ut med søpla.

[snø]

Noen ganger blir det omtrent sånn:

Han: "Ååååå, hvorfor må jeg ALLTID gå ut med søpla??? Jeg har ikke lyst!"

Jeg: "OK, da bytter vi da. Du lage middagen, setter på en klesvask og deretter bretter du alt tøyet i kurven der borte. Mens jeg tar søpla!"

Hvorpå han ler litt og går ut med søpla.

Kanonbra!! Den skal jeg skrive meg bak øret :-D

Men det må bli senere, for Bella på 5 år hadde helt klart valgt alternativet - å lage middag ;o)

Beste hilsen fra

[kaffepiken]

Kanonbra!! Den skal jeg skrive meg bak øret :-D

Men det må bli senere, for Bella på 5 år hadde helt klart valgt alternativet - å lage middag ;o)

Beste hilsen fra

Ja, det er jo en viss fare for at han skal ta det bokstavelig - men det er en kalkulert risk, for egentlig hadde han sikkert greid fint å lage noe mat med litt veiledning. (Han er 8 år)

;o)

[Terka]

Noen ganger blir det omtrent sånn:

Han: "Ååååå, hvorfor må jeg ALLTID gå ut med søpla??? Jeg har ikke lyst!"

Jeg: "OK, da bytter vi da. Du lage middagen, setter på en klesvask og deretter bretter du alt tøyet i kurven der borte. Mens jeg tar søpla!"

Hvorpå han ler litt og går ut med søpla.

Tji-hi. Den har jeg ikke forsøkt. Notert og ligger nå på lageret for fine pareringer. (kommer antagelig til å bli mer brukt i forhold til de eldre barna)

[Gjest togli]

Jeg pleier noen ganger å minne ungene på hva jeg gjør for å hjelpe dem, og at vi alle må hjelpe hverandre. Da gjør de oppgavene sine uten større problemer (bare med et lite sukk kanskje ;-))

[nitni]

Du gir han jo valget ved å spørre _om han vil være så snill å gå ut med søpla_..

Da kan han jo så klart svare nei.

Enten ville jeg spurt på en annen måte; "vil du gå ut med søpla før eller etter middag?" f,eks.

Eller jeg ville sagt; Nå kan du tømme søpla for den er full.

Tror man kan unngå endel slike konflikter ved å tenke gjennom hvordan man spør/gir beskjeder.

Kanskje lurt å unngå ja/nei-spørsmål når det likevel er noe de _må_ gjøre/ikke kan velge bort?

[nitni]

Noen ganger blir det omtrent sånn:

Han: "Ååååå, hvorfor må jeg ALLTID gå ut med søpla??? Jeg har ikke lyst!"

Jeg: "OK, da bytter vi da. Du lage middagen, setter på en klesvask og deretter bretter du alt tøyet i kurven der borte. Mens jeg tar søpla!"

Hvorpå han ler litt og går ut med søpla.

)))

Den har jeg og tydd til noen ganger.. )

[Maggi]

Kanonbra!! Den skal jeg skrive meg bak øret :-D

Men det må bli senere, for Bella på 5 år hadde helt klart valgt alternativet - å lage middag ;o)

Beste hilsen fra

*flirer*

[PieLill]

Jeg tror ikke at det er så enkelt som at de som har barn som av og til - eller ofte - vender det døve øre til, har foreldre som ikke er autoritære eller bestemte nok. Tror det er en enkel forklaring fra folk som har "enkle" barn. Men jeg har sett nok eksempler på foreldre som plutselig får et barn som ikke responderer like bra på den "autoritære" stemmen som det de eldre søsknene gjør ;o)

Beste hilsen fra

Det er i grunn alltid like festlig, særlig om de har vært kjepphøye.

;-)

Det er langt fra alle barn det er bare å....

mvh

[PieLill]

Hadde håpet jeg hadde autoritet nok til at han ville føye seg bare jeg var bestemt nok. Det går bra med fireåringen min nå, usikkert om det funker på en tiåring.

Jo mer du setter deg i respekt nå, på en rettferdig og respektfull måte, jo bedre vil det i hvert fall funke på en tiåring.

mvh

[PieLill]

Kanonbra!! Den skal jeg skrive meg bak øret :-D

Men det må bli senere, for Bella på 5 år hadde helt klart valgt alternativet - å lage middag ;o)

Beste hilsen fra

;-)

mvh

[morsan]

Du gir han jo valget ved å spørre _om han vil være så snill å gå ut med søpla_..

Da kan han jo så klart svare nei.

Enten ville jeg spurt på en annen måte; "vil du gå ut med søpla før eller etter middag?" f,eks.

Eller jeg ville sagt; Nå kan du tømme søpla for den er full.

Tror man kan unngå endel slike konflikter ved å tenke gjennom hvordan man spør/gir beskjeder.

Kanskje lurt å unngå ja/nei-spørsmål når det likevel er noe de _må_ gjøre/ikke kan velge bort?

Enig med deg!

Jeg overværte en gang en venninne eksplodere foran datteren sin og hennes venninne, og dialogen var omtrent slik:

Moren (med vennlig søt stemme): Kan du rydde på rommet ditt?

Barnet: Nei (fortsetter leken med venninnen i stua)

Moren (veldig sint): Gå inn på rommet ditt og bli der når du svarer meg så stygt!

Jeg grøsset meg - hun hadde jo gitt ungen et valg ved sin spørsmålstilling, så ungen må da ha blitt superforvirret over morens plutselige brøling.