Trett og sliten.

[Gjest kvinne 54]

Jeg er en kvinne på 54 år som har hatt endel belastninger i livet.Jeg har vært borte fra arbeid i snart 5 år, men trives ikke med dette. Har i tillegg psoriasisleddgikt, men vet snart ikke hva det er som plager meg mest! Min lege sier jeg har sammensatte plager.Jeg har endelig blitt henvist til psykolog, men lurer på om det kan hjelpe meg.Kan nevne at jeg mistet min sønn for 3 år siden på en tragisk måte.Jeg har det tungt inni meg,og få å snakke med om det.Jeg synes livet er vanskelig å leve nå.Lurer nå på om jeg kan klare å komme på bena igjen, og om det er noen vits å gå til psykolog for meg.Som du skjønner er jeg i villrede hva jeg skal gjøre med livet mitt videre.Jeg har også vært plaget av angst i 25 år.Klarer f.eks ikke å reise alene, har angst for å ta fly (aldri gjort det), men det er et stort ønske å få komme meg til syden.Håper på hjelpsomme svar.

[thinkerbell]

Når det er hele mennesket som har det tungt må hele mennesket behandles. Jeg er sikker på at samtaler med en psykolog vil kunne gjøre deg godt, men det alene er ikke nok. Når mennesker går i terapi jobbes det mye med hode, tanker og følelser. Kroppen blir forunderlig nok glemt. Det er viktig at du som er såpass plaget med sykdommer "drar med" kroppen i behandlingen og at du ser at kropp og sjel er en helhet. Jeg tenker at kanskje noe alternativt ville gjort deg godt f.eks Rosenmetoden.

Har du vurdert å søke deg til et rehabiliteringssenter? Et sted som kan ta vare på hele deg ved å gi deg fysisktrening og psykisk-opprustning og

hjelpe deg til å komme opp av den gropen du er i nå.

[Gjest kvinne 54]

Når det er hele mennesket som har det tungt må hele mennesket behandles. Jeg er sikker på at samtaler med en psykolog vil kunne gjøre deg godt, men det alene er ikke nok. Når mennesker går i terapi jobbes det mye med hode, tanker og følelser. Kroppen blir forunderlig nok glemt. Det er viktig at du som er såpass plaget med sykdommer "drar med" kroppen i behandlingen og at du ser at kropp og sjel er en helhet. Jeg tenker at kanskje noe alternativt ville gjort deg godt f.eks Rosenmetoden.

Har du vurdert å søke deg til et rehabiliteringssenter? Et sted som kan ta vare på hele deg ved å gi deg fysisktrening og psykisk-opprustning og

hjelpe deg til å komme opp av den gropen du er i nå.

Takk for klokt svar.Jo, jeg har tenkt mye på rehabeliteringssenter.Men så var det det å tore å reise dit da.Men håper jeg får støtte og oppmuntring av psykologen til det.Helt enig i at hele mennesket trenger behandling når man har det slik som meg.

[Gjest khmer]

Takk for klokt svar.Jo, jeg har tenkt mye på rehabeliteringssenter.Men så var det det å tore å reise dit da.Men håper jeg får støtte og oppmuntring av psykologen til det.Helt enig i at hele mennesket trenger behandling når man har det slik som meg.

Jeg synes absolutt du skulle forsøke psykologhjelp. Så kan du heller slutte dersom det ikke har noen effekt - da vet du i alle fall med deg selv at du i det minste har prøvd

Håper ting ordner seg for deg

[Gjest kvinne 54]

Jeg synes absolutt du skulle forsøke psykologhjelp. Så kan du heller slutte dersom det ikke har noen effekt - da vet du i alle fall med deg selv at du i det minste har prøvd

Håper ting ordner seg for deg

Tusen takk for svar.Ja, jeg ser nå faktisk frem til å begynne hos psykolog.Det er det "lille" håpet jeg har nå.

[thinkerbell]

Takk for klokt svar.Jo, jeg har tenkt mye på rehabeliteringssenter.Men så var det det å tore å reise dit da.Men håper jeg får støtte og oppmuntring av psykologen til det.Helt enig i at hele mennesket trenger behandling når man har det slik som meg.

Våge? Selvsagt våger du. Hva har du å tape.. Du må prioritere deg selv, sett deg selv i første rekke. Du er 54, ikke 94. Du har lenge igjen og i den tiden skal du ha et godt liv, du har strevd lenge nok alene nå.

[Gjest kvinne 54]

Våge? Selvsagt våger du. Hva har du å tape.. Du må prioritere deg selv, sett deg selv i første rekke. Du er 54, ikke 94. Du har lenge igjen og i den tiden skal du ha et godt liv, du har strevd lenge nok alene nå.

Takker for støtten! Jeg skal faktisk til psykologen i morgen.Må legge til at jeg i mange år har gått til psykomotorik behandl.Det hjalp endel i starten, men det nå har jeg ingen effekt, bortsett fra den "lille" praten jeg får der.Så nå krysser jeg fingre og tær og motiverer meg så godt jeg kan.