Skuffet over familien til mannen min

[Gjest Trist mamma på fredagskvelden]

Familien til mannen min favorotiserer dessverre barna til søsteren hans (min svigerinne). Det er vel en klassisk historie, men jeg ser at dette forplanter seg videre ut i familien. Siden svigers elsker å ta med seg de andre barnebarna bort, og da især det førstefødte, har dette barnet vært masse hos både oldeforeldre og vennepar av svigers. De tar henne gjerne med på både ferier og hytteturer, og da er hun jo midtpunkt, ett barn blant mange voksne. Hver gang vi er i familieselskaper ser vi at de andre ungene, og da spesielt den eldste blir midtpunkt for oppmerksomheten, og går fra fang til fang, og samtaleemnet er gjerne hvor hyggelig det var da de var i syden/ på fjellet / på besøk sist. Våre unger blir liksom usynlige Jeg ser jo hvorfor, de kjenner ikke oldeforeldrene så godt, mens søskenbarna kaster seg over dem og det er stor gjensynsglede. Vi har hele tiden forsøkt å invitere dem hit, slik at ungene kan få bli mer kjent med dem. Men det vil de ikke, ikke engang på bursdagene til ungene kommer de.

Jeg vet ikke om det kommer noe mening ut av dette innlegget, men jeg blir så forvilet over at svigers sin forskjellsbehandling (kunne sagt mye og mangt her), også påvirker resten av familien. De får jo hele tiden høre hvor snille og flinke de andre ungene er, de får bilder av dem (svigermor deler velvillig ut) men våre barn kommer i annen rekke.

[DarkPink]

Hvilke motiver kan hun ha for noe sånt da?

[Elbereth]

Har bare ett råd: Skjerm ungene dine så godt du kan for slike mennesker.

De har antenner ute fra tidlig alder - og tro meg - dette blir bare vondere og sårere etter som tida går.

Skjønner godt at det er skuffende og vondt - men du får heller tenke slik at det er _deres_ tap, når alt kommer til alt.

Har vært borti varianter av dette selv, (ikke svigerfamilie), og funnet ut at jeg ikke for alt i verden kan eller vil utsette ungene mine for sånt.

Ønsker dere alt godt

[Elis31]

Har bare ett råd: Skjerm ungene dine så godt du kan for slike mennesker.

De har antenner ute fra tidlig alder - og tro meg - dette blir bare vondere og sårere etter som tida går.

Skjønner godt at det er skuffende og vondt - men du får heller tenke slik at det er _deres_ tap, når alt kommer til alt.

Har vært borti varianter av dette selv, (ikke svigerfamilie), og funnet ut at jeg ikke for alt i verden kan eller vil utsette ungene mine for sånt.

Ønsker dere alt godt

Jeg har vel egentlig ikke peiling men hva med å si til svigers at :" poden ble så lei seg når han hørte at kusine/fetter fikk være med til...., men jeg sa at neste gang er det sikkert din tur...for klart bestemor og bestefar vil jo gjerne ha med deg og." også blir du helt stille og hører om det er noen antenner igjen der i det hele tatt...

Ellers kan man kanskje snakke rolig og ordentlig om det med de?

Eller be mannen din ta det opp.

Bare noen tips.

[mosp]

Hei!

Du skriver ikke noe om hva mannen din synes om dette.

Vi har samme situasjon i min familie, og vi har kuttet kontakt med svigerfamilien min.

Barna ble så stor at de begynte å merke forskjellsbehandlingen. Etter å tatt det opp uten resultat med sviger og favorittenes foreldre,ble vi enige om å redusere kontakten til et minimum.

Det går dessverre ut over barna som favoriseres.

Det er ikke noe gøy for mine barn når de sitter å legger ut om alt de har fått og vært med på.

Det triste for de, er at når svigers er borte har de ødelagt kontakten med resten av familien, og sitter der alene.

[Gjest Nuance]

Hvilke motiver kan hun ha for noe sånt da?

Foruten alt annet jeg ikke kan vite siden jeg ikke kjenner familien din, har det nok en hel del å gjøre med at man forholder seg lettere til barn født av ens egen datter enn barn født av en svigerdatter.

Jeg har sett det igjen og igjen, og irritert meg og blitt sint - men plutselig står jeg i samme situasjon sjøl og ser at nå gjør jeg (litegranne) det jeg har kritisert andre for å gjøre!

Stesønnen min og hans kone og deres sønn glir fort litt bort for oss, de er mye hos hennes mor et par times vei unna i helgene osv. Men det er litt tafatt het her i huset også. Så fikk stedatteren min ei lite datter nå i sommer, og det er SÅ mye lettere å løfte ungen opp, tenke seg hva hun kan trenge i gave, be om å få stelle osv.

Spedbarnet var liksom litt av datters kropp, akkurat som det andre spedbarnet var litt av en (litt ukjent) annen kvinnes kropp.

Jeg forsvarer det ikke, men jeg må si vi må ta oss litt sammen her fordi det er så lett å gjøre forskjell uten å tenke over det.

Mora mi var mye flinkere med døtrenes unger, svigerdøtrenes var hun mer forsiktige med, v ar vel redd for å støte de unge kvinnene hun ikke kjente SÅ godt.

[Gjest neofix]

Huff, dette kjenner jeg alt for godt igjen.

Sånn har vi det nemlig også. Svigers favoriserer sin datter og hennes barn fremfor sin sønn og hans barn. Favoriseringen er veldig tydelig. Jeg vet ikke om de tenker over det selv eller ikke, altså om de er klar over hvor synlig favoriseringen er.

For oss har det blitt sånn at vi unngår min manns søster og hennes familie. Hvis det bare er vi som er hos svigerforeldrene mine, så får ungene våre oppmerksomhet og kos og alt man forventer av besteforeldrene. Vi orker ikke ta de opp, for vi vil ikke at de skal føle seg presset til å ha våre unger, og egentlig er vi ikke sikker på om vi VIL t de skal ha ungene våre uten at vi er tilstede. Så det har blitt til at vi besøker dem en gang i blant når vi er nokså sikre på at det bare er vi som kommer, og så er de hos oss en gang i blant, og that's it.

Jeg syns også det er trist, men jeg ville aldri finne på å tvinge noen til å ta seg av ungene mine. Ungene mine er alt for mye verd til at vi skal lage sirkus ut av dette. Jeg vil ikke at ungene mine skal tro at de er så lite verdt at besteforeldrene ikke vil ha noe med dem å gjøre. Derfor fremprovoserer vi ingenting, men holder oss heller tilbake og sørger for at VI gir ungene all den oppmerksomhet og kjærlighet som VI kan.

[Gjest Trist mamma på fredagskvelden]

Tusen takk for svar alle sammen

Jeg ser at det er flere som har opplavd det samme. Etter flere år med småbarn er jeg på en måte vant til svigers sin forskjellbehandling, men at dette forplanet seg til oldeforeldre, mannens tanter og onkler osv, er kjempetrist

Jeg håper jeg blir en bedre svigermor selv. Jeg kan å en måte forstå at det er lettere å involvere seg i datteren sin liv, spesielt da det kommer til nokså private saker som graviditet, fødsel, amming osv, men da kan det jo være en idé å anstrenge seg litt for å få et godt forhold også til sønnens barn. Det er jo barna det til syvende og sist går ut over.