Hvordan takle krangling+++

[Gjest blir snart gal]

Jeg har to gutter på 2,5 og 5 år som hver for seg er veldig trassige. (I trassalder?).

I det siste har det vært bråk og krangling her hjemme nesten hele tida. Om ikke de hver for seg er trassige mot meg, så går de løs på hverandre, krangler om alt mulig rart og slår etter hverandre.

Hvordan i alle dager skal jeg takle dette? Hvis de ikke hører etter når jeg ber dem slutte, har det nok dessverrre hendt at jeg brøler til dem, selv om jeg vet at jeg ikke skal gjøre det. (Jeg ber alltid om unnskylding etterpå). Har dere noen tips til hva jeg skal gjøre? Jeg er så lei av krangling, sutring, skriking, og slikt bråk akkurat nå.

[IngenLurerDenneGutten]

"unnskylding etterpå)"

Hvorfor gjør du det, da får de jo inntrykk av at det er du som er den skyldige, eller gjør feil:)

Jeg har fire, de slåss så fjæra føyk.

Det er ikke så mye å gjøre, annet enn å skille dem i kampens hete.

Mindre/ingen ukelønn/helgesnop:-)

[Gjest fra fagfolk har jeg hørt]

Barn krangler, det er en del av utviklingen. De oppdager også fort teknikker for å påkalle mors oppmerksomhet/sympati.

Jeg har fått diverse gode råd fra fagfolk fordi jeg har barn med adferdsvansker.

Et av rådene var å ha på seg øretelefoner for å slippe å høre på kranglingen.

Et annet råd er å si ifra til barna at du ikke vil høre på det, hvis de vil krangle kan de gå ut eller på rommet eller et annet steds om dere avtaler på forhånd.

F.eks. kan kjøkken og stue være kranglefri sone.

Essensen i det jeg har lært er vel egentlig at JEG kan velge bort å høre på krangelen, barna må få krangle men ikke blande inn andre i det.

Hvis barna sier til deg at "Per sa at jeg er stygg" eller "Per slo meg" så skal ikke du ta det opp med Per, men si til Pål at "da må du si til Per at han ikke får slå deg" osv. Pål kan også velge selv å trekke seg unna situasjonen. Vi klarer ikke å stoppe kranglingen ved å gå inn som meglere og dommere.

[Mandolaika]

Hei, har to gutter selv, og vet at det til tider kan være helt kaos. De kan være ganske turbo når de holder på.

Er du sikker på at de ikke kjeder seg?

Noen helger hvis jeg og mannen min er veldig slitne og ikke har lagt noen planer annet enn å være hjemme og slappe av, kan ungene være helt fullstendig gærninger, for de krever aktivitet, vil ut og herje og hoppe........

[favn]

Barn krangler, det er en del av utviklingen. De oppdager også fort teknikker for å påkalle mors oppmerksomhet/sympati.

Jeg har fått diverse gode råd fra fagfolk fordi jeg har barn med adferdsvansker.

Et av rådene var å ha på seg øretelefoner for å slippe å høre på kranglingen.

Et annet råd er å si ifra til barna at du ikke vil høre på det, hvis de vil krangle kan de gå ut eller på rommet eller et annet steds om dere avtaler på forhånd.

F.eks. kan kjøkken og stue være kranglefri sone.

Essensen i det jeg har lært er vel egentlig at JEG kan velge bort å høre på krangelen, barna må få krangle men ikke blande inn andre i det.

Hvis barna sier til deg at "Per sa at jeg er stygg" eller "Per slo meg" så skal ikke du ta det opp med Per, men si til Pål at "da må du si til Per at han ikke får slå deg" osv. Pål kan også velge selv å trekke seg unna situasjonen. Vi klarer ikke å stoppe kranglingen ved å gå inn som meglere og dommere.

Skal man overlate ansvaret for å ordne opp i konflikter til 'offeret' alene? Høres helt merkelig ut.

[Gjest fra fagfolk har jeg hørt]

Skal man overlate ansvaret for å ordne opp i konflikter til 'offeret' alene? Høres helt merkelig ut.

Når det gjelder søskenkrangling er det vanligvis ikke noe "offer". Vi må jo selvfølgelig gripe inn når ting blir ekstremt, men alminnelig søskenkrangel hander ofte mest om å finne sin posisjon og ikke minst få oppmerksomhet og symptai fra de voksne.

[Gjest gladiol]

Du bør, mellom slagene, rose og gi positive tilbakemeldinger til barna. Fortell hvor flinke de har vært som ikke har kranglet og sett fokus på det som er bra.

Prøv så langt som mulig å ikke kommenter negativ atferd, men det finnes selvfølgelig grenser.

Rådene som "fra fagfolk har jeg hørt" refererer til synes jeg høres merkelig ut.De er ikke i samsvar med noe av det jeg har lært og hørt opp gjennon årene.