Unger i telefonen

[morsan]

Har du lært barna dine hvordan man snakker i telefonen? ;-)

Nå når poden er 8 år er det blitt veldig vanlig at barna ringer til hverandre og spør om de kan treffes for leking. Og det er nokså stor forskjell på barna.

Nå i det siste har vi hatt en gutt som har ringt flere ganger, og ikke presenterer han seg, ikke sier han hva han ringer for, og han har lange pauser og enstavelsesord for hver ting som jeg sier.

Dette er en normalt oppegående gutt ellers, altså, og han kjenner meg godt og er ikke redd for å skravle i vei når han er hos oss.

Men i telefonen er han så til de grader treig at han strengt tatt burde hatt litt oppføling og opplæring i hvordan dette gjøres! *S*

En typisk samtale kan forløpe omtrent slik:

Morsan (svarer i telefonen): Ja det er morsan.

Per: Hei. (stillhet)

Morsan: Hei, er det Per?

Per: Ja. (stillhet)

Morsan: Skulle du snakke med Pål, kanskje?

Per: Ja (stillhet)

Morsan: Men Pål er ikke hjemme, han gikk akkurat bort til Espen for å leke med han.

Per: (stillhet)

Morsan: Men jeg kan si at du har ringt, og at hvis han kommer tilbake om ikke så lenge, så kan jo kanskje dere rekke å leke litt før kvelden. Synes du det høres OK ut?

Per: (lang stillhet) OK.

Morsan; Men da sier vi det slik, da. Ha det bra da.

Per: Hadet.

Da er det forfriskende med "Lars", hvor telefonsmatalen forløper omtrent slik:

Morsan: Ja det er morsan.

Lars: Hei, det er Lars som ringer. Jeg lurte på om jeg kunne komme og leke med Pål?

Morsan: Å, Pål dro akkurat bort til Espen for å leke med han.

Lars: Åja. Men da får jeg heller ringe en annen gang, da.

Morsan: Ja, gjør det. Jeg skal si at du har ringt, og vhis han kommer hjem... (etc som i tlf ovenfor)

Lars: OK. Hadet!

Morsan: Hadet

[Glimtipper]

Jeg synes det viktigste barn kan lære om telefonen er at det er den som ringer, som skal presentere seg. Og om noen spør etter voksne i huset, så burde de aldri si at de ikke er hjemme. Heller at de er opptatt og må ringe tilbake senere.

Resten kommer vel etterhvert.

[Lisabeth]

Vi har et par avleggere av Per i nabolaget her også *smiler* Våre barn derimot, de er så godt oppdratt atte ;-))

[Terka]

Jo, vi lærer også barna våre at de skal presentere seg både når de tar telefonen og når de ringer til noen.

En historie ang. dette:

En venninne ble innprentet dette med å presentere seg. Moren hennes var til og med så rå at når det ringte et barn som ikke presenterte seg, ropte moren ut i huset: Anne, det er en av de uoppdragne venninnene dine som ikke presenterer seg.

Min venninne gremmet seg selvfølgelig over moren, som tillot segsånt.

Så ringte ordføreren for å snakke med denne moren (hun satt i kommunestyret), og han presenterte seg ikke. Hvorpå min venninne ropte høyt og tydelig: Mamma, det er en av de uoppdragne vennene dine som ikke presenterer seg!

[Maggi]

Jo, vi lærer også barna våre at de skal presentere seg både når de tar telefonen og når de ringer til noen.

En historie ang. dette:

En venninne ble innprentet dette med å presentere seg. Moren hennes var til og med så rå at når det ringte et barn som ikke presenterte seg, ropte moren ut i huset: Anne, det er en av de uoppdragne venninnene dine som ikke presenterer seg.

Min venninne gremmet seg selvfølgelig over moren, som tillot segsånt.

Så ringte ordføreren for å snakke med denne moren (hun satt i kommunestyret), og han presenterte seg ikke. Hvorpå min venninne ropte høyt og tydelig: Mamma, det er en av de uoppdragne vennene dine som ikke presenterer seg!

*flirer* Men du, dette er vel en vandrehistorie, ikke en sann en..?

[Terka]

*flirer* Men du, dette er vel en vandrehistorie, ikke en sann en..?

Nei, den er faktisk sann. Jeg var der da ordføreren ringte!

[Gjest togli]

Det er vel liten sjanse for det, men han har ikke døve foreldre vel? ;-)

Grunnen til at jeg spør er at vi har måttet fortelle våre barn hvordan man prater i telefonen (vi voksne er døve og barna hørende). De har jo aldri sett oss i annet enn teksttelefon, så de har ikke lært på en naturlig måte hvordan man fører en telefonsamtale.

[laban]

Sønnen min har et par kompiser som oppfører seg som "Per" når de ringer på døra. Dvs. jeg åpner døra og der står det en stum saltstøtte.

Jeg forklarer saken når junior ikke er hjemme akkurat som du, men lurer iblant på om de får det med seg, siden jeg ikke får respons.

De KAN snakke, det har jeg hørt når de leker sammen.

Jeg forsøker selvsagt å lære junior at han må si "selvfølgeligheter" som hvem han er osv., i telefonen. Han er i hvert fall ikke taus (for det er han nesten aldri)...

[morsan]

Det er vel liten sjanse for det, men han har ikke døve foreldre vel? ;-)

Grunnen til at jeg spør er at vi har måttet fortelle våre barn hvordan man prater i telefonen (vi voksne er døve og barna hørende). De har jo aldri sett oss i annet enn teksttelefon, så de har ikke lært på en naturlig måte hvordan man fører en telefonsamtale.

he he, nei han kan nok ikke unnskylde seg med det, nei! ;-)

[Gjest togli]

he he, nei han kan nok ikke unnskylde seg med det, nei! ;-)

Stakkars.. da er det synd på han, ja. Du får gi han et lynkurs i telefonetikk ;-)

[morsan]

Jo, vi lærer også barna våre at de skal presentere seg både når de tar telefonen og når de ringer til noen.

En historie ang. dette:

En venninne ble innprentet dette med å presentere seg. Moren hennes var til og med så rå at når det ringte et barn som ikke presenterte seg, ropte moren ut i huset: Anne, det er en av de uoppdragne venninnene dine som ikke presenterer seg.

Min venninne gremmet seg selvfølgelig over moren, som tillot segsånt.

Så ringte ordføreren for å snakke med denne moren (hun satt i kommunestyret), og han presenterte seg ikke. Hvorpå min venninne ropte høyt og tydelig: Mamma, det er en av de uoppdragne vennene dine som ikke presenterer seg!

*KNEGG*

Men det var da egentlig til pass for ordføreren. Det skulle bare mangle at voksne ikke utviser alminnelig folkeskikk "selv om" det er barn som svarer. Jeg presenterer meg alltid uansett.

Husker godt hvor mye jeg ergret meg over en av min mors venninner som selv da jeg forlengst hadde fått tosifret alder sa med sukkersøt tilgjort barnslig stemme i telefonen, uten forutgående presentasjon: "er mammaen din hjemmeeeeeee?" (den e-en på slutten dras ut og oppover i fistel! *S*)

Det må da for svingende gå an å si "Hei det er Ruth, er moren din hjemme?"

[morsan]

Stakkars.. da er det synd på han, ja. Du får gi han et lynkurs i telefonetikk ;-)

*hi hi* spørs om det blir tatt nådig opp hos foreldrene!! ;-)

[morsan]

Sønnen min har et par kompiser som oppfører seg som "Per" når de ringer på døra. Dvs. jeg åpner døra og der står det en stum saltstøtte.

Jeg forklarer saken når junior ikke er hjemme akkurat som du, men lurer iblant på om de får det med seg, siden jeg ikke får respons.

De KAN snakke, det har jeg hørt når de leker sammen.

Jeg forsøker selvsagt å lære junior at han må si "selvfølgeligheter" som hvem han er osv., i telefonen. Han er i hvert fall ikke taus (for det er han nesten aldri)...

LOL, jeg synes jeg ser det for meg! :-)

Jeg skjønner jo at "the art of smalltalk" må læres - junior her i huset kan ha ekstremt korte telefonsamtaler med farmor, nettopp fordi hun ikke klarer å "få ham i gang" på samme måte som mormor.

Men noen lærer visst aldri dette med telefoner! ;-) Jeg husker faren til en klassevenninne svarte slik:

Morsan: Hei, det er morsan, er Lise hjemme?

Faren til Lise: Ja. (laaaaaaang pause) Ja, vil du snakke med henne?

Morsan: Nei, jeg bare ringte for å spørre om hun var hjemme. Hadet.

OK, det siste er bare tull, men gudene skal vite at jeg var veldig fristet mange ganger!! ;-)

Rent språklig sett svarte han jo bare på det jeg spurte om, men det trengs ikke så veldig mye omløp i knotten for å skjønne at dette bare er en talemåte! ;-)

[favn]

LOL, jeg synes jeg ser det for meg! :-)

Jeg skjønner jo at "the art of smalltalk" må læres - junior her i huset kan ha ekstremt korte telefonsamtaler med farmor, nettopp fordi hun ikke klarer å "få ham i gang" på samme måte som mormor.

Men noen lærer visst aldri dette med telefoner! ;-) Jeg husker faren til en klassevenninne svarte slik:

Morsan: Hei, det er morsan, er Lise hjemme?

Faren til Lise: Ja. (laaaaaaang pause) Ja, vil du snakke med henne?

Morsan: Nei, jeg bare ringte for å spørre om hun var hjemme. Hadet.

OK, det siste er bare tull, men gudene skal vite at jeg var veldig fristet mange ganger!! ;-)

Rent språklig sett svarte han jo bare på det jeg spurte om, men det trengs ikke så veldig mye omløp i knotten for å skjønne at dette bare er en talemåte! ;-)

Ja!

Spør du om *mamma* er hjemme, er svaret ja eller nei. Og det er jo sant. Men den implisitte slutningen store barn og vokse trekker, at du vil snakke med *mamma*, greier de ikke.

Jeg var småirritert lenge over treeeeege unger i andre enden av tråden, helt til jeg skjønte det der.

[morsan]

Ja!

Spør du om *mamma* er hjemme, er svaret ja eller nei. Og det er jo sant. Men den implisitte slutningen store barn og vokse trekker, at du vil snakke med *mamma*, greier de ikke.

Jeg var småirritert lenge over treeeeege unger i andre enden av tråden, helt til jeg skjønte det der.

Ja, og det gjelder mange ting som man kan snakke om. Poden min "arresterer" meg tvert hvis jeg sier noe som ikke er logisk, i tilfeller der voksne glatt ville ha oversett det.

Eksempel: Jeg spør om han vil ha mer melk, og han svarer at han har jo ikke fått noe melk ennå, så da kan han ikke få "mer" da! ;-)

Men det er litt pussig når den voksne mannen i historien min ikke skjønbte det der med "hjemme"! ;-) Jeg har vært borti dem som bevisst har tullet når du spør "har du klokke", og så svarer de bare "ja" med et lurt smil. Men han faren i historien tullet _ikke_! ;-)

[Gjest KariKruskakli]

Jeg måtte ha et slikt kurs med sønnen min.

Han var veldig beskjeden av seg, og i tillegg hørte han så dårlig i dårlige perioder at han nærmest snakket inni seg.Lyden kom ikke ordentlig ut.

Men dette er et tilbakelagt problem, og nå er han ikke redd for telefonen lenger.

[morsan]

Jeg måtte ha et slikt kurs med sønnen min.

Han var veldig beskjeden av seg, og i tillegg hørte han så dårlig i dårlige perioder at han nærmest snakket inni seg.Lyden kom ikke ordentlig ut.

Men dette er et tilbakelagt problem, og nå er han ikke redd for telefonen lenger.

Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg har holdt "kurs", men jeg har snakket med ham om hva man bør si i telefonen.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg har holdt "kurs", men jeg har snakket med ham om hva man bør si i telefonen.

Det er det jeg mener med "kurs" ;o)

[morsan]

Det er det jeg mener med "kurs" ;o)

Åja, he he, så for meg at du hadde drevet med intens opplæring, jeg! :-)

[Gjest togli]

*hi hi* spørs om det blir tatt nådig opp hos foreldrene!! ;-)

Du får drive opplæring i all hemmelighet ;-)