Unger i telefonen

[laban]

Ja, og det gjelder mange ting som man kan snakke om. Poden min "arresterer" meg tvert hvis jeg sier noe som ikke er logisk, i tilfeller der voksne glatt ville ha oversett det.

Eksempel: Jeg spør om han vil ha mer melk, og han svarer at han har jo ikke fått noe melk ennå, så da kan han ikke få "mer" da! ;-)

Men det er litt pussig når den voksne mannen i historien min ikke skjønbte det der med "hjemme"! ;-) Jeg har vært borti dem som bevisst har tullet når du spør "har du klokke", og så svarer de bare "ja" med et lurt smil. Men han faren i historien tullet _ikke_! ;-)

Den der med "mer melk" tror jeg det finnes en variant av i Alice in wonderland. Dvs. jeg tror det handlet om mer te.

En dag du er i det hjørnet, skal du svare ham noe sånt som "du mener at du ikke kan få _mindre_. Det er svært lett å få _mer_ enn ingenting."

[morsan]

Den der med "mer melk" tror jeg det finnes en variant av i Alice in wonderland. Dvs. jeg tror det handlet om mer te.

En dag du er i det hjørnet, skal du svare ham noe sånt som "du mener at du ikke kan få _mindre_. Det er svært lett å få _mer_ enn ingenting."

Ah!! Lurt! :-)

Jeg har faktisk ikke sett Alice i Eventyrland! :-(

[favn]

Ja, og det gjelder mange ting som man kan snakke om. Poden min "arresterer" meg tvert hvis jeg sier noe som ikke er logisk, i tilfeller der voksne glatt ville ha oversett det.

Eksempel: Jeg spør om han vil ha mer melk, og han svarer at han har jo ikke fått noe melk ennå, så da kan han ikke få "mer" da! ;-)

Men det er litt pussig når den voksne mannen i historien min ikke skjønbte det der med "hjemme"! ;-) Jeg har vært borti dem som bevisst har tullet når du spør "har du klokke", og så svarer de bare "ja" med et lurt smil. Men han faren i historien tullet _ikke_! ;-)

Hoi, var det en voksen mann?? Jeg leste bare at det handlet om barn i telefonen fordi jeg altså har samme erfaring med dem.

Djeeeezzzzez.

Dette finnes det forresten teorier på. Man snakker om at de vesentlige opplysningene ikke ligger i det du sier, men i det du ikke sier. Mao at vi tar for gitt mengder av felles kompetanse med den man snakker med.

[Gjest Calóni]

Stakkars.. da er det synd på han, ja. Du får gi han et lynkurs i telefonetikk ;-)

Når jeg er på jobben, og det ringer folk til de andre ansatte som ikke sier navnet sitt (vanligvis privattelefoner, men noen ganger andre også), så pleier jeg å rope ut til kollegaen min "Anne! Det er en fyr som ikke vet hva han heter som vil snakke med deg!

Eller en annen gang, når samboeren til kollegaen min ringte (jeg kjente igjen stemmen). Uten et hei eller noen annen hilsen åpner han bare med ett "Gerd Hansen?" (f.eks). Å, hei, Gerd Hansen! svarer jeg. Da ble det stille i andre enden et øyeblikk

[morsan]

Hoi, var det en voksen mann?? Jeg leste bare at det handlet om barn i telefonen fordi jeg altså har samme erfaring med dem.

Djeeeezzzzez.

Dette finnes det forresten teorier på. Man snakker om at de vesentlige opplysningene ikke ligger i det du sier, men i det du ikke sier. Mao at vi tar for gitt mengder av felles kompetanse med den man snakker med.

Det tviler jeg ikke på! :-)

Og det stemmer forsåvidt godt overens med min erfaring herfra også, jf tidligere innlegg om at man diskuterer et tema som man ldefinerer nokså ulikt! ;-)

[RZO]

Hei morsan. Slå deg til ro med at Per sikkert blir en hyggelig fyr når han blir stor. Hva er egentlig ikke bedre enn nettopp det? :-))

mvh

[nanna]

Åtteåringen sier alltid hvem hun er når hun ringer. Femåringen ringer sjelden, men hun sier også hvem hun er. Begge svarer med for- og etternavn når de tar telefonen. Noe av det verste som fins er dårlig telefonskikk, så dette har de kunnet lenge.

[Gjest M.Angelica]

Kanskje han har telefonskrekk? Det har jeg lidd av i store deler av mitt liv. Vanskelig å få fram ord i hele tatt, da

[Gjest togli]

Når jeg er på jobben, og det ringer folk til de andre ansatte som ikke sier navnet sitt (vanligvis privattelefoner, men noen ganger andre også), så pleier jeg å rope ut til kollegaen min "Anne! Det er en fyr som ikke vet hva han heter som vil snakke med deg!

Eller en annen gang, når samboeren til kollegaen min ringte (jeg kjente igjen stemmen). Uten et hei eller noen annen hilsen åpner han bare med ett "Gerd Hansen?" (f.eks). Å, hei, Gerd Hansen! svarer jeg. Da ble det stille i andre enden et øyeblikk

Det er nok noen voksne som sårt trenger litt oppdragelse også ;-)

[morsan]

Åtteåringen sier alltid hvem hun er når hun ringer. Femåringen ringer sjelden, men hun sier også hvem hun er. Begge svarer med for- og etternavn når de tar telefonen. Noe av det verste som fins er dårlig telefonskikk, så dette har de kunnet lenge.

Jeg mener å huske at "regler" for god telefonskikk sto bakerst i telefonkatalogen da jeg var barn! :-)

Men tidene forandrer seg, og det tenkte jeg på da jeg var på vei til jobb i morges, og en dame ringte med mobilen til en eller annen nærstående, sikkert mannen hennes. Hun sa ikke hei engang - bare satte i og ga beskjed.

Og kanskje er det litt dit vi beveger oss nå, ettersom det blir mer og mer vanlig at man ser i displayet hvem som ringer.

På mobil gjør man alltid det, men fortsatt så er det jo en del som ikke har nummervisning hjemme.

Men jeg er "gammeldags" her, for jeg sier alltid "hei, det er X" selv om jeg ringer til min mann! :-)

[morsan]

Kanskje han har telefonskrekk? Det har jeg lidd av i store deler av mitt liv. Vanskelig å få fram ord i hele tatt, da

Ja, man kan jo aldri vite! ;-)

Men barn har sikkert litt "skrekk" for både det ene og det andre de, der det oppstår uventede situasjoner. Ikke det at de er redde nødvendigvis, men at de blir litt slatstøtter som ikke har noen ting å si, rett og slett fordi de er uvant med situasjonen.

For det tar naturligvis tid å lære seg litt om kodene for "smalltalk". Og ikke minst tar det tid å lære seg at ting ikke alltid skal tas i bokstavelig betydning! :-)

Ikke bare de eksempelene nedenfor med "har du klokke" og "er per hjemme", men bare noe så enkelt som å "slå noen" i betydningen vinne over noen husker jeg at poden stusset ved da han var mindre.

Så at barn har litt "skrekk" i betydningen at de stivner og ikke sier noe er ikke så rart.

Men samtidig så må jo foreldrene lære opp barna litt også, og denne gutten er ikke noe lite knøtt lenger! :-)

Bare en liten historie om hvor pussig voksenverden og voksenprat noen ganger kan være for barn:

Poden moret seg i sommer over min snodige "samtale" med personen som solgte billetter til Moss-Horten-ferga i sommer! Han hørte kun meg, og det jeg sa var vel omtrent slik: "Værsågod!" (rekker fram penger) "Tusen takk" (får billett og veksel) "Ha det bra" (kjører inn i køa på kaia)

Han mente nok at dette var en nokså intetsigende "samtale"! :-) Men det var en god anledning for meg til å si at man gjerne bruker høflighetsfraser selv om det strengt tatt ikke er nødvendig for å få fram budskapet! *S*

[nanna]

Jeg mener å huske at "regler" for god telefonskikk sto bakerst i telefonkatalogen da jeg var barn! :-)

Men tidene forandrer seg, og det tenkte jeg på da jeg var på vei til jobb i morges, og en dame ringte med mobilen til en eller annen nærstående, sikkert mannen hennes. Hun sa ikke hei engang - bare satte i og ga beskjed.

Og kanskje er det litt dit vi beveger oss nå, ettersom det blir mer og mer vanlig at man ser i displayet hvem som ringer.

På mobil gjør man alltid det, men fortsatt så er det jo en del som ikke har nummervisning hjemme.

Men jeg er "gammeldags" her, for jeg sier alltid "hei, det er X" selv om jeg ringer til min mann! :-)

Du og jeg, vettu. *dulte*