Jeg er sjokkert!!!!

[sojos]

Har nå vært i kontakt med bv og avtalt tid for første møte. Hadde kontakt med dem i sommer, og ettersom vi hadde ett IVF forsøk igjen så ville vi ta det. Men, nå hadde bv snakket med bufdir, og de hadde som retningslinje at søkere må ventet et halvt år for å bearbeide sorgen. Jeg fikk nesten sjokk. Her har jeg gått å vært kjempeglad for at det endelig er over, ingen flere sprøyter, ikke mer spray. Er fullstendig klar til å gå i gang med adopsjonsprosessen. Også er jeg pålagt å sørge i et halv år. Etter min mening så henger det ikke på greip i det hele tatt. JEG ER JO BARE GLAD DET ER OVER!!!!! Damen i bv var litt mer oppegående, så vi avtalte tid i januar. Vi kunne ha hatt møtet før jul men etter som de på bufdir hadde sagt dette, så måtte hun følge deres anbefaling. Er dette vanlig praksis. Jeg er rystet, skal vi straffes med dette i tillegg til alle nedturer ifb med IVF forsøkene. Skal det sitte noen å fortelle meg at jeg skal sitte å bearbeide en sorg, jeg overhode ikke har. Jeg har en sorg over at jeg ikke har barn. Må jeg sørge i et halv år ekstra pga det. Hvis jeg ikke var ferdig med det hadde jeg brukt alle eggene jeg har på sykehuset.

Jeg er så sjokkert så jeg måtte bare får det ut. Jeg ber til høyerer makter om at bv i kommunen har sundt folkevett, ellers kommer dette til å bli ei stri turn for meg. SÅNN, nå fikk jeg det ut!!!!

[Gjest juliansmamma]

He he, skjønner at du måtte få ut den der. Snakk om å skjære alle over en kam. Det er vel ikke slik at alle sørger etter IVF forsøkene. Skjønner deg godt, jeg. Jeg var jublende glad når den perioden i livet var over. Endelig skulle vi i gang med en prosess som "garantert" ga oss vårt etterlengtede barn! Vi bearbeidet sorgen underveis i forsøkene, samtidig som vi bygget opp forventninger og gleder til det som skulle skje. For barn skulle det blir, på den ene eller andre måten. Når forsøkene var over, var sorgen forsvinnende liten. Og vi var HELT klare på det vi skulle inn i. Hva med litt tillit til oss som går igjennom dette? Noen ganger blir det psykologisert litt vel mye av enkelte.

Må slenge inn en liten egenopplevd historie. Jobbet i barnehage under praksisperioden min som førskolelærer. Øvingslæreren min mente jeg ikke burde jobbe med barn, siden jeg ikke kunne "få mine egne", som hun sa. Det er mye rart ute og går. Må tilføye at jeg i dag er ute i jobb, stortrives med barna i gruppa mi, og har fått min helt egne, lille Julian.

Lykke til! Du har en kjempespennende tid foran deg.

Mvh

[speedo]

Hei du

jeg skjønner godt at du blir frustrert. Det får da jammen være grenser. Fortelle hvor lenge man skal sørge.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg ringt Bufdir og spurt en saksbehandler (eller kanskje to for å se om du får samme svar)om det finnes regler for hvor lenge man skal sørge etter IVF før man kan starte opp med barnevernet. Jeg har nemlig opplevd å bli feilinformert vedrørende oppstart på barn nummer to. Da fikk vi beskjed om at vi ikke kunne starte før yngstemann var fyllt 2 år, dvs at karantenetiden på ett år ikke var nok. Dette viste seg ikke å stemme, og vår første kontaktperson (som hadde feilinformert bv i kommunen) hadde tatt feil. Det virket bare som om saksbehandlere laget seg en regel der og da.

Så hadde jeg vært deg - så hadde jeg ringt Bufdir og forhørt meg. Og så hadde jeg evt spurt om en begrunnelse for en sånn sinnsyk regel. En adopsjonsprosess tar da jammen meg lang nok tid om ikke det skal stikkes kjepper i alle hjul!

LYKKE TIL!

[Gjest SA-mamma]

Lurer på når de reglene kom.Vi sendte inn søknad den dagen siste forsøk gikk i vasken.... ring å spør bufdir

[AAA]

Hei!

Dette må vel ca være det dummeste jeg har hørt. Jeg er selvsagt enig i at man bør være ferdig med forsøk og ha lagt tanken på egenfødte barn bak seg, men hvem ¤% kan bestemme at det skal ta nøyaktig 6 måneder da?! Blir rett og slett sur på deres vegne jeg!

Selv hadde vi vårt siste forsøk i september, og ringte umiddelbart til barnevernet etter at det var ferdig. Så fikk vi time etter 3 måneder, som er normen i vår kommune.

Lykke til med prosessen - Håper fortsettelsen blir mindre frustrerende enn begynnelsen!

MVH

[laban]

He he, skjønner at du måtte få ut den der. Snakk om å skjære alle over en kam. Det er vel ikke slik at alle sørger etter IVF forsøkene. Skjønner deg godt, jeg. Jeg var jublende glad når den perioden i livet var over. Endelig skulle vi i gang med en prosess som "garantert" ga oss vårt etterlengtede barn! Vi bearbeidet sorgen underveis i forsøkene, samtidig som vi bygget opp forventninger og gleder til det som skulle skje. For barn skulle det blir, på den ene eller andre måten. Når forsøkene var over, var sorgen forsvinnende liten. Og vi var HELT klare på det vi skulle inn i. Hva med litt tillit til oss som går igjennom dette? Noen ganger blir det psykologisert litt vel mye av enkelte.

Må slenge inn en liten egenopplevd historie. Jobbet i barnehage under praksisperioden min som førskolelærer. Øvingslæreren min mente jeg ikke burde jobbe med barn, siden jeg ikke kunne "få mine egne", som hun sa. Det er mye rart ute og går. Må tilføye at jeg i dag er ute i jobb, stortrives med barna i gruppa mi, og har fått min helt egne, lille Julian.

Lykke til! Du har en kjempespennende tid foran deg.

Mvh

Døh - sa øvingslæreren din det? Det kommer ganske høyt opp på lista over de dummeste uttalelser jeg har hørt, og jeg har levd en stund.

Mange bestemmer seg vel for utdannelsesvei når man er omkring 18 - 20 år (noen enda tidligere, andre langt senere), og da er det vel de færreste som vet noe om hvorvidt man noen gang kommer til å få barn eller overhodet er i stand til det?

Og OM vi nå visste sånt allerede i tenårene - på hvilken måte er det kvalifiserende eller ikke, til bestemte yrker?

* fnys *

For ordens skyld: Jeg har født barn, og jeg jobber ikke med barn. Men jeg har etpar hjerneceller i behold allikevel.

[Gjest ChiengMai]

Høres ut som bufdir tar for gitt at alle reagerer på samme måte etter å være ferdig med IVF. Det er utrolig, og ikke så rent lite fordomsfullt.

[step]

Dette var merkelig ! Nå har jeg brukt masse tid på å saumfare lover, regler or retningslinjer om adopsjon det siste året og aldri hørt om denne "karantene-reglen" ! Skulle ønske at du kunne ta kontakt med bv og høre HVEM og HVOR i Bufdir dette kommer fra. Kan det være at bv ikke har tid til å starte med dere før om et halvt år og finner på dette argumentet?

Jeg hørte en liknende historie for noen år siden om en enslig søker som hadde gått ut av et parforhold fordi han ikke ville ha barn. Hun etablerte seg i ny kommune med barnevennlig bolig og trygg jobb og kontaktet bv for å søke om å få adoptere. Da svarte bv at fordi det ikke var så lenge siden hun hadde gått ut av et forhold ville de ikke behandle søknaden hennes før om ett år ! Hun fikk ikke engang stå på venteliste i dette året !

Kjempebra at vi har dette forumet slik at vi kan få frem all ulikbehandling i kommunene.

Stå på og kos dere med å sette dere inn i alt som dere synes er viktig for deres adopsjon og velkommen til den stadig voksende "adopsjonsfamilien" vår !

[Gjest juliansmamma]

Døh - sa øvingslæreren din det? Det kommer ganske høyt opp på lista over de dummeste uttalelser jeg har hørt, og jeg har levd en stund.

Mange bestemmer seg vel for utdannelsesvei når man er omkring 18 - 20 år (noen enda tidligere, andre langt senere), og da er det vel de færreste som vet noe om hvorvidt man noen gang kommer til å få barn eller overhodet er i stand til det?

Og OM vi nå visste sånt allerede i tenårene - på hvilken måte er det kvalifiserende eller ikke, til bestemte yrker?

* fnys *

For ordens skyld: Jeg har født barn, og jeg jobber ikke med barn. Men jeg har etpar hjerneceller i behold allikevel.

He he, enig med du. Derfor gikk det ikke videre innpå meg heller, for jeg anså det slik at det var HUN som hadde problemer, ikke jeg.

[sojos]

Fikk jo nesten ikke sove i natt pga av dette. Ringte Bufdir i Oslo i morges, og de hadde aldri hørt om en sånn regel. Damen jeg snakket med der virket som om hun var rimelig oppegående, og fant ikke helt hvor fornuften lå hen her. Etterpå ringte jeg bv, og damen der skjønte at man kunne oppleve å få forskjellig informasjon avhengig av hvem man snakket med. De skulle iallfall se bort fra den uttalelsen,så får vi se om det blir noe besøk før jul. Det var visst også sånn at den ene saksbehandleren hadde sluttet, og det ville ikke bli ansatt ny før etter jul. Så vi får bare være tålmodig og se hva som skjer! Tusen takk for svar alle sammen.