Siste mor-barn bastion faller?

[Ørkenvandreren]

Fedrenes inntog de siste tiårene i.f.t barna har vært stort, både omsorgsmessig og rettighetsmessig.

Men den nære kontakten mellom mor og barn - spesielt det første leveåret - har dere fremstilt som unik og helt avgjørende for barnets ve og vel, og dermed hegnet om denne som hauker.

Vel damer, nå står også den for fall. Fedre kan fullt ut ta seg av også de minste mens mor realiserer seg. Det sier en såret statsråd Sylvia Brustad og får støtte fra mor-barn guru Gro Nylander;

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1141916.ece

Eller er det bare slik at kvinnene vender kappen med vinden, og snur og endrer argumenter fordi dere vil ha både i pose og sekk (karriere _og_ omsorgs"rettigheter")? ;-)

[Gjest hos oss]

Ingen av mine venninner har ment at far ikke skal kunne ta mye av permisjonen som er igjen når tiden med fullamming (oftest 4-6 mnd ++) er over. Syv mnd er kanskje litt tidligere enn mange (mange ammer fortsatt mye på dagtid fortsatt da,), men veldig mange i min bekjentskapskrets har delt slik at pappaen har vært hjemme de tre siste mnd (fra åtte - ni mnd alder). Med litt pumping og de fleste ammemåltider morgen, ettermiddag og kveld, er det ingen biologiske hindringer for det. Tvert i mot.

[Atene]

Det er forskjell på å si at generelt bør alle fedre og mødre tvinges til å dele permisjonen likt, og å si at for én konkret familie så fungerer dette bra.

Det er Sylvia Brustad og mannen hennes som er nærmest til å vurdere hva som fungerer for dem. For meg hadde det aldri fungert, fordi jeg ikke fikk til å pumpe.

Derfor synes jeg det blir feil å tvinge frem en lik deling av permisjonen. Men det er vel ingen av dem som er mot tvang, som har sagt at det ikke skal være mulig å bli enige om noe annet hvis det passer ?

[fei1365380229]

Vet ikke helt hvor du ville med innlegget, men far kan klart være en like god omsorgsperson som mor.

Når jeg studerte fikk vi sønn nr. 2 og i 6 uker hadde jeg han med på skolen og så tok far over permisjonen. Nå hadde jeg selvfølgelig ikke så lange dager som Brustad, men jeg fikk da høre det fra oppegående medstudenter og lærere at jeg ikke hadde noe der å gjøre, jeg skulle være hjemme hos min sønn.

Her jeg studerte var det stort sett bare kvinnelige lærerer og studenter og jeg mistenker at kvinner er de verste til å fordømme andres valg.

Min mann har deltatt 100 % når det gjelder våre barn og det har han masse igjen for nå. De går like gjerne til han om det er noe som til meg.

Blir litt irritert over den overfokuseringen på amminga helle tiden også jeg da, skulle nesten tro dette var liv eller død. De fleste begynner å spise litt vanlig føde når de er 4-5 måneder gamle og da må det vel være mer enn bra nok når mannen til Brustad kommer med barnet slik at hun får ammet. Flink er hun som ammer fortsatt

[monass]

Det hadde virkelig vært et stort framskritt. Sylvia Brustad får nå så hatten passer -og beskyldt for ikke ha morskjærlighet fordi barnets far er hjemme med barnet. Når en lege uttaler at "hvis barnet kunne snakke, hadde hun nok valgt at moren skulle være mer tilgjengelig" - da kan man tro fremskrittet ikke skritter frem...

Ingen stiller spørsmålstegn når barnefedre jobber for fullt eller mer når barnet er under ett år, men det skaper brudulje når mor gjør det - og far er hjemme med barnet. For det første får faren ros for å "ofre" seg, så får moren kjeft for å være ego. Jeg har selv erfart akkurat det siste. Jeg startet full jobb da barnet var 5 mnd og pappan var hjemme resten av permisjonen. Menn hetset hans valg, og kvinner mitt valg. Kvinnene roste han, mens mennene ikke uttrykte noe som helst til meg... :-)

Så det blir interessant å se hvordan situasjonen blir om noen år.

[Gjest Elextra]

Flott at det kommer fokus på dette. SELVSAGT kan far ta seg av barnet like godt som mor, i hvertfall så lenge ammingen ivaretas, slik den gjør hos Brustad. Individuelle forskjeller finnes selvsagt, det finnes nok mange menn som ikke er så godt skikket, men det er en annen historie.

Blir skikkelig provosert av utsagn som "- For en hver kvinne må det være en konflikt å ha et så lite barn og skulle dele sin tid mellom barnet og andre viktige gjøremål". Han nevner faktisk at mor er den nærmeste til å ta seg av barn opp til tre år. Hvor er far oppi dette, og hvorfor nevnes ikke han? Som far ville jeg også blitt provosert.

Vet om mange menn som tar seg vel så godt av småbarna som mor, selv om det også finnes mange hønemødre, som ikke slipper far ordentlig til.

Min mann er vel så godt skikket til å ta seg av toåringen vår som jeg. Sier ikke at far er bedre enn mor, men i den grad det er forskjell, er disse individuelle og ikke basert på kjønn. Føles patetisk å skrive dette, det burde være selvsagt!

Hvor langt er egentlig likestillingen kommet i 2005!?

[snø]

Selvfølgelig kan fedre være like gode omsorgspersoner som mødre. Og som mor til et adoptert barn så må jeg tilføye at selv om morsmelk selvfølgelig er det beste, så blir det folk av unger som drikker erstatning også ;o)

Men jeg synes likevel svigerinnen min hadde en god kommentar da jeg spurte om de skulle dele permisjonen - det var et klart nei! Skulle hun slite seg gjennom ni mnd svangerskap, skulle hun søren meg ha permisjonen etterpå også ;o)

Hos oss er det ganske greit - jeg har lyst på permisjon, mannen har ikke lyst på permisjon (ut over pappa-delen). Så da ser jeg ikke helt poenget med å presse ham til å ta noe jeg har lyst på selv ;-)

Beste hilsen fra

[kizmiaz]

Jeg vil ha bare en ting, og det er valgfrihet, valgfrihet, valgfrihet!

[PieLill]

Jeg vil ha bare en ting, og det er valgfrihet, valgfrihet, valgfrihet!

Ja takk!

mvh

[snø]

Jeg vil ha bare en ting, og det er valgfrihet, valgfrihet, valgfrihet!

Da skal jeg bare si en ting:

Enig, enig, enig! ;o)

Beste hilsen fra

[laban]

Da datteren min (som nå er tenåring) ble født, var det ikke så lang permisjon med lønn. Jeg begynte i jobb etter 7 mnd, mannen min tok den siste måneden. Men jeg var IKKE statsråd - ingen overtid, reiser eller sene møter, heller ikke meterhøye papirbunker på kveldstid - og ammet fortsatt morgen, middag og kveld.

Det mest slitsomme med å gå tilbake til jobb, var at pappaen bare tok seg av barnet og gjorde ingenting i huset. Så når jeg kom hjem fra jobb, måtte jeg både overta ungen på heltid resten av dagen (selvfølgelig), vaske klær og rydde etter absolutt alt de to hadde foretatt seg den dagen. Men jeg kom hjem til ferdig middag. Og det gikk bedre senere, når vi jobbet begge to og ingen var hjemme og rotet til hele dagen :-|

Jeg hørte han legen på Ukeslutt og lurer på hvor de fant ham. Hva i alle dager vet han om hva et så lite barn foretrekker, kan han snakke med dem? Han snakket om å "overlate barnet til gud og hvermann" - ingen har vel foreslått det?

Jeg ble selv passet av en dagmamma (voksen dame som kom hjem til oss) fra jeg var noe sånt som 5 mnd, og har ikke hatt noe vondt av det.

Som alle på DOL vil være klar over, er jeg 100% for at familier bør finne sin egen løsning, uten at forståsegpåere skal tre dårlig samvittighet nedover dem. Jeg tror de færreste foreldre velger noe de ser går ut over småbarna sine, bare for å prioritere seg selv.

[PieLill]

Dette er først og fremst nok et eksempel på hvor dust overformynderi er.

Hvorfor kan vi ikke i dette landet bare innrømme at det ikke finnes noen almengyldige svar på om mor eller far er best for barnet.

Hvorfor kan ikke hvert par tildeles sin permisjonstid og fordele den mellom seg nøyaktig som de selv ønsker.

Trenger vi virkelig i et land som ligger på verdenstoppen utdanningsmessig at sentrale styresmakter, fagpersoner og andre bedrevitere skal fortelle oss hvordan vi skal organisere ting og fordele oppgavene innenfor husets fire vegger?

Jeg vil ha meg frabedt en slik innblanding. Det er svært sjeldent jeg møter folk som virkelig ikke er i stand til å ta gode avgjørelser selv.

mvh

[Gjest Elextra]

Jeg vil ha bare en ting, og det er valgfrihet, valgfrihet, valgfrihet!

Ikke helt enig, for å få likestillingen videre må det ofte et puff fra regelverket til.

[jubalong70]

Selvsagt kan far ta like godt vare på et lite barn som mor. Men om det er en ønskelig situasjon når man ammer er en helt annen sak.

[morsan]

Da datteren min (som nå er tenåring) ble født, var det ikke så lang permisjon med lønn. Jeg begynte i jobb etter 7 mnd, mannen min tok den siste måneden. Men jeg var IKKE statsråd - ingen overtid, reiser eller sene møter, heller ikke meterhøye papirbunker på kveldstid - og ammet fortsatt morgen, middag og kveld.

Det mest slitsomme med å gå tilbake til jobb, var at pappaen bare tok seg av barnet og gjorde ingenting i huset. Så når jeg kom hjem fra jobb, måtte jeg både overta ungen på heltid resten av dagen (selvfølgelig), vaske klær og rydde etter absolutt alt de to hadde foretatt seg den dagen. Men jeg kom hjem til ferdig middag. Og det gikk bedre senere, når vi jobbet begge to og ingen var hjemme og rotet til hele dagen :-|

Jeg hørte han legen på Ukeslutt og lurer på hvor de fant ham. Hva i alle dager vet han om hva et så lite barn foretrekker, kan han snakke med dem? Han snakket om å "overlate barnet til gud og hvermann" - ingen har vel foreslått det?

Jeg ble selv passet av en dagmamma (voksen dame som kom hjem til oss) fra jeg var noe sånt som 5 mnd, og har ikke hatt noe vondt av det.

Som alle på DOL vil være klar over, er jeg 100% for at familier bør finne sin egen løsning, uten at forståsegpåere skal tre dårlig samvittighet nedover dem. Jeg tror de færreste foreldre velger noe de ser går ut over småbarna sine, bare for å prioritere seg selv.

"Det mest slitsomme med å gå tilbake til jobb, var at pappaen bare tok seg av barnet og gjorde ingenting i huset."

;-) Høres kjent ut, dessverre!

[morsan]

Selvfølgelig kan fedre være like gode omsorgspersoner som mødre. Og som mor til et adoptert barn så må jeg tilføye at selv om morsmelk selvfølgelig er det beste, så blir det folk av unger som drikker erstatning også ;o)

Men jeg synes likevel svigerinnen min hadde en god kommentar da jeg spurte om de skulle dele permisjonen - det var et klart nei! Skulle hun slite seg gjennom ni mnd svangerskap, skulle hun søren meg ha permisjonen etterpå også ;o)

Hos oss er det ganske greit - jeg har lyst på permisjon, mannen har ikke lyst på permisjon (ut over pappa-delen). Så da ser jeg ikke helt poenget med å presse ham til å ta noe jeg har lyst på selv ;-)

Beste hilsen fra

"så blir det folk av unger som drikker erstatning også ;o)"

Det får man da inderlig håpe, for det var ihvertfall langt lavere ammefrekvens og i langt kortere tidsrom på 60-tallet enn det dagens babymødre presterer! :-)

Det hadde vært litt ille hvis man hadde hatt en hel generasjon nesten uten "folk"! ;-)

[Gjest Elextra]

"Det mest slitsomme med å gå tilbake til jobb, var at pappaen bare tok seg av barnet og gjorde ingenting i huset."

;-) Høres kjent ut, dessverre!

Hvor har dere egentlig plukket opp mennene deres?

[snø]

Ikke helt enig, for å få likestillingen videre må det ofte et puff fra regelverket til.

Hvis likestilling betyr at kvinner og menn må gjøre akkurat det samme, enten de vil eller ikke, så er jeg ikke så veldig for likestilling....

For meg betyr likestilling like muligheter til å gjøre det man ønsker å gjøre - enten det er å jobbe eller å være hjemme med barn.

Å tvinge en som ikke ønsker å være hjemme med barn til å gå hjemme blir helt feil for meg, enten det er mor eller far som tvinges til det. Å lovfeste at en part skal være hjemme - ufrivillig - på bekostning av tiden til den som vil være hjemme, er for meg galskap satt i system.

Før man får barn bør det avklares hvem som skal være hjemme med barnet og hvor lenge. Blir man ikke enige bør man vurdere om man bør få barn i det hele tatt (med den personen). Satt på spissen.

At staten skal vite bedre enn foreldrene hvordan de legger opp permisjonstiden sin provoserer meg. De valgene klarer vi faktisk å ta helt på egenhånd. Takk for tilliten....

Beste hilsen fra

[morsan]

Hvor har dere egentlig plukket opp mennene deres?

Fant han i en grøftekant et sted! ;-)

[Gjest overformynderiet????????]

Dette er først og fremst nok et eksempel på hvor dust overformynderi er.

Hvorfor kan vi ikke i dette landet bare innrømme at det ikke finnes noen almengyldige svar på om mor eller far er best for barnet.

Hvorfor kan ikke hvert par tildeles sin permisjonstid og fordele den mellom seg nøyaktig som de selv ønsker.

Trenger vi virkelig i et land som ligger på verdenstoppen utdanningsmessig at sentrale styresmakter, fagpersoner og andre bedrevitere skal fortelle oss hvordan vi skal organisere ting og fordele oppgavene innenfor husets fire vegger?

Jeg vil ha meg frabedt en slik innblanding. Det er svært sjeldent jeg møter folk som virkelig ikke er i stand til å ta gode avgjørelser selv.

mvh

Hva har overformynderiet med dette å gjøre?