Siste mor-barn bastion faller?

[snø]

Det som er kvinnediskriminerende er at Sylvia Brustad får masse kritikk når hun og hennes familie velger selv utfra hva som passer dem best. Da kommer holdninger fram om at kvinner ikke bør ha toppverv, og mannsdiskrinerende holdninger om at far ikke er en god nok som omsorgsperson.

Så forsvarer noen Sylvias valg, også kritiserer folk her de som forsvarer hennes soleklare rettigheter.

Jeg blir ganske matt når jeg leser nedover i tråden her, og hadde virkelig trodd vi hadde kommet lenger i likestillingsdebatten enn at alle skal ta andres valg om å jobbe som kritikk mot sine valg om å være hjemme.

Det er ikke kvinnediskriminerende at du er hjemme med barna dine, det er kvinnediskrimnerende at du ville fått kritikk hvis du jobbet (i en toppjobb).

Jeg er ikke hjemme, jeg jobber 100% ;o)

Og det ville aldri ramla meg inn i halvsøvne å kritsere en kvinne - eller mann - som jobber. Poenget mitt er jo nettopp at folk må få lov til å velge selv!

Det jeg kritserere er at "samfunnet" føler for å velge for oss, med å bestemme hvor mye mor og far skal være hjemme hver. En ordning der man skal dele permisjonen mer eller mindre likt mellom mor og far er frustrerende for en familie som har lyst til å velge annerledes - enten det er mannen eller kvinnen som ønsker ha en annen prosentfordeling av permisjon enn det Staten mener man skal ha...

Beste hilsen fra

[PieLill]

Det som er kvinnediskriminerende er at Sylvia Brustad får masse kritikk når hun og hennes familie velger selv utfra hva som passer dem best. Da kommer holdninger fram om at kvinner ikke bør ha toppverv, og mannsdiskrinerende holdninger om at far ikke er en god nok som omsorgsperson.

Så forsvarer noen Sylvias valg, også kritiserer folk her de som forsvarer hennes soleklare rettigheter.

Jeg blir ganske matt når jeg leser nedover i tråden her, og hadde virkelig trodd vi hadde kommet lenger i likestillingsdebatten enn at alle skal ta andres valg om å jobbe som kritikk mot sine valg om å være hjemme.

Det er ikke kvinnediskriminerende at du er hjemme med barna dine, det er kvinnediskrimnerende at du ville fått kritikk hvis du jobbet (i en toppjobb).

Det som provoserer meg litt med Brustad & co er at de ikke går av veien for å fortelle andre hva de bør velge og enda prøve lage et lovverk og føre en økonomisk politikk som framtvinger visse typer "valg".

Slik sett har hun nå fått prøve sin egen medisin, men med motsatt fortegn.

Kritikken mot henne synes jeg er fullstendig usaklig. Akkurat som jeg synes det er usaklig av AP å føre en politikk som med økonomiske og lov-messige virkemiddel fratar enkeltpersoner og familier sine valgmuligheter.

Derfor synes jeg ikke hun har større grunn til å være fornærmet over at noen blander seg i hennes valg. Hun representerer et parti som vil blande seg i valgene til hele Norges befolkning.

mvh

[PieLill]

Hjelpes! Du har ikke hørt om å bruke begreper på en annen måte, du??

Jeg vet ikke hvilken planet du kommer fra, men her jeg bor så kaller man det overformyderi å forsøke å besteme over andre:

Eksempler:

"Men andre tiltak kan ha viktige signaleffekter (1). Helseinstitusjoner som behandler pasienter med tobakksskader bør derfor være røykfrie. Noen mener dette er overformynderi og moralisme, men det er sjelden noen mener det er overformynderi og moralisme at institusjoner som behandler pasienter med narkomani og alkoholisme skal være fri for narkotika og alkohol."

fra: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=475183

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/04/30/327950.html

Osv, osv....

Det er ikke sånn at et ord bare kan brukes på en måte, vet du...

Beste hilsen fra

Hvordan fant du de sitatene så kjapt?

I blant er det vanskeligst å forklare det åpenbare....

;-)

mvh

[Gjest Mom33]

Ja, Staten må tvinge oss i større og mindre grad til å gjøre ting annerledes/fornuftig/bedre.

Dersom det var slik at vi mennesker var så forbanna fornuftige og alltid visste hva som var best for oss, ville vi ikke trengt noen reguleringer av noe slag. Ikke fartsgrenser, ikke røykelov, ikke regler for arbeidsgivere osv.

Ja, vi trenger pålegg og restriksjoner, selv om vi mener det begrenser vår handlefrihet. I begynnelsen protesterer vi voldsomt, etter hvert innser vi at Staten faktisk hadde rett. Hvem er det vel i dag som protesterer på fars 4 uker permisjon? Hvem protesterer på røykeloven?

I vår familie delte vi første permisjon i 2. Andre permisjon tok far kun sine 4 lovfestede uker. Ingen tvil om hvem av barna far har nærmest forhold til! Og - dersom vi hadde hatt mer press ville vi delt permisjon nr. 2 bedre også, selv om vi i det øyeblikket synes det var "mest praktisk" at jeg var hjemme lengst.

[Glimtipper]

Jeg har begynt å jobbe nå, Squishy er tre måneder. Ettersom jeg ble gravid mens jeg var arbeidsledig, så fikk jeg aldri noen jobb. Derfor er jeg utrolig lei av å være hjemme, på tross av at jeg koste meg med babyen. Pappa, der i mot, ble utrolig lei seg hver gang han måtte dra fra sønnen og hadde i tillegg håpløse arbeidstider. Dermed var ikke spranget fra tanker til handling veldig langt fra oss, spesielt siden jeg ikke ammet uansett.

Og han er en akkurat like god omsorgsperson som meg. Noe jeg må fortelle til barselgruppen vår om og om igjen. I stedet for å si: "Flott at dere har funnet den beste løsningen for dere" eller "Så tøft at dere gjør det annerledes", så hører jeg hver gang: "Nei, det hadde ikke jeg klart...". Som om jeg burde ha store problemer med å la barnets far være hjemme. Og som om pappaen ikke kan ha de samme sterke følelsene for babytiden som dem.

Jeg blir irritert. Vil man ha likestilling, så får man jammen meg ha det på alle områder. Man kan ikke velge.

[morsan]

Jeg har begynt å jobbe nå, Squishy er tre måneder. Ettersom jeg ble gravid mens jeg var arbeidsledig, så fikk jeg aldri noen jobb. Derfor er jeg utrolig lei av å være hjemme, på tross av at jeg koste meg med babyen. Pappa, der i mot, ble utrolig lei seg hver gang han måtte dra fra sønnen og hadde i tillegg håpløse arbeidstider. Dermed var ikke spranget fra tanker til handling veldig langt fra oss, spesielt siden jeg ikke ammet uansett.

Og han er en akkurat like god omsorgsperson som meg. Noe jeg må fortelle til barselgruppen vår om og om igjen. I stedet for å si: "Flott at dere har funnet den beste løsningen for dere" eller "Så tøft at dere gjør det annerledes", så hører jeg hver gang: "Nei, det hadde ikke jeg klart...". Som om jeg burde ha store problemer med å la barnets far være hjemme. Og som om pappaen ikke kan ha de samme sterke følelsene for babytiden som dem.

Jeg blir irritert. Vil man ha likestilling, så får man jammen meg ha det på alle områder. Man kan ikke velge.

"så hører jeg hver gang: "Nei, det hadde ikke jeg klart...". Som om jeg burde ha store problemer med å la barnets far være hjemme. Og som om pappaen ikke kan ha de samme sterke følelsene for babytiden som dem."

Det er jo langt fra sikkert at de ved å si "det hadde ikke jeg klart" mener at de synes det er fælt at faren skal passe barnet sitt!

Nå er ikke barselpermisjon et aktuelt tema hos oss, men man kan jo likevel kommentere hva man "klarer" i forhold til det å være borte fra barnet sitt, f eks når det gjelder jobbreiser, overtidsarbeid etc.

Jeg betviler ikke et sekund at barnet har det bra sammen med sin far, men det at barnet har det fint sammen med faren tilfredsstiller jo ikke _mitt_ behov for å være sammen med barnet mitt.

Det kan like gjerne være dette de damene snakker om når de sier at de ikke ville "klart det"! ;-)

[Glimtipper]

"så hører jeg hver gang: "Nei, det hadde ikke jeg klart...". Som om jeg burde ha store problemer med å la barnets far være hjemme. Og som om pappaen ikke kan ha de samme sterke følelsene for babytiden som dem."

Det er jo langt fra sikkert at de ved å si "det hadde ikke jeg klart" mener at de synes det er fælt at faren skal passe barnet sitt!

Nå er ikke barselpermisjon et aktuelt tema hos oss, men man kan jo likevel kommentere hva man "klarer" i forhold til det å være borte fra barnet sitt, f eks når det gjelder jobbreiser, overtidsarbeid etc.

Jeg betviler ikke et sekund at barnet har det bra sammen med sin far, men det at barnet har det fint sammen med faren tilfredsstiller jo ikke _mitt_ behov for å være sammen med barnet mitt.

Det kan like gjerne være dette de damene snakker om når de sier at de ikke ville "klart det"! ;-)

De sier det jo som om det å ikke "klare" å være borte fra barnet sitt, er forbeholdt mor. Nå er det ikke sånn at begge to kan være hjemme og når far da synes det var like trist som meg å måtte jobbe...? De ville jo ikke sagt det til en mann som måtte jobbe.

[morsan]

De sier det jo som om det å ikke "klare" å være borte fra barnet sitt, er forbeholdt mor. Nå er det ikke sånn at begge to kan være hjemme og når far da synes det var like trist som meg å måtte jobbe...? De ville jo ikke sagt det til en mann som måtte jobbe.

Ja, det er selvsagt et godt poeng at man ikke sier det samme til/om menn.

Deres kommentarer var jo myntet på en litt annen situasjon enn den jeg beskrev, for ved mors obbreiser etc når man har f eks barnehagebarn, så er jo ikke faren hjemme på heltid og passer barnet. Og akkurat som jeg helst vil unngå for mye overtidsjobbing, reising etc, så regner jeg med at mannen min tenker likt. Begge jobber, men prøver å begrense "alt ekstra" som best vi kan.

I permisjonstilfellene blir det jo noe annerledes ettersom den ene jobber og den andre er hjemme.

Men selv om savn ved å være borte fra barnet sitt ikke er noe som er forbeholdt mor, så er det tross alt en viktig forskjell på foreldrene til et nokså nyfødt barn.

F eks så dro min mann hjem og la seg noen timer etter fødselen, og dagen etterpå var han på jobb uten å lide noen nevneverdig nød av den grunn! ;-) Hadde jeg skulle blitt adskilt fra barnet på tilsvarende måte hadde jeg fått fysisk vondt! ;-)

Men når "går det over" slik at foreldrene stiller på mer lik linje mht det å savne barnet sitt? Er det etter en uke? To måneder? Fire år? ;-)

Her får foreldrene finne ut hva som er best for dem, og på samme måte som dine venninner ikke bør kritisere deg og din mann for hva dere velger, så bør de også få ha rett til å mene hva de vil om hva de ville ha "klart"! ;-)

[Glimtipper]

Ja, det er selvsagt et godt poeng at man ikke sier det samme til/om menn.

Deres kommentarer var jo myntet på en litt annen situasjon enn den jeg beskrev, for ved mors obbreiser etc når man har f eks barnehagebarn, så er jo ikke faren hjemme på heltid og passer barnet. Og akkurat som jeg helst vil unngå for mye overtidsjobbing, reising etc, så regner jeg med at mannen min tenker likt. Begge jobber, men prøver å begrense "alt ekstra" som best vi kan.

I permisjonstilfellene blir det jo noe annerledes ettersom den ene jobber og den andre er hjemme.

Men selv om savn ved å være borte fra barnet sitt ikke er noe som er forbeholdt mor, så er det tross alt en viktig forskjell på foreldrene til et nokså nyfødt barn.

F eks så dro min mann hjem og la seg noen timer etter fødselen, og dagen etterpå var han på jobb uten å lide noen nevneverdig nød av den grunn! ;-) Hadde jeg skulle blitt adskilt fra barnet på tilsvarende måte hadde jeg fått fysisk vondt! ;-)

Men når "går det over" slik at foreldrene stiller på mer lik linje mht det å savne barnet sitt? Er det etter en uke? To måneder? Fire år? ;-)

Her får foreldrene finne ut hva som er best for dem, og på samme måte som dine venninner ikke bør kritisere deg og din mann for hva dere velger, så bør de også få ha rett til å mene hva de vil om hva de ville ha "klart"! ;-)

Når sønnen min ble født, så tittet jeg på han og smilte litt, før jeg sa jordmor kunne la samboer holde han. Sambo sto tross alt ivrig og trippet i bakgrunnen.

Og jeg måtte bo på barsel den første natta og det synes pappaen var helt forferdelig. Men siden vi flyttet inn på hotellet på Ullevål, har han vært akkurat like involvert følelsesmessig og fysisk som meg.

Det er bare tull at dette er en forskjell som er biologisk. Vi har kommet over neandertaler stadiet på så mange andre ting. Dette er samfunnsskapt. Og det er kvinner som kjemper for likestilling på alle plan, da får de søren meg slutte å bli overrasket om noen mødre er villig til å faktisk likestille barnets far også.

[fei1365380229]

Når sønnen min ble født, så tittet jeg på han og smilte litt, før jeg sa jordmor kunne la samboer holde han. Sambo sto tross alt ivrig og trippet i bakgrunnen.

Og jeg måtte bo på barsel den første natta og det synes pappaen var helt forferdelig. Men siden vi flyttet inn på hotellet på Ullevål, har han vært akkurat like involvert følelsesmessig og fysisk som meg.

Det er bare tull at dette er en forskjell som er biologisk. Vi har kommet over neandertaler stadiet på så mange andre ting. Dette er samfunnsskapt. Og det er kvinner som kjemper for likestilling på alle plan, da får de søren meg slutte å bli overrasket om noen mødre er villig til å faktisk likestille barnets far også.

Jeg syns det dere gjør er kjempeflott jeg ).

Barna trenger både mor og far. Jeg tror mange kvinner hindrer likestillingen fordi de ser på det som en innarbeidet rettighet at mor skal ha all svangerskapspermisjon. Jeg tror faktisk ikke alle menn klarer å sette seg imot å kreve sin rett. Da skylder kvinnene på ammingen.

Jeg var skikkelig lei meg for at vi ikke kunne dele noen permisjon de to siste gangene vi fikk barn, jeg var student og den gangen fikk ikke far selvstendige rettigheter og jeg omtrent ingen permisjonspenger så jeg måtte fortsette å studere samtidig som jeg var hjemme med babyen. Det er godt rettighetene til far har blitt endret.

Det hadde ikke jeg klart kommentaren er skikkelig malplassert både i forhold til permisjon, sykdom og død. Man klarer det man må, eller vil!

[Glimtipper]

Jeg syns det dere gjør er kjempeflott jeg ).

Barna trenger både mor og far. Jeg tror mange kvinner hindrer likestillingen fordi de ser på det som en innarbeidet rettighet at mor skal ha all svangerskapspermisjon. Jeg tror faktisk ikke alle menn klarer å sette seg imot å kreve sin rett. Da skylder kvinnene på ammingen.

Jeg var skikkelig lei meg for at vi ikke kunne dele noen permisjon de to siste gangene vi fikk barn, jeg var student og den gangen fikk ikke far selvstendige rettigheter og jeg omtrent ingen permisjonspenger så jeg måtte fortsette å studere samtidig som jeg var hjemme med babyen. Det er godt rettighetene til far har blitt endret.

Det hadde ikke jeg klart kommentaren er skikkelig malplassert både i forhold til permisjon, sykdom og død. Man klarer det man må, eller vil!

Nettopp!

Jeg synes det er veldig leit å dra fra sønnen min hver morgen. Hvilken foreldre skulle ikke ønske de hadde ubegrenset tid med barna sine? Men det var akkurat like ille for pappaen. Og da har faktisk ikke jeg noe mer rett enn han. Noen ganger må man ofre seg. Menn har overlatt baby-tiden til mor alt for lenge. De burde begynne å kreve ansvar og tillit!

[PieLill]

Når sønnen min ble født, så tittet jeg på han og smilte litt, før jeg sa jordmor kunne la samboer holde han. Sambo sto tross alt ivrig og trippet i bakgrunnen.

Og jeg måtte bo på barsel den første natta og det synes pappaen var helt forferdelig. Men siden vi flyttet inn på hotellet på Ullevål, har han vært akkurat like involvert følelsesmessig og fysisk som meg.

Det er bare tull at dette er en forskjell som er biologisk. Vi har kommet over neandertaler stadiet på så mange andre ting. Dette er samfunnsskapt. Og det er kvinner som kjemper for likestilling på alle plan, da får de søren meg slutte å bli overrasket om noen mødre er villig til å faktisk likestille barnets far også.

Enten det er biologisk eller ikke er mannen min og jeg svært forskjellig på dette området. Det har fra dag en vært mye enklere for han og være borte fra ungene enn meg.

Om vi er borte fra ungene sammen tenker jeg på dem hele tiden, mens han helst vil ha en pause til å gjøre og tenke på noe annet.

Om et av barna blir skadet er han ferdig med det straks faren-over-signalet har gått. Jeg kan trenge mndr.

Jeg er opptatt av detaljene i barnas liv på en helt annen måte enn han.

Han gjør en absolutt like bra jobb som meg i forhold til ungene, men rollene våre er ganske forskjellige. For oss er ikke likestilling å gjøre det samme, men å la hverandre gjøre det vi er best på.

Jeg ville aldri frivillig overlatt barnet til far etter 3 mndr. Ikke fordi faren ikke var bra nok, men fordi min følelsesmessige tilknytning var så sterk. Jeg begynte å jobbe deltid etter 6 mndr. så pappa fikk komme på banen og har super kontakt med ungene.

Jeg forstår godt du blir møkk lei de kommentarene, men jeg forstår også de som sier det. For dem kjennes det følelsesmessig utenkelig å skulle gi så mye slipp på barnet så tidlig, likestilling eller ikke.

Våre valg kan ikke være styrt av at de skal være politisk korrekte i likestillingssammenheng. Så mange vil nok velge forskjellig fra deg.

Men jeg er enig i at det ville vært langt hyggeligere å få positive kommentarer på det valget dere har gjort, som er det beste for dere.

mvh

[fei1365380229]

Enten det er biologisk eller ikke er mannen min og jeg svært forskjellig på dette området. Det har fra dag en vært mye enklere for han og være borte fra ungene enn meg.

Om vi er borte fra ungene sammen tenker jeg på dem hele tiden, mens han helst vil ha en pause til å gjøre og tenke på noe annet.

Om et av barna blir skadet er han ferdig med det straks faren-over-signalet har gått. Jeg kan trenge mndr.

Jeg er opptatt av detaljene i barnas liv på en helt annen måte enn han.

Han gjør en absolutt like bra jobb som meg i forhold til ungene, men rollene våre er ganske forskjellige. For oss er ikke likestilling å gjøre det samme, men å la hverandre gjøre det vi er best på.

Jeg ville aldri frivillig overlatt barnet til far etter 3 mndr. Ikke fordi faren ikke var bra nok, men fordi min følelsesmessige tilknytning var så sterk. Jeg begynte å jobbe deltid etter 6 mndr. så pappa fikk komme på banen og har super kontakt med ungene.

Jeg forstår godt du blir møkk lei de kommentarene, men jeg forstår også de som sier det. For dem kjennes det følelsesmessig utenkelig å skulle gi så mye slipp på barnet så tidlig, likestilling eller ikke.

Våre valg kan ikke være styrt av at de skal være politisk korrekte i likestillingssammenheng. Så mange vil nok velge forskjellig fra deg.

Men jeg er enig i at det ville vært langt hyggeligere å få positive kommentarer på det valget dere har gjort, som er det beste for dere.

mvh

Ja da har du en veldig forskjellig mann enn min. Jeg ser også at min bror er alldeles tussete , de fleste av våre venner er også "bekymrede" menn.

Men så er jeg også så heldig at jeg har en mann som prioriterer familien 100%, det er aldri noe problem å få han til å ta fri for sykt barn eller følge sykt barn til legen, og han vil mye heller være hjemme hos oss, enn å ha "fri" på jobben

[Mrs. Wallace]

Dette er først og fremst nok et eksempel på hvor dust overformynderi er.

Hvorfor kan vi ikke i dette landet bare innrømme at det ikke finnes noen almengyldige svar på om mor eller far er best for barnet.

Hvorfor kan ikke hvert par tildeles sin permisjonstid og fordele den mellom seg nøyaktig som de selv ønsker.

Trenger vi virkelig i et land som ligger på verdenstoppen utdanningsmessig at sentrale styresmakter, fagpersoner og andre bedrevitere skal fortelle oss hvordan vi skal organisere ting og fordele oppgavene innenfor husets fire vegger?

Jeg vil ha meg frabedt en slik innblanding. Det er svært sjeldent jeg møter folk som virkelig ikke er i stand til å ta gode avgjørelser selv.

mvh

Jeg er så uendelig enig med deg!

[morsan]

Dette er først og fremst nok et eksempel på hvor dust overformynderi er.

Hvorfor kan vi ikke i dette landet bare innrømme at det ikke finnes noen almengyldige svar på om mor eller far er best for barnet.

Hvorfor kan ikke hvert par tildeles sin permisjonstid og fordele den mellom seg nøyaktig som de selv ønsker.

Trenger vi virkelig i et land som ligger på verdenstoppen utdanningsmessig at sentrale styresmakter, fagpersoner og andre bedrevitere skal fortelle oss hvordan vi skal organisere ting og fordele oppgavene innenfor husets fire vegger?

Jeg vil ha meg frabedt en slik innblanding. Det er svært sjeldent jeg møter folk som virkelig ikke er i stand til å ta gode avgjørelser selv.

mvh

Hvis du vil ha deg frabedt statens innblanding, skulle du vel helst ha deg frabedt at staten dekker barselpermisjonen din også? ;-)

Akkurat som en på arbeidsledighetstrygd sikkert mener at det er utidig innblanding fra staten at man må være aktiv jobbsøker! ;-)

[nanna]

Dette er først og fremst nok et eksempel på hvor dust overformynderi er.

Hvorfor kan vi ikke i dette landet bare innrømme at det ikke finnes noen almengyldige svar på om mor eller far er best for barnet.

Hvorfor kan ikke hvert par tildeles sin permisjonstid og fordele den mellom seg nøyaktig som de selv ønsker.

Trenger vi virkelig i et land som ligger på verdenstoppen utdanningsmessig at sentrale styresmakter, fagpersoner og andre bedrevitere skal fortelle oss hvordan vi skal organisere ting og fordele oppgavene innenfor husets fire vegger?

Jeg vil ha meg frabedt en slik innblanding. Det er svært sjeldent jeg møter folk som virkelig ikke er i stand til å ta gode avgjørelser selv.

mvh

Amen!

[PieLill]

Ja da har du en veldig forskjellig mann enn min. Jeg ser også at min bror er alldeles tussete , de fleste av våre venner er også "bekymrede" menn.

Men så er jeg også så heldig at jeg har en mann som prioriterer familien 100%, det er aldri noe problem å få han til å ta fri for sykt barn eller følge sykt barn til legen, og han vil mye heller være hjemme hos oss, enn å ha "fri" på jobben

Jeg har også en mann som prioriterer familien 100% - og som har skiftet flere bleier enn meg. ;-) Jeg vet om få menn som bruker så mye tid sammen med barna sine.

Men det betyr ikke at vi føler helt likt, eller at det er hensiktsmessig og fordele hver eneste oppgave 50/50 mellom oss.

For oss er det mest hensiktsmessig å fordele det oppgaver etter hva hver av oss er flinkest til og trives best med.

mvh

[PieLill]

Hvis du vil ha deg frabedt statens innblanding, skulle du vel helst ha deg frabedt at staten dekker barselpermisjonen din også? ;-)

Akkurat som en på arbeidsledighetstrygd sikkert mener at det er utidig innblanding fra staten at man må være aktiv jobbsøker! ;-)

"Hvis du vil ha deg frabedt statens innblanding, skulle du vel helst ha deg frabedt at staten dekker barselpermisjonen din også?"

Nei, men jeg tror at norske barn får det bedre om foreldrene selv får velge hvordan og av hvem av foreldrene den brukes. Det er ikke nødvendig å detaljert fortelle voksne mennesker med mellom 9 og 20 års utdanning hvordan de skal organisere sitt privatliv.

Staten bruker i for stor grad økonomiske virkemiddel til detaljregulering av privatpersoner og ikke minst familier. Statens oppgave er etter min mening å skape gode og trygge rammer for alle som bor i landet. Men noe må da folk få styre selv.

"Akkurat som en på arbeidsledighetstrygd sikkert mener at det er utidig innblanding fra staten at man må være aktiv jobbsøker!"

Den var nesten uhyggelig fordomsfull, tross smilefjes.

At arbeidsformidlingen kan fungere som arbeidsforhindringen er en annen sak.

mvh

[Gjest overformynderiet????????]

Tja, du kan jo lese litt rundt omkring å se hvordan ordet brukes i daglig tale og skrift.

Leksikon gir for øvrig ikke spesielt gode bilder av de totale nyansene i ord i det norske språk.

Men er du egentlig ute etter å diskutere saken, eller disikere et enkelt ord? Jeg er med dette ferdig med å diskutere et enkelt-ord.

mvh

Jeg er her for å diskutere ordet, ikke "saken", hva nå det enn var...

[snø]

Hvordan fant du de sitatene så kjapt?

I blant er det vanskeligst å forklare det åpenbare....

;-)

mvh

Google er kjekk å ha ;o)

Beste hilsen fra