gullfisk Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Ja, Staten må tvinge oss i større og mindre grad til å gjøre ting annerledes/fornuftig/bedre. Dersom det var slik at vi mennesker var så forbanna fornuftige og alltid visste hva som var best for oss, ville vi ikke trengt noen reguleringer av noe slag. Ikke fartsgrenser, ikke røykelov, ikke regler for arbeidsgivere osv. Ja, vi trenger pålegg og restriksjoner, selv om vi mener det begrenser vår handlefrihet. I begynnelsen protesterer vi voldsomt, etter hvert innser vi at Staten faktisk hadde rett. Hvem er det vel i dag som protesterer på fars 4 uker permisjon? Hvem protesterer på røykeloven? I vår familie delte vi første permisjon i 2. Andre permisjon tok far kun sine 4 lovfestede uker. Ingen tvil om hvem av barna far har nærmest forhold til! Og - dersom vi hadde hatt mer press ville vi delt permisjon nr. 2 bedre også, selv om vi i det øyeblikket synes det var "mest praktisk" at jeg var hjemme lengst. Veldig enig med deg! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1455690 Del på andre sider Flere delingsvalg…
fei1365380229 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Jeg har også en mann som prioriterer familien 100% - og som har skiftet flere bleier enn meg. ;-) Jeg vet om få menn som bruker så mye tid sammen med barna sine. Men det betyr ikke at vi føler helt likt, eller at det er hensiktsmessig og fordele hver eneste oppgave 50/50 mellom oss. For oss er det mest hensiktsmessig å fordele det oppgaver etter hva hver av oss er flinkest til og trives best med. mvh Når jeg skrev bet jeg meg merke i disse utsagnenen dine: "Det har fra dag en vært mye enklere for han og være borte fra ungene enn meg". Det har det ikke for min mann, han har da også hatt 80 % stilling i mange år for å være mer sammen med ungene. Han er nesten aldri borte på noe i helger eller kvelder. "Om vi er borte fra ungene sammen tenker jeg på dem hele tiden, mens han helst vil ha en pause til å gjøre og tenke på noe annet". Sånn som dette var vi nok begge når ungene var mindre, nå har vi begge innsett at vi trenger litt psykisk fri også, så har vi fri så koser vi oss uten å tenke på ungene. "Om et av barna blir skadet er han ferdig med det straks faren-over-signalet har gått". Her er det pappaen i huset som er flinkest til å ta seg av de syke ungene. Nå er vi heldig og har veldig lite syke unger, men det er han som tømmer spybøtta og passer på om natta. Jeg tror likestilling og ansvarsfølelse i forhold til unger kommer når man er likestilt fra begynnelsen av. Det er ikke mor som bestemmer hva som skal skje hele tiden, hva slags klær ungene skal ha, hva slags mat ungene skal ha osv. Vi er nok veldig like jeg og min mann, jeg hater å handle, han hater å handle, derfor er ikke klær til ungene mitt ansvar bare. Vi gjør selvfølgelig ikke like ting hele tiden vi heller. Jeg lager mye mer middag f.eks, det er fordi jeg kommer tidligst hjem når jeg jobber. Han skifter dekkene på bilen, men jeg vasker gjerne og støvsuger den. Jeg klipper gresset (fordi han er allergisk), han vasker gulv (fordi jeg syns det er tungt) osv.... Jeg mener faktisk at man kan trenge et lite spark bak både menn og kvinner. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1455713 Del på andre sider Flere delingsvalg…
fei1365380229 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Ja, Staten må tvinge oss i større og mindre grad til å gjøre ting annerledes/fornuftig/bedre. Dersom det var slik at vi mennesker var så forbanna fornuftige og alltid visste hva som var best for oss, ville vi ikke trengt noen reguleringer av noe slag. Ikke fartsgrenser, ikke røykelov, ikke regler for arbeidsgivere osv. Ja, vi trenger pålegg og restriksjoner, selv om vi mener det begrenser vår handlefrihet. I begynnelsen protesterer vi voldsomt, etter hvert innser vi at Staten faktisk hadde rett. Hvem er det vel i dag som protesterer på fars 4 uker permisjon? Hvem protesterer på røykeloven? I vår familie delte vi første permisjon i 2. Andre permisjon tok far kun sine 4 lovfestede uker. Ingen tvil om hvem av barna far har nærmest forhold til! Og - dersom vi hadde hatt mer press ville vi delt permisjon nr. 2 bedre også, selv om vi i det øyeblikket synes det var "mest praktisk" at jeg var hjemme lengst. Jeg er også enig med deg ) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1455719 Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Når jeg skrev bet jeg meg merke i disse utsagnenen dine: "Det har fra dag en vært mye enklere for han og være borte fra ungene enn meg". Det har det ikke for min mann, han har da også hatt 80 % stilling i mange år for å være mer sammen med ungene. Han er nesten aldri borte på noe i helger eller kvelder. "Om vi er borte fra ungene sammen tenker jeg på dem hele tiden, mens han helst vil ha en pause til å gjøre og tenke på noe annet". Sånn som dette var vi nok begge når ungene var mindre, nå har vi begge innsett at vi trenger litt psykisk fri også, så har vi fri så koser vi oss uten å tenke på ungene. "Om et av barna blir skadet er han ferdig med det straks faren-over-signalet har gått". Her er det pappaen i huset som er flinkest til å ta seg av de syke ungene. Nå er vi heldig og har veldig lite syke unger, men det er han som tømmer spybøtta og passer på om natta. Jeg tror likestilling og ansvarsfølelse i forhold til unger kommer når man er likestilt fra begynnelsen av. Det er ikke mor som bestemmer hva som skal skje hele tiden, hva slags klær ungene skal ha, hva slags mat ungene skal ha osv. Vi er nok veldig like jeg og min mann, jeg hater å handle, han hater å handle, derfor er ikke klær til ungene mitt ansvar bare. Vi gjør selvfølgelig ikke like ting hele tiden vi heller. Jeg lager mye mer middag f.eks, det er fordi jeg kommer tidligst hjem når jeg jobber. Han skifter dekkene på bilen, men jeg vasker gjerne og støvsuger den. Jeg klipper gresset (fordi han er allergisk), han vasker gulv (fordi jeg syns det er tungt) osv.... Jeg mener faktisk at man kan trenge et lite spark bak både menn og kvinner. At det følelsesmessig ikke er så komplisert for ham å være borte fra ungene, betyr ikke at han er mye borte fra dem eller at han er mindre glad i dem. Hans pappamotto har fra dag én vært å øse inn tid. Det har han også gjort til gangs. Vi er svært forskjellige i lynne og hva vi liker. Disse forskjellene har vi valgt å utnytte i stedet for å utjevne. Det betyr at vi på enkelte områder har et "motsatt" kjønnsrollemønster. På andre områder synder vi grovt mot likestillingsidealene. Poenget er at vi er enige, det fungerer og vi er begge fornøyde. Vi kan ikke i våre personlige liv la våre valg styres av et frenetisk likestillingsideal. Vi er ikke like, og vi nekter å leve som om vi er like. Jeg ville ikke ønsket en mann som var for lik meg. En av meg er mer enn nok. ;-) Om jeg gjør noe, enten det er tradisjonelt kvinnearbeid eller mannsarbeid, er det ut fra at dette er det jeg som fungerer best til eller har mest tid og overskudd til. Likestilling er for meg å finne min plass i hjemmet og ellers i samfunnet ut fra den jeg er, ikke ut fra et diktat om hvem jeg burde være i forhold til mitt kjønn. Iblant føler jeg at likestillings"tvangen" forsøker å presse meg til å bli noen jeg ikke er fordi jeg da på en eller annen mystisk måte blir mer likestilt. mvh 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1455775 Del på andre sider Flere delingsvalg…
snø Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Ja, Staten må tvinge oss i større og mindre grad til å gjøre ting annerledes/fornuftig/bedre. Dersom det var slik at vi mennesker var så forbanna fornuftige og alltid visste hva som var best for oss, ville vi ikke trengt noen reguleringer av noe slag. Ikke fartsgrenser, ikke røykelov, ikke regler for arbeidsgivere osv. Ja, vi trenger pålegg og restriksjoner, selv om vi mener det begrenser vår handlefrihet. I begynnelsen protesterer vi voldsomt, etter hvert innser vi at Staten faktisk hadde rett. Hvem er det vel i dag som protesterer på fars 4 uker permisjon? Hvem protesterer på røykeloven? I vår familie delte vi første permisjon i 2. Andre permisjon tok far kun sine 4 lovfestede uker. Ingen tvil om hvem av barna far har nærmest forhold til! Og - dersom vi hadde hatt mer press ville vi delt permisjon nr. 2 bedre også, selv om vi i det øyeblikket synes det var "mest praktisk" at jeg var hjemme lengst. Vel, her tok jeg hele permisjonen minus 4 uker, og vi har ei skikkelig pappa-jente. Kanskje fordi jeg aldri har ammet, slik at pappa tok sin del av mating og stell når han var hjemme? Jeg mener at det er fullt mulig å være en god og tilstedeværende forelder, selv om man ikke har halve permisjonen - enten det gjelder mor eller far. Forutsatt at den som jobber prioriterer barnet når h*n er hjemme. Jeg er for røykeloven, bare så det er sagt, men det er en dårlig sammenlikning. Røyker man, kan man skade andre. Det trenger overhode ikke være skadelig at en av foreldrene (og jeg snakker ikke om mor, nødvendigvis!) tar hele permisjonen. Ordningen vil ramme like skjevt om det er mamma som ønsker og jobbe og pappa som vil ha hele permisjone. Så jeg er ikke enig, for jeg er ikke enig i ideen om at man nødvendigvis må dele permisjonen mest mulig likt. Beste hilsen fra 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1455828 Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Ja, Staten må tvinge oss i større og mindre grad til å gjøre ting annerledes/fornuftig/bedre. Dersom det var slik at vi mennesker var så forbanna fornuftige og alltid visste hva som var best for oss, ville vi ikke trengt noen reguleringer av noe slag. Ikke fartsgrenser, ikke røykelov, ikke regler for arbeidsgivere osv. Ja, vi trenger pålegg og restriksjoner, selv om vi mener det begrenser vår handlefrihet. I begynnelsen protesterer vi voldsomt, etter hvert innser vi at Staten faktisk hadde rett. Hvem er det vel i dag som protesterer på fars 4 uker permisjon? Hvem protesterer på røykeloven? I vår familie delte vi første permisjon i 2. Andre permisjon tok far kun sine 4 lovfestede uker. Ingen tvil om hvem av barna far har nærmest forhold til! Og - dersom vi hadde hatt mer press ville vi delt permisjon nr. 2 bedre også, selv om vi i det øyeblikket synes det var "mest praktisk" at jeg var hjemme lengst. Hva med å opprette et Offentlig Beslutningskontor for Privatpersoner? Så kan de som ikke kan eller vil bestemme over seg selv henvende seg dit og få utlevert standardiserte beslutninger for de ulike aspekter ved livet. Tjenesten skal være gratis, men har du først henvendt deg dit er du også forpliktet til å følge de anvisningene du får. I og med at det kun vil dreie seg om standardiserte beslutninger, vil det ikke koste så mye å drive denne tjenesten heller. Så kan alle raringene som vil bestemme over seg selv og være herre i eget hus få lov til det. ;-) mvh 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1456174 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mom33 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Hva med å opprette et Offentlig Beslutningskontor for Privatpersoner? Så kan de som ikke kan eller vil bestemme over seg selv henvende seg dit og få utlevert standardiserte beslutninger for de ulike aspekter ved livet. Tjenesten skal være gratis, men har du først henvendt deg dit er du også forpliktet til å følge de anvisningene du får. I og med at det kun vil dreie seg om standardiserte beslutninger, vil det ikke koste så mye å drive denne tjenesten heller. Så kan alle raringene som vil bestemme over seg selv og være herre i eget hus få lov til det. ;-) mvh Tusen takk for et hyggelig og konstruktivt bidrag til debatten. ;-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1456472 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mom33 Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Vel, her tok jeg hele permisjonen minus 4 uker, og vi har ei skikkelig pappa-jente. Kanskje fordi jeg aldri har ammet, slik at pappa tok sin del av mating og stell når han var hjemme? Jeg mener at det er fullt mulig å være en god og tilstedeværende forelder, selv om man ikke har halve permisjonen - enten det gjelder mor eller far. Forutsatt at den som jobber prioriterer barnet når h*n er hjemme. Jeg er for røykeloven, bare så det er sagt, men det er en dårlig sammenlikning. Røyker man, kan man skade andre. Det trenger overhode ikke være skadelig at en av foreldrene (og jeg snakker ikke om mor, nødvendigvis!) tar hele permisjonen. Ordningen vil ramme like skjevt om det er mamma som ønsker og jobbe og pappa som vil ha hele permisjone. Så jeg er ikke enig, for jeg er ikke enig i ideen om at man nødvendigvis må dele permisjonen mest mulig likt. Beste hilsen fra Helt OK at vi ikke er enige, men jeg vil bare presisere: Jeg sammenligner selvfølgelig ikke røykeloven og barselspermisjon. Poenget mitt var bare at også røykeloven er noe som kommer som et pålegg fra det offentlige, det er en form for tvang det også. Som jeg som røyker er helt enig i. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1456495 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Enten det er biologisk eller ikke er mannen min og jeg svært forskjellig på dette området. Det har fra dag en vært mye enklere for han og være borte fra ungene enn meg. Om vi er borte fra ungene sammen tenker jeg på dem hele tiden, mens han helst vil ha en pause til å gjøre og tenke på noe annet. Om et av barna blir skadet er han ferdig med det straks faren-over-signalet har gått. Jeg kan trenge mndr. Jeg er opptatt av detaljene i barnas liv på en helt annen måte enn han. Han gjør en absolutt like bra jobb som meg i forhold til ungene, men rollene våre er ganske forskjellige. For oss er ikke likestilling å gjøre det samme, men å la hverandre gjøre det vi er best på. Jeg ville aldri frivillig overlatt barnet til far etter 3 mndr. Ikke fordi faren ikke var bra nok, men fordi min følelsesmessige tilknytning var så sterk. Jeg begynte å jobbe deltid etter 6 mndr. så pappa fikk komme på banen og har super kontakt med ungene. Jeg forstår godt du blir møkk lei de kommentarene, men jeg forstår også de som sier det. For dem kjennes det følelsesmessig utenkelig å skulle gi så mye slipp på barnet så tidlig, likestilling eller ikke. Våre valg kan ikke være styrt av at de skal være politisk korrekte i likestillingssammenheng. Så mange vil nok velge forskjellig fra deg. Men jeg er enig i at det ville vært langt hyggeligere å få positive kommentarer på det valget dere har gjort, som er det beste for dere. mvh Vel, det er for deg, da. Jeg tror ikke det er biologisk. Det kan det ikke være, all den tid han synes det er like ille som meg å være borte fra barnet vårt. Nå skal det nevnes at ingen av oss er spesielt hysteriske, da (ikke for å kalle deg hysterisk, men jeg mener vi er mer på andre enden av skalaen). Vi er utrolig glade i han og synes han er det beste som har hendt oss, men vi er ikke det minste bekymret når han er sammen med besteforeldrene noen timer. Det har nok litt med personlighetstype å gjøre. Jeg misliker bare at de går ut i fra at pappaen ikke har like lyst til å være hjemme som de har. Har de spurt mennene sine? Kanskje de synes det er forferdelig, men tenker fornuftig og forstår at en _må_ faktisk jobbe. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1456548 Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 26. oktober 2005 Del Skrevet 26. oktober 2005 Vel, det er for deg, da. Jeg tror ikke det er biologisk. Det kan det ikke være, all den tid han synes det er like ille som meg å være borte fra barnet vårt. Nå skal det nevnes at ingen av oss er spesielt hysteriske, da (ikke for å kalle deg hysterisk, men jeg mener vi er mer på andre enden av skalaen). Vi er utrolig glade i han og synes han er det beste som har hendt oss, men vi er ikke det minste bekymret når han er sammen med besteforeldrene noen timer. Det har nok litt med personlighetstype å gjøre. Jeg misliker bare at de går ut i fra at pappaen ikke har like lyst til å være hjemme som de har. Har de spurt mennene sine? Kanskje de synes det er forferdelig, men tenker fornuftig og forstår at en _må_ faktisk jobbe. Og nettopp fordi folk er forskjellige blir det dumt å øremerke så og så mye av premisjonene til den ene eller den andre. Om menn eller kvinner ikke klarer å fortelle sin partner hva de ønsker har de et alvorlig problem. Valgfrihet er tingen. mvh 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/203541-siste-mor-barn-bastion-faller/page/5/#findComment-1457040 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.