Dårlig kemi mellom adoptivbarn og foreldre

[Gjest Ulikheter]

hei. Dette er nok litt vanskelig men jeg spør likevel. vi er en familie på 4 der et barn er adoptert.

vi føler av og til at kemien mellom adoptivbarn og foreldre er litt "dårlig/anspent/ulik (vanskelig å finne rett ord)" da vi er meget ulike. Stort sett fungerer vi helt fint som familie men merker at personligheten til adoptert barn er SÅ ulik resten av familien, til tross for at vi fikk barnet da det bare var 4 mnd.

Vi er veldig bevisst på dette og jobber hver dag slik at hverdagen sort sett fungerer bra.

Men merker at alt fra interesser, humor, aktiviteter, humør og alt er så ulikt. Eks vi er alle utadndte og litt full fart personer mens adoptert barn er MEGET forsiktig. Vi har masse humor og ler masse mens adoptert barn ikke eier humoristisk sans. Vi liker å være masse ute i skog og på sjøen og i fjellet mens adoptert barn absolutt ikke liker å være noe særlig ute.

har bra kontakt med skole og helsestasjon og barent fungerer bra på skole og i fritid selv om det er meget forsiktig barn og faller av og til litt i skyggen av andre. barnet virker trygt men føler av og til at også det merker at vi er meget ulike.

vi elsker barnet over alt på jord og ønsker å bedre den litt spente stemningen mellom oss samt at vi jobber med barnet slik at det skal kunne tørre og vise seg litt mer frem.

ANDRE MED LIKNENDE ERFARING ?

Hører gjerne om andre som har opplevd liknende ting.

[mil1365380270]

Har aldri hørt om en familie der familiemedlemmene har helt likt lynne. En kan være en hardhaus, broren en pysete pingle. Men hvis du sammenligner deres familie med andre familier, finner du helt sikkert at dere har noen felles særtrekk som skiller dere ut fra nabofamilien :-)

[Gjest KariKruskakli]

Er du og ektefellen din like i alt da?

Dere er jo heller ikke i biologisk slekt.

Du sier VI og adoptivbarnet.Kanskje det er du som må forandre tankegangen din og tenke VI inkludert adoptivbarnet?

[Gjest Enda ett...?]

Kan hende jeg tar feil men dette ligner vel på flere innlegg postet her i det siste? En familie som ikke fungerer pga adoptivbarnet? Et innlegg med masse skrivefeil? Et innlegg uten annen mening og hensikt enn å skape en ny runde frustrerte innlegg i forumet?

Det er som sagt mulig jeg tar feil. Er innlegget seriøst ment tror jeg ikke du løser problemet med et innlegg her. Søk råd på helsestasjon, fastlege eller familievernkontor. lykke til !

[fei1365380229]

Ja da skulle du sett vår familie. Vi har tre egenfødte og en adoptert. Ingen av ungene er like, eldstemann er en skikkelig plagsom, lat liten sak, som aldri har interessert seg særlig for skolen. Sånn har aldri jeg vært ihvertfall.

Nummer to er enda latere, klarer fortsatt ikke stokke beina enda han er elleve år, kan finne på å sitte på en stol og dette av den. Han er litt småsippete også, sånn har ingen av oss vært. Han er skikkelig vanskelig i matveien. Han er kjempeflink på skolen da.

Nummer tre er vanvittig omsorgsfull, har "aldri" blitt kjeftet på, flink nok på skolen og vanvittig glad i småbarn. Tror ikke vi har vært helt sånn heller.

Nummer fire er trassig så det holder, utrolig flink, empatisk og kosete, kan leke mye for seg selv og er veldig motorisk tidlig ute. Sånn har vi heller ikke vært.

Men vi har hatt småting av det ene og det andre både mor og far, men jeg kjenner meg ikke igjen i noen av dem fordi de ikke er små kopier av oss som barn. Fire barn - fire ulike personligheter. Vi må bare godta at alle er forskjellige og noen ganger må vi gjøre ting den ene liker og andre ganger ting den andre liker. Noen av dem trenger mer rettledning enn andre, noen trenger mer skryt, noen trenger mer kos osv. Vi må rett og slett prøve å lese de forskjellige ungenes behov.

[skorpionfisken]

Hos oss er det det hjemelagede barnet som går sine egne veier. Som helst ikke vil være med når alle de andre i familien drar på tur. Som helst vil gjøre sine ting på rommet istedet for å være sosial i stua. Som helst er med venner istedet for med familien. Som går sine egne veier og til og med velger en annen tro enn resten av familien.

Den adopterte derimot er med på alt, gleder seg over alt vi finner på og er kjempesosial.

Vi har skrevet det på alderen, den eldste går sine egne veier, den yngste er med på alt. Har aldri ramlet oss inn at grunnene ligger i om de er hjemmelaget eller om de er adopterte.

[Gjest være seg selv]

Ja da skulle du sett vår familie. Vi har tre egenfødte og en adoptert. Ingen av ungene er like, eldstemann er en skikkelig plagsom, lat liten sak, som aldri har interessert seg særlig for skolen. Sånn har aldri jeg vært ihvertfall.

Nummer to er enda latere, klarer fortsatt ikke stokke beina enda han er elleve år, kan finne på å sitte på en stol og dette av den. Han er litt småsippete også, sånn har ingen av oss vært. Han er skikkelig vanskelig i matveien. Han er kjempeflink på skolen da.

Nummer tre er vanvittig omsorgsfull, har "aldri" blitt kjeftet på, flink nok på skolen og vanvittig glad i småbarn. Tror ikke vi har vært helt sånn heller.

Nummer fire er trassig så det holder, utrolig flink, empatisk og kosete, kan leke mye for seg selv og er veldig motorisk tidlig ute. Sånn har vi heller ikke vært.

Men vi har hatt småting av det ene og det andre både mor og far, men jeg kjenner meg ikke igjen i noen av dem fordi de ikke er små kopier av oss som barn. Fire barn - fire ulike personligheter. Vi må bare godta at alle er forskjellige og noen ganger må vi gjøre ting den ene liker og andre ganger ting den andre liker. Noen av dem trenger mer rettledning enn andre, noen trenger mer skryt, noen trenger mer kos osv. Vi må rett og slett prøve å lese de forskjellige ungenes behov.

Temaet ble tatt opp i Dr Phil en gang. Foreldrene hadde to barn, et var biologisk, det andre var adoptert. Foreldrene hadde en dårlig kjemi med barnet, og det var så ille at de ville sende barnet i retur! Foreldrene fikk klar beskjed av Dr Phil. Dette var ikke barnets skyld, foreldrene måtte ta ansvar og sørge for at kjemien mellom foreldre-barn skulle bedres. Foreldrene hadde hatt gale forventninger. De ønsket en som liknet på de andre familiemedlemmene. Barnet måtte bare oppfordres til å

[Gjest chinamom]

Alle barn er forskjellige også innenfor en søskenflokk med egenfødte. Hadde dere valgt å få et egenfødt barn til, kunne han/hun like godt hatet uteliv og vært stille og forsiktig.

I stedet for å fokusere på forskjeller - fokuser på individet. Og støtt opp om de egenskaper/talenter barnet har, finn det som er interesser/talenter, osv.

[Gjest vi må skjerpe oss med å være så mye på vakt.]

Kan hende jeg tar feil men dette ligner vel på flere innlegg postet her i det siste? En familie som ikke fungerer pga adoptivbarnet? Et innlegg med masse skrivefeil? Et innlegg uten annen mening og hensikt enn å skape en ny runde frustrerte innlegg i forumet?

Det er som sagt mulig jeg tar feil. Er innlegget seriøst ment tror jeg ikke du løser problemet med et innlegg her. Søk råd på helsestasjon, fastlege eller familievernkontor. lykke til !

Nå synes jeg at du dramatiserer her! Vi kan ikke forvente at alle innlegg kommer fra en viss personlighet.

Synes vi må ta ethvert innlegg seriøst til det motsatte er bevist. Ellers så tør ingen skrive inn her lenger. Og slik vil vi vel ikke ha det?

Dessuten er det gitt mange fine svar og kanskje noen andre der ute trenger å lese dem for å løse sine problemer i heimen, men som ikke har lyst til å skrive inn.

[snø]

Ja da skulle du sett vår familie. Vi har tre egenfødte og en adoptert. Ingen av ungene er like, eldstemann er en skikkelig plagsom, lat liten sak, som aldri har interessert seg særlig for skolen. Sånn har aldri jeg vært ihvertfall.

Nummer to er enda latere, klarer fortsatt ikke stokke beina enda han er elleve år, kan finne på å sitte på en stol og dette av den. Han er litt småsippete også, sånn har ingen av oss vært. Han er skikkelig vanskelig i matveien. Han er kjempeflink på skolen da.

Nummer tre er vanvittig omsorgsfull, har "aldri" blitt kjeftet på, flink nok på skolen og vanvittig glad i småbarn. Tror ikke vi har vært helt sånn heller.

Nummer fire er trassig så det holder, utrolig flink, empatisk og kosete, kan leke mye for seg selv og er veldig motorisk tidlig ute. Sånn har vi heller ikke vært.

Men vi har hatt småting av det ene og det andre både mor og far, men jeg kjenner meg ikke igjen i noen av dem fordi de ikke er små kopier av oss som barn. Fire barn - fire ulike personligheter. Vi må bare godta at alle er forskjellige og noen ganger må vi gjøre ting den ene liker og andre ganger ting den andre liker. Noen av dem trenger mer rettledning enn andre, noen trenger mer skryt, noen trenger mer kos osv. Vi må rett og slett prøve å lese de forskjellige ungenes behov.

Hehehehe, jeg måtte smile da jeg leste innlegget ditt, fei :-)

Selv har vi fått ei lita tulle som sklir rett inn i familien - og det på tross av at hun er ti ganger modigere enn den pysa hun har til mor ;-)

Neida, vi er ikke særlig like, verken av utseende eller personlighet, men det er i grunnen ikke noe problem - man tilpasser seg. Tenk så kjedelig om alle var like!

Beste hilsen fra

[trompet]

Har aldri hørt om en familie der familiemedlemmene har helt likt lynne. En kan være en hardhaus, broren en pysete pingle. Men hvis du sammenligner deres familie med andre familier, finner du helt sikkert at dere har noen felles særtrekk som skiller dere ut fra nabofamilien :-)

Det som er forskjellen hos dere er vel at dere fokuserer på adoptivbarnet som ikke er like sosial som dere selv, Dermed blir det at kemien med ADOPTVBARNET er "dårlig" i forhold til det BIOLOGISKE.

men snu det på hodet å tenk at det er så stor forskjell på barn å foreldre at det ikke har noe med at barnet er adoptert , men at det rett å slett ikke er av den typen som dere forventer at det skal være. Hos oss er det et barn som ikke skal være med på noe, sier at "Det er sååååå kjedelig atte!"Vi kan vel ikke tvinge det barnet til å like bare det vi selv liker? Tror nok at det barnet ligner mer på en bestefar som også var stille å beskjeden å helst ikke ville være med på det som andre syns var gøy.Men... det har blitt folk av det barnet også .Bare ikke fokuser på at deres barn er adoptert men rett å slett seg selv.Mine to andre barn som er adoptert er like ulike som de er like , en kjempesosial en forsiktig, begge to har likheter med resten av søsknene (jeg har fem barn tilsammen)

[mil1365380270]

Det som er forskjellen hos dere er vel at dere fokuserer på adoptivbarnet som ikke er like sosial som dere selv, Dermed blir det at kemien med ADOPTVBARNET er "dårlig" i forhold til det BIOLOGISKE.

men snu det på hodet å tenk at det er så stor forskjell på barn å foreldre at det ikke har noe med at barnet er adoptert , men at det rett å slett ikke er av den typen som dere forventer at det skal være. Hos oss er det et barn som ikke skal være med på noe, sier at "Det er sååååå kjedelig atte!"Vi kan vel ikke tvinge det barnet til å like bare det vi selv liker? Tror nok at det barnet ligner mer på en bestefar som også var stille å beskjeden å helst ikke ville være med på det som andre syns var gøy.Men... det har blitt folk av det barnet også .Bare ikke fokuser på at deres barn er adoptert men rett å slett seg selv.Mine to andre barn som er adoptert er like ulike som de er like , en kjempesosial en forsiktig, begge to har likheter med resten av søsknene (jeg har fem barn tilsammen)

Ikke til meg vel..? :-)

[fei1365380229]

Hehehehe, jeg måtte smile da jeg leste innlegget ditt, fei :-)

Selv har vi fått ei lita tulle som sklir rett inn i familien - og det på tross av at hun er ti ganger modigere enn den pysa hun har til mor ;-)

Neida, vi er ikke særlig like, verken av utseende eller personlighet, men det er i grunnen ikke noe problem - man tilpasser seg. Tenk så kjedelig om alle var like!

Beste hilsen fra

Overfokuserte kanskje litt på det negative på en del av ungene, de har utrolig masse positive sider alle sammen.

Alle fire har sklidd rett inn her også, ikke det at jeg ikke er sint, sur og oppgitt en del ganger for det er jeg, men jeg syns det er utrolig berikende at ikke alle er like jeg da.

Som jeg har skrevet tidligere så er vår adopterte den eneste som har vært supertrassig, men jeg må innrømme at jeg syns det er litt morsomt å få oppleve dette også jeg da :-)

[snø]

Overfokuserte kanskje litt på det negative på en del av ungene, de har utrolig masse positive sider alle sammen.

Alle fire har sklidd rett inn her også, ikke det at jeg ikke er sint, sur og oppgitt en del ganger for det er jeg, men jeg syns det er utrolig berikende at ikke alle er like jeg da.

Som jeg har skrevet tidligere så er vår adopterte den eneste som har vært supertrassig, men jeg må innrømme at jeg syns det er litt morsomt å få oppleve dette også jeg da :-)

Jeg regnet med at du hadde tukket fram de "mindre heldige" sidene med barna dine denne gangen, ja ;o)

Beste hilsen fra

[Gjest kjenner lusa på gangen]

Kan hende jeg tar feil men dette ligner vel på flere innlegg postet her i det siste? En familie som ikke fungerer pga adoptivbarnet? Et innlegg med masse skrivefeil? Et innlegg uten annen mening og hensikt enn å skape en ny runde frustrerte innlegg i forumet?

Det er som sagt mulig jeg tar feil. Er innlegget seriøst ment tror jeg ikke du løser problemet med et innlegg her. Søk råd på helsestasjon, fastlege eller familievernkontor. lykke til !

Den du antakelig mener figurerer som "helmatch" i denne tråden.

[trompet]

Ikke til meg vel..? :-)

Nei da men det er slik jeg ser på mine barn.

Jeg har som kjent fem, alle ulike å derfor syns jeg det er feil å si at det ene barnet som er kjempesosial å har mest lyst på lek å moro er slik fordi det er adoptert.... men fordi det er seg selv . Ingen er like.

Det er jo like ofte at de som har født alle sine barn selv, alikevel kan ha barn som ikke er likt resten av familien, Kryssningen mellom to familier gir jo alltid et spennende resultat.

[nanchang]

Kan hende jeg tar feil men dette ligner vel på flere innlegg postet her i det siste? En familie som ikke fungerer pga adoptivbarnet? Et innlegg med masse skrivefeil? Et innlegg uten annen mening og hensikt enn å skape en ny runde frustrerte innlegg i forumet?

Det er som sagt mulig jeg tar feil. Er innlegget seriøst ment tror jeg ikke du løser problemet med et innlegg her. Søk råd på helsestasjon, fastlege eller familievernkontor. lykke til !

Enig med "enda ett", dette høres helt sprøtt ut.

[Gjest Montass]

Dette kunna skjedd om det var deres egenfødt barn også. Det at dere viser usikkerhet med å tru at det er fordi det ikke er dere som er de biologiske foreldrene gjør sikkert barnet lei seg. Ungen føler seg sikkert utenfor.. Det hadde vertfall jeg gjort om jeg var i denne situasjonen. Dere må gjøre det HEILT klart for ungen at dere VIRKELIG er like glad i han/ho som deres egenfødt. For dere er vel det?