Hvis man har hatt spiseforstyrrelser, hvordan få hjelp til å slanke seg?

[Gjest Lisa Tønne]

jeg har hatt spiseforstyrrelser før, har vært fin en periode, men har nå merket at jeg har gått opp veldig mange kilo. Vet ikke om det er pga tolvon eller om det pga at jeg har spist mye mat med mange kalorier.

Jeg takler bare ikke å se ut som en tønne og vil gjerne ta av noen kilo så jeg klarer å se meg i speilet igjen.

Men er det mulig å gjøre dette uten å bli forstyrret? uten å tenke bare på kalorier, trening og få tvangstanker pga dette

Er redd for at hvis jeg tar opp dette med fastlegen eller ernæringsfysiolog så vil de bare si at jeg er normalvektig. Det er jeg vel også, men jeg får rett og slett angst av å gå opp 15 kilo. Dette er ikke meg selv lenger.

Jeg må ha en vekt som jeg kan leve med. Og jeg ønsker ikke å sulte meg, eller ikke å unne meg ting, men jeg må komme ned i en normal vekt for meg

Har dere noen råd å gi meg? Jeg takler ikke å se meg selv i speilet slik som jeg er nå

[Adriana]

Hei!

Skjønner hvordan du tenker, har det på samme måte selv. Sterkt ønske om å gå ned i vekt.

Hva er BMI`en din da? (Høyde x høyde delt på vekt) Hvis den er mellom 18.5 og 25 så får du nok ingen hjelp til å slanke deg, men hvis den er over det så anbefaler jeg at du tar kontakt med en ernæringsterapeut som kan hjelpe deg. Hvis du skal ned i vekt er det viktig at det gjøres på en riktig måte slik at du ikke blir spiseforstyrret igjen!

Lykke til!

[Gjest tay tay tin]

jeg hadde diagnose på bulimia nervosa da jeg var 16 hos BUP. Gadd ikke ta imot behandling, ble frisk av meg selv etter en stund. Ble bipolar istedet :~(

Da jeg var 21 var jeg

smellfeit etter medisiner mot bipolar lidelse. BMI på 30. Og bare 158 høy. Var ikke noe problem i det hele tatt. Til å begynne med startet jeg å overspise å spy, ble ikke bedre av å være sperra inne med anorektikere og bulimikere på en psykiatrisk avd. Som jeg måtte gå å se på de perfekte kroppene deres dag og natt. Men jeg bare fant ut at jeg gidder faen ikke mer spy. Så jeg begynte å trene 5 ganger i uken, syns det er kjempeartig å trene jeg, gjorde det mye før jeg ble for deprimert og det uten å ha sf. Tror kanskje jeg trente av meg bulimien min iløpet av det året jeg var 17 og senere kom modningen psyisk også, fikk det ut av systemet.

og jeg sluttet med godterier og spiste litt mindre. Var forbausende nok ikke noe problem etter å ha sluttet med anti psykotiske medisiner . Spiser helt vanlig/det jeg føler for og trener og kg forsvant. Nå er jeg helt normal, og har ikke noe ønske om å være syltynn, fordi det er like pent med pupper:p

Og jeg har vært syk og sprengt i hodet så lenge og fått så mye oppmerksomhet pga det, at jeg vil IKKE under noen omstendighet bli sett på som en syk forstyrra jenta mer. Jeg vil være normal normal normal. Og når man ikke har en viss vilje for å ha sf, et ønske om å ha det, for å ha noe i livet sitt av den natur, så får en det ikke.

Kommer aldri mer til å skjære meg opp eller spy! Når en ikke sulter seg, så overspiser en heller ikke. (evt ikke går på zyprexa , så overspiser en ikke haha).

Men jeg vil ikke ha noen hjelp til å slanke meg da! Ble tilbydt litt av hvert, kostplaner og tips om Grethe Roede. Nei takk. Jeg gjør det min måte, jeg trener og koser og lever et normalt liv og kg fordufter. Men ikke for mange da:)

[Gjest Lisa Tønne]

Hei!

Skjønner hvordan du tenker, har det på samme måte selv. Sterkt ønske om å gå ned i vekt.

Hva er BMI`en din da? (Høyde x høyde delt på vekt) Hvis den er mellom 18.5 og 25 så får du nok ingen hjelp til å slanke deg, men hvis den er over det så anbefaler jeg at du tar kontakt med en ernæringsterapeut som kan hjelpe deg. Hvis du skal ned i vekt er det viktig at det gjøres på en riktig måte slik at du ikke blir spiseforstyrret igjen!

Lykke til!

hei har en BMI på 24, grensen er på 24,9 hos meg.

Problemer er at alle kiloene sitter på magen, hadde vært lettere hvis de var jevnt fordelt.

jeg ønsker ingen modellkropp med å kunne føle meg vel i min egen kropp. og det gjør jeg ikke nå.

[Gjest Lisa Tønne]

jeg hadde diagnose på bulimia nervosa da jeg var 16 hos BUP. Gadd ikke ta imot behandling, ble frisk av meg selv etter en stund. Ble bipolar istedet :~(

Da jeg var 21 var jeg

smellfeit etter medisiner mot bipolar lidelse. BMI på 30. Og bare 158 høy. Var ikke noe problem i det hele tatt. Til å begynne med startet jeg å overspise å spy, ble ikke bedre av å være sperra inne med anorektikere og bulimikere på en psykiatrisk avd. Som jeg måtte gå å se på de perfekte kroppene deres dag og natt. Men jeg bare fant ut at jeg gidder faen ikke mer spy. Så jeg begynte å trene 5 ganger i uken, syns det er kjempeartig å trene jeg, gjorde det mye før jeg ble for deprimert og det uten å ha sf. Tror kanskje jeg trente av meg bulimien min iløpet av det året jeg var 17 og senere kom modningen psyisk også, fikk det ut av systemet.

og jeg sluttet med godterier og spiste litt mindre. Var forbausende nok ikke noe problem etter å ha sluttet med anti psykotiske medisiner . Spiser helt vanlig/det jeg føler for og trener og kg forsvant. Nå er jeg helt normal, og har ikke noe ønske om å være syltynn, fordi det er like pent med pupper:p

Og jeg har vært syk og sprengt i hodet så lenge og fått så mye oppmerksomhet pga det, at jeg vil IKKE under noen omstendighet bli sett på som en syk forstyrra jenta mer. Jeg vil være normal normal normal. Og når man ikke har en viss vilje for å ha sf, et ønske om å ha det, for å ha noe i livet sitt av den natur, så får en det ikke.

Kommer aldri mer til å skjære meg opp eller spy! Når en ikke sulter seg, så overspiser en heller ikke. (evt ikke går på zyprexa , så overspiser en ikke haha).

Men jeg vil ikke ha noen hjelp til å slanke meg da! Ble tilbydt litt av hvert, kostplaner og tips om Grethe Roede. Nei takk. Jeg gjør det min måte, jeg trener og koser og lever et normalt liv og kg fordufter. Men ikke for mange da:)

jeg ser på dette som en god motivasjon til å begynne å trene, noe jeg ikke har gjort de to siste årene.

Tenker også at det ikke er så ernæringsmessig klokt å spise en halv isboks hver kveld, selv om isen skulle være av lettere sort. Jeg prøver å tenke litt over kostholdet uten at det skal bli slik at jeg ikke kan unne meg det. Men det er mengden og hvor ofte jeg kan spise det. Sånne ting kunne det vært greit å diskutere med en ernæringsekspert uten at jeg derimot skulle gå på noen diett. Men jeg vet ærlig talt ikke om de hadde turt å gi meg noen råd, da jeg tidligere har "tullet med mat". Men jeg mener at det må være bedre enn at jeg skal få full panikk og begynne å spise mindre og hardtrene for å bli kvitt kiloene. Særlig hvis jeg nå har lett for å legge på meg pga medisiner

Selv de som er "friske" hiver vel ikke i seg is og kokkosboller hver dag?

[Gjest tay tay tin]

jeg ser på dette som en god motivasjon til å begynne å trene, noe jeg ikke har gjort de to siste årene.

Tenker også at det ikke er så ernæringsmessig klokt å spise en halv isboks hver kveld, selv om isen skulle være av lettere sort. Jeg prøver å tenke litt over kostholdet uten at det skal bli slik at jeg ikke kan unne meg det. Men det er mengden og hvor ofte jeg kan spise det. Sånne ting kunne det vært greit å diskutere med en ernæringsekspert uten at jeg derimot skulle gå på noen diett. Men jeg vet ærlig talt ikke om de hadde turt å gi meg noen råd, da jeg tidligere har "tullet med mat". Men jeg mener at det må være bedre enn at jeg skal få full panikk og begynne å spise mindre og hardtrene for å bli kvitt kiloene. Særlig hvis jeg nå har lett for å legge på meg pga medisiner

Selv de som er "friske" hiver vel ikke i seg is og kokkosboller hver dag?

"Selv de som er "friske" hiver vel ikke i seg is og kokkosboller hver dag? "

Nei.. men en og annen dag. Så gjør de det, de og:)

Trening er nok løsningen .Du blir så mye mer fornøyd med deg selv. Og det er deilig å slippe å "styre med maten",. Man får et mye bedre liv uten. Men en er kanskje for opptatt av sf når en har eller har hatt sf. PRøve ikke tenke så mye på det og fokusere så sunnhet og hva som er gøy og være mer veltrent framfor beinete.