Urolig barn i barnehage

[Gjest anonym akuratt nå]

Jeg var blitt innkalt til barnehagen i dag for en ekstra samtale angå min datter. Styrer og ped.leder på gruppa fortalte at hun virket litt urolig i barnehagen, og ikke slappet av hvis hun ikke var i nærheten av voskne.

Hun er 4 1/2 år, og begynte i barnehage for 1 1/2 år siden. Det var i samme bhg., men en avd. for småbarn. Nå er hun i avd. for større barn et stykke unna, hvor de er mye ute. Den avd. hun er i nå, har hun vært i 2 1/2 mnd.

Like etter hun hadde begynt nå i høst, var det en større gutt som hadde slått henne. Dette fikk jeg greie på for noen uker siden. Han har ikke vært snill mot små barn ved flere anledninger, og min datter er litt redd for han. Hun er derfor engstelig når hun er ute og leker, og legger litt bånd på seg i leken kan de ansatte fortelle. Må legge til at hun andre steder er - og har alltid vært - en veldig utadvendt, blid og tillistfull unge. Jeg har levert henne i barnebursdager, hvor hun har vært alene. Hun har sagt jeg bare kan gå. Hun har alltid slått seg til ro, og aldri vært utrygg noen steder.

Men jeg ble altså kalt inn på møte i dag, og de ville gjerne få lov til å kontakte en pedagog eller helsesøster for å drøfte problemet med dem. Jeg sa nei til det, fordi dette kom litt brått på meg. Jeg sa jeg ville vi skulle prøve å løse situasjonen i første omgang uten å innkalle andre. Jeg ble så paff, så jeg visste ikke hva jeg skulle si. Ville også diskutere dette hjemme med sambo før jeg tok en avgjørelse på dette. De ville avtale nytt møte meg om 3 uker, for å diskutere da hva vi skulle gjøre hvis ikke saken hadde bedret seg.

Jeg sa at min datter føler seg trygg alle andre steder, men at hun har gitt utrykk for at hun ikke er så glad i den nye bhg. Hun vil gjerne gå i den gamle, men der er det bare småbarn. Er nå så fortvilet, og føler jeg har så liten tid på meg til å gjøre noe.

Jeg tar gjerne innspill fra dere andre. Føler meg nesten som en udugelig mor :-(

Mvh

[Gjest anonym akurat nå jeg og]

Jeg føler meg også udugelig som mor:( Jeg er mor til et barn som slår. Du skal ikke bekymre deg for at fagfolk blir blandet inn hvis det ikke bedrer seg. De ser ikke på deg som dårlig mor. De vil hjelpe din datter så hun har det best mulig i barnehagen. Jeg vet ikke hva du må gjøre. Snakk snakk og snakk med henne. Ikke legg ordene i munnen på henne der du spør om det er noen som slår i barnehagen. La henne fortelle selv. Lykke til!

[Gjest anonym jeg også...]

Jeg skjønner godt at du føler deg fortvilet, det hadde jeg også gjort. Jeg er "sår" når det gjelder ungen min...

Jeg har ei jente på 4 år som har vært litt som din. Hun har gått i barnehagen fra hun var 1 år og når hun fyllte 3 år flyttet hun over på "stor" avd. Den ligger litt unna den "lille" barnehagen. Jenta mi holdt seg i nærheten av en voksen hele tiden, både ute og inne. Personalet fortalte meg dette og jeg så det selv når jeg kom å hentet henne. Jeg lurte jo litt på det når hun alltid sto med en voksen. Personalet ga meg beskjed om at de jobbet med dette, jobbet med å få henne til å føle seg trygg. Hun har ei god venninne på en annen avd. og hun ville heller ikke inn dit å leke. Venninna måtte inn til henne hver gang. Dette har de også jobbet med å nå går det strålende bra.

Jenta mi vil aldri være alene i bursdag, inntil for noen uker siden. Da var det greit.

Det jeg synes er litt rart med din barnehage er at de vil koble inn andre såpass raskt. Hun har jo ikke gått på avdelingen så lenge. Det kan jo ta litt tid å bli skikkelig trygg. Det gjorde det iallefall for jenta mi. Jeg sitter her å lurer på om det kan være flere ting/noe annet de også bebkymrer seg for... Nå ønsker ikke jeg å gjøre deg mer usikker og forvirret, men jeg synes det er litt rart. Jeg er barnevernpedagog selv og kan liksom ikke helt skjønne det.

Kom det fram noe mer under samtalen? Andre bekymringer?

[Gjest KariKruskakli]

Du skal ikke være fortvilet, men bare glad over at barnehagen vil løse problemet. Takk ja til den hjelpen du kan få. Dette er ikke noe nederlag, og har ingenting med deg som mor å gjøre.

Kanskje hun bare føler seg litt utrygg på store-barnsavdelingen enda og ikke har funnet "sin plass" der. Det kan like gjerne være barnehagens problem, og at Ppt kan rettlede personalet.

Ppt var inne i bildet da sønnen min gikk i barnehagen også. Barnehagen synes han hadde dårlig kortidshukommelse. Jeg sa han hørte dårlig, men de mente det var hukommelsen.Jeg visste det var hørselen. Han har hatt øreproblemer siden han var født.

Nei, dette skal du ta helt med ro. Ppt er der for å hjelpe, ikke for henge deg ut som dårlig mor.

[Gjest KariKruskakli]

Du skal ikke være fortvilet, men bare glad over at barnehagen vil løse problemet. Takk ja til den hjelpen du kan få. Dette er ikke noe nederlag, og har ingenting med deg som mor å gjøre.

Kanskje hun bare føler seg litt utrygg på store-barnsavdelingen enda og ikke har funnet "sin plass" der. Det kan like gjerne være barnehagens problem, og at Ppt kan rettlede personalet.

Ppt var inne i bildet da sønnen min gikk i barnehagen også. Barnehagen synes han hadde dårlig kortidshukommelse. Jeg sa han hørte dårlig, men de mente det var hukommelsen.Jeg visste det var hørselen. Han har hatt øreproblemer siden han var født.

Nei, dette skal du ta helt med ro. Ppt er der for å hjelpe, ikke for å stemple deg som dårlig mor.

[Gjest anonym jeg også...]

Jeg føler meg også udugelig som mor:( Jeg er mor til et barn som slår. Du skal ikke bekymre deg for at fagfolk blir blandet inn hvis det ikke bedrer seg. De ser ikke på deg som dårlig mor. De vil hjelpe din datter så hun har det best mulig i barnehagen. Jeg vet ikke hva du må gjøre. Snakk snakk og snakk med henne. Ikke legg ordene i munnen på henne der du spør om det er noen som slår i barnehagen. La henne fortelle selv. Lykke til!

Jeg er helt enig med deg i det du og KariKakli skriver. Det er ingen grunn til at hun skal føle seg som en dårlig mor, barnehagen vil jo bare det beste for barnet hennes :-) Men jeg skjønner godt hennes bekymring.

Hjelpeapperatet er til for å hjelpe og det er mye god hjelp å få. Men det at et barn er utrygt i barnehagen (i begynnelsen) er jo ikke uvanlig. Jeg trodde vel heller det var ganske så vanlig. Det jeg lurte litt på her er hvorfor ikke barnehagen jobber mer/ser det litt ann før de kobler inn andre. Personalet i barnehager har jo mye kunnskap og er dyktige på dette feltet. Men det kan jo være at de har forsøkt og gjort ting/tiltak som ikke kommer fram her.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er helt enig med deg i det du og KariKakli skriver. Det er ingen grunn til at hun skal føle seg som en dårlig mor, barnehagen vil jo bare det beste for barnet hennes :-) Men jeg skjønner godt hennes bekymring.

Hjelpeapperatet er til for å hjelpe og det er mye god hjelp å få. Men det at et barn er utrygt i barnehagen (i begynnelsen) er jo ikke uvanlig. Jeg trodde vel heller det var ganske så vanlig. Det jeg lurte litt på her er hvorfor ikke barnehagen jobber mer/ser det litt ann før de kobler inn andre. Personalet i barnehager har jo mye kunnskap og er dyktige på dette feltet. Men det kan jo være at de har forsøkt og gjort ting/tiltak som ikke kommer fram her.

Er den til meg?

Den kan vel hende de har sett det an i 2,5 måned?

Uansett, så er det ikke skadelig å koble inn PPT.

Kanskje de kan gi noen gode råd?

[Gjest anonym jeg også...]

Er den til meg?

Den kan vel hende de har sett det an i 2,5 måned?

Uansett, så er det ikke skadelig å koble inn PPT.

Kanskje de kan gi noen gode råd?

Den var til alle :-) Bare noen tanker jeg hadde...

Nei, det er ikke skadelig å koble inn ppt. Mye god hjelp å finne der, synes bare det var litt raskt (hvis det "bare" var det det var). Men det er jo mulig det er mer som ikke kommer fram her.

[bb71]

Jeg svarte på et innlegg over her før jeg leste din tråd. Dette er jo et eksempel på at miljøet påvirker atferden vår. Fint at barnehagen vil dra inn hjelp, dette bør vel løses. Det kan ikke være ok for datteren din å være engstelig ute?

[den opprinnelige m&m]

PPT kan gi barnehagen hjelp og veiledning i hvordan de skal gjøre det bedre for din datter i barnehagen, derfor bør du si jatakk til ppt. Jeg synes det var tidlig å kontakte ppt, men på den annen side er det lang ventetid, og hvis alt er bra om et par mnd. er det jo bare å avbestille utredningen.

[Gjest anonym akuratt nå]

Den var til alle :-) Bare noen tanker jeg hadde...

Nei, det er ikke skadelig å koble inn ppt. Mye god hjelp å finne der, synes bare det var litt raskt (hvis det "bare" var det det var). Men det er jo mulig det er mer som ikke kommer fram her.

Ligger noe annet bak??? Vet ikke helt hva du mener? Barnehagen har ikke kommet med andre grunner enn at hun er utrygg der......

Må legge til at hun er enebarn, så hun er ikke vant til småkrangling søsken i mellom. Det er veldig leit at vi ikke kan gi henne søsken, for det vet vi at hun ønsker seg. (Hun er prøverørsbarn).

Hun ba meg i dag tidlig om å være rask da jeg skulle kle meg, hun skulle ha med dukkevogn og dukke i bhg, og hun kunne ikke komme dit fort nok.

Hun er ikke utrygg andre steder enn i bhg., hun er en harmonisk og fornøyd unge på alle måter slik jeg og andre rundt meg oppfatter henne. Hun er veldig tillistfull i omgang med forholdsvis nye, ukjente for henne. Men hun liker ikke den gutten som ikke har vært snill med henne ved noen anledninger. Og det skjønner jeg, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke bhg. kan klare å løse dette? Jeg ønsker selvfølgelig ikke at min datter skal være utrygg, men jeg føler at de har gitt opp fort og kanskje overdriver situasjonen litt.

Nå har frøkna og jeg fått snakket litt sammen i dag, og jeg håper vi skal kunne løse dette ganske snart. Har forresten bedt ei annen jente fra bhg hit til helgen for at de skal kunne leke sammen og kanskje knytte litt bånd til noen der som hun siden skal gå sammen med på skolen. Håper det kan være vellykket.

Håper vi skal klare å løse dette, men hvis det ikke er noen bedring i løpet av noen uker så får jeg snakke med bhg igjen.

[Gjest anonym jeg også...]

Ligger noe annet bak??? Vet ikke helt hva du mener? Barnehagen har ikke kommet med andre grunner enn at hun er utrygg der......

Må legge til at hun er enebarn, så hun er ikke vant til småkrangling søsken i mellom. Det er veldig leit at vi ikke kan gi henne søsken, for det vet vi at hun ønsker seg. (Hun er prøverørsbarn).

Hun ba meg i dag tidlig om å være rask da jeg skulle kle meg, hun skulle ha med dukkevogn og dukke i bhg, og hun kunne ikke komme dit fort nok.

Hun er ikke utrygg andre steder enn i bhg., hun er en harmonisk og fornøyd unge på alle måter slik jeg og andre rundt meg oppfatter henne. Hun er veldig tillistfull i omgang med forholdsvis nye, ukjente for henne. Men hun liker ikke den gutten som ikke har vært snill med henne ved noen anledninger. Og det skjønner jeg, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke bhg. kan klare å løse dette? Jeg ønsker selvfølgelig ikke at min datter skal være utrygg, men jeg føler at de har gitt opp fort og kanskje overdriver situasjonen litt.

Nå har frøkna og jeg fått snakket litt sammen i dag, og jeg håper vi skal kunne løse dette ganske snart. Har forresten bedt ei annen jente fra bhg hit til helgen for at de skal kunne leke sammen og kanskje knytte litt bånd til noen der som hun siden skal gå sammen med på skolen. Håper det kan være vellykket.

Håper vi skal klare å løse dette, men hvis det ikke er noen bedring i løpet av noen uker så får jeg snakke med bhg igjen.

Jeg er enig med deg i at det er litt rart. Det kan selfølgelig ha noe med denne gutten å gjøre. Men det er jo kjempebra at hun er ei trygg jente på andre arenaer :-)

Jenta mi er også enebarn og hun synes de "store guttene" er både spennende og skumle. For et år siden var de bare skumle :-) Ting går seg til!

Lykke til!