Stor aldersforskjell gjør hverdagen litt vanskelig

[Gjest ønsker fred og ro]

Først vil jeg be dere legge vekt på "litt" i overskriften. Vi har ingen gedigne problemer, men jeg/vi blir litt frustrert innimellom.

Mine to barn er åtte og tre år. Jeg er hjemme alene med de en del og begge krever sitt. Den eldste blir fort sur og vanskelig dersom h*n ikke får viljen sin. Den yngste hyler og skriker og gjør at vi blir sprø alle sammen. (dette har bedret seg litt, men...) Jeg vil så gjerne leke og gjøre morsomme ting sammen med de, men de har jo vidt forskjellige interesser. Slik blir det til at mange kvelder ender med suring og kjefting, krangling og slossing. Dette gjør meg gal! Den eldste vil helst at den minste ikke skal være med på noe. H*n er nok litt sjalu..

De kveldene vi er hjemme alle fire går mye greiere.

Noen som har tips og gode råd til en stakkar?

[Gjest 10 og 5]

Hos oss er det også 5 år mellom barna.

Du skriver ikke noe om det er samme kjønn. Vi har to jenter.

Jeg har aldri vært så oppsatt på at jeg skal aktivisere dem. De har derfor blitt veldig flinke til å finne på ting sammen. Jeg tror det blir mer bråk når vi voksne blander oss inn.

Selvfølgelig har det vært krangling barna imellom her også, da megler jeg litt, og etterhvert finner de ut av det.

[Gjest ønsker bare frd og ro]

Hos oss er det også 5 år mellom barna.

Du skriver ikke noe om det er samme kjønn. Vi har to jenter.

Jeg har aldri vært så oppsatt på at jeg skal aktivisere dem. De har derfor blitt veldig flinke til å finne på ting sammen. Jeg tror det blir mer bråk når vi voksne blander oss inn.

Selvfølgelig har det vært krangling barna imellom her også, da megler jeg litt, og etterhvert finner de ut av det.

Takk for svar. Ja, de hanr samme kjønn. Til tider kan de leke veldig fint sammen, men det skal så lite til før de smeller sammen og lager fryktelig til styr. Men kanskje er jeg for ivrig i å skulle hjelpe de i kranglene? Kanskje hjelper det om de får ordne opp selv?

Den eldste kan være hard mot den minste...