Deprimert!

[Gjest trist jente 24]

Hei!

Sliter med depresjon, angst og sjølvmordstankar stort sett heiel tida. Har gått til behnadling i mange år no, men utan resultat. Føler det heller at situasjonen er blitt kraftig forverre.

Har blitt trua frå psykiateren min om innleggelse, men eg slapp heldigvis unna.

Har hatt to trasige timar hos psykiateren, timane har enda med at eg bryt sammen og blir borte vekk på ein måte. Einaste eg huskar var at eg trua med å gjere det slutt. Det psykiateren sa til meg og eg sa til han huskar eg ikkje.

Psykiateren meinar eg lider av dissosiativ lidelse? Når han forklarte meg litt kva det var så stemmer det ganske bra med slik eg opplever det.

Kan du seie litt om denne lidelsen? er den arvorleg?

Håper på svar.

[thinkerbell]

Filosofen, psykiateren og psykologen Pierre

Janet introduserte begrepet dissosiasjon ved

århundreskiftet 1800/1900. Dissosiasjon er

det motsatte av assosiasjon, altså en oppsplitting.

Alle dissosierer i større eller mindre grad.

Et eksempel kan være at du tar sykler til byen uten i det hele tatt å være klar

over hva du gjør eller "hvor du er".

Men det er ved livstruende farer og når smerten blir så

altfor grusom at man ser mer alvorlige grader av dissosiativlidelse.

Logisk nok vil en person som har vært utsatt for ekstreme farer beskytte

seg mot å bli fullstendig ødelagt. Alt dette vonde personen har opplevd lagres oppdelt,

altså ikke samlet -slik det gjør hos friske. Dermed klarer personen å slippe å forholde

seg til traumet som har skjedd.

Dissosiasjon fungerer da, som du sikkert skjønner, på en svært logisk måte;

det blir en mestringsstrategi.

En dissosiativ lidelse vil uten tvil gjøre livet livet komplisert og vanskelig.

Du mangler "biter og bilder" fra livet og hverdagen din. Det er så mye tid som går tapt.

Sammenhenger blir borte, og det skjer mye med mennesket som virker uforstålig for andre: du kan

si ting/gjøre ting du senere blir konfrontert med og selv husker du absolutt ingenting..

Dette er alvorlig.

Etterhvert kan disse små delene fra traumet dukke opp; det kan være i flash-backs, hallusinasjoner.

Det er viktig nå at du absolutt ikke avbryter terapien. (Jeg vil faktisk kalle dette et stort fremskritt!). Du må fortsette å gå i behandling og jobbe med deg selv på den måten at du er bevisst på hva du gjør før du "forsvinner". Og har du opplevd noen form for traume, må du forsøke å ta tak i det.

jeg håper jeg klarte å forklare dette på en noenlunde forstålig måte. Noe av dette stoffet har jeg måttet bla i noen gamle lærebøker for å finne og resten er fra mitt eget surrete hode, uansett jeg håper du får hjelp og at du klarer deg ut av dette.

hilsen fra

[Cilien]

Psykiateren "truer" ikke med å innlegge deg. Han sier det fordi han gjerne vil hjelpe.

[Gjest profile]

Filosofen, psykiateren og psykologen Pierre

Janet introduserte begrepet dissosiasjon ved

århundreskiftet 1800/1900. Dissosiasjon er

det motsatte av assosiasjon, altså en oppsplitting.

Alle dissosierer i større eller mindre grad.

Et eksempel kan være at du tar sykler til byen uten i det hele tatt å være klar

over hva du gjør eller "hvor du er".

Men det er ved livstruende farer og når smerten blir så

altfor grusom at man ser mer alvorlige grader av dissosiativlidelse.

Logisk nok vil en person som har vært utsatt for ekstreme farer beskytte

seg mot å bli fullstendig ødelagt. Alt dette vonde personen har opplevd lagres oppdelt,

altså ikke samlet -slik det gjør hos friske. Dermed klarer personen å slippe å forholde

seg til traumet som har skjedd.

Dissosiasjon fungerer da, som du sikkert skjønner, på en svært logisk måte;

det blir en mestringsstrategi.

En dissosiativ lidelse vil uten tvil gjøre livet livet komplisert og vanskelig.

Du mangler "biter og bilder" fra livet og hverdagen din. Det er så mye tid som går tapt.

Sammenhenger blir borte, og det skjer mye med mennesket som virker uforstålig for andre: du kan

si ting/gjøre ting du senere blir konfrontert med og selv husker du absolutt ingenting..

Dette er alvorlig.

Etterhvert kan disse små delene fra traumet dukke opp; det kan være i flash-backs, hallusinasjoner.

Det er viktig nå at du absolutt ikke avbryter terapien. (Jeg vil faktisk kalle dette et stort fremskritt!). Du må fortsette å gå i behandling og jobbe med deg selv på den måten at du er bevisst på hva du gjør før du "forsvinner". Og har du opplevd noen form for traume, må du forsøke å ta tak i det.

jeg håper jeg klarte å forklare dette på en noenlunde forstålig måte. Noe av dette stoffet har jeg måttet bla i noen gamle lærebøker for å finne og resten er fra mitt eget surrete hode, uansett jeg håper du får hjelp og at du klarer deg ut av dette.

hilsen fra

Endelig en forklaring av dissosiasjon som var grei å forstå

[Gjest profile]

Hvorfor vil du ikke ha innleggelse? Jeg tror jeg hadde blitt glad dersom jeg hadde fått noe tilbud om det. Du slipper ihvertfalll å lage mat, vaske og slike ting i noen dager, kansje uker:)

[Gjest trist jente 24]

Endelig en forklaring av dissosiasjon som var grei å forstå

Forstår det litt bedre no....