hvordan hvordan HVORDAN

[Gjest rådvill mamma trenger hjelp]

skal jeg få min hyperkresne 5-åring til å SMAKE på middagsmaten, selv om det ikke er pølser eller tomatsuppe?

Vi har på mystisk vis fått en utrolig kresen unge. Hun spiste "alt" til hun var to år, men deretter er det bare blitt verre og verre. På søndag hadde vi stekt kveite, og hun NEKTET å smake en gang. Vi skulle ha is til dessert, men syntes ikke vi kunne sette det frem før hun hadde smakt, og enden på visa ble at vi ikke spiste dessert noen av oss. Hadde ikke samvittighet til å la henne sitte uten, men ville ikke la henne "helle nedpå" is etter å ha spist 0 middag.

Vi har ALDRI presset henne til å spise noe hun ikke har likt, men har prøvd å motivere henne til å smake. Hun har gjort det også, helt til nå.

Nå smaker hun ikke, eller tar en bit og sier "æsj" før hun har rukket å kjenne smaken...

Hun er rett og slett sær, og jeg vet ikke mine arme råd. Føler at dette med middagen får altfor stort fokus hos oss, og at det er blitt en maktkamp for oss.

Jeg har vurdert å gi belønningssystem (som jeg synes er galskap, selv) ala - smak på maten hver dag i en mnd, så skal du få en premie. Lurer på om det kan gjøre at hun kommer over det å være redd for å smake.

Alternativt har jeg lurt på om vi bare skal blåse i at hun ikke spiser, og la henne sitte der (også uten dessert på søndager), eller bare akseptere at hun ikke liker middag, og la være å sette henne ved bordet i det hele tatt.

Hun spiser bra ellers - av det hun liker, og får i seg mye frukt + tran og sanasol. Men middag er håpløst.

Jeg er RÅDVILL !

[Gjest hurin]

Kanskje maten ikke SER noe god ut?

[Åsemor]

Det stod noe om dette i siste eller forrige nr av Foreldre&Barn. Ikke stress var hovedpoenget. Hvis hun ikke vil ha middag, la henne få en skive brød istedet, så kan hun sitte der med den tørre lefsa si med ost på mens dere koser dere med middagen.

Det går over stod det også. Ikke så farlig.

[bb71]

Vi stresser ikke med mat, men de får ikke noe annet om de ikke spiser. Gutten spiser mest når alt er godt blandet og han bare kan hive innpå! Jenta spiser mest når alle ingredienser ligger for seg og hun kan dandere maten selv. Kan hun spise stekt fisk og ikke blande med annet er det greit. Jeg har ikke annet råd enn at vet god oppdragelse så spiser de det meste etter hvert.

[skorpionfisken]

Jeg pleide å gi dem et valg. Ville de ikke spise hovedmaten (kveita di) så fikk de heller spise mer potet og grønnsaker. Ville de ikke spise poteten så fikk de spise mer av hovedmaten. Grønnsaker hadde jeg alltid mer enn en type av. Ville de ikke spise det ene måtte de spise mer av det andre. Noe måtte de spise uansett, og de kunne velge bort det de ikke ville ha, mot at de tok mer av det andre.

Så fikk de to ting de egentlig ikke "likte" endte de med å spise det de mislikte minst. Når de fikk et valg valgte de faktisk noe, de valgte ikke bort alt som var der.

De spiser alle variert og god kost i dag. Selv stesønn som hjemme hos mor aldri spiser grønnsaker eller noe som lukter av sunn mat (ifølge henne), spiser det meste han får servert av oss.

[Mrs. Wallace]

Les siste nr av Foreldre & Barn, der er det en stor sak om barn som ikke vil smake/ikke vil spise osv.

Jeg synes den var veldig nyttig!

[kati]

Jeg var, ifølge min mor, den mest kresne ungen hun noen gang hadde vært ute for.

Hver middag var en kamp, og egentlig andre måltider også.

Vi var på fåskeferie på et hotell en påske, og det var dekket et koldtbord men alt man kunne ønske seg... Men min mor måtte fint gå på kjøkkenet og be om jordbærsyltetøy til meg. Det var det ENESTE som ikke var på koldtbordet, og det eneste jeg ville ha.

Men den store trøsten er at jeg spiser det meste nå i voksen alder, likevel. Ikke alt, og jeg er nok noe mer reservert enn andre til å smake på nye ting, men stort sett spiser jeg det meste.

Så det er håp, selvom det ser veldig mørkt ut til tider

[midnattsol]

Prøv å ha mindre porsjoner - føles ikke så overveldende. Prøv å lag maten litt morsom, har selv stukket ut fiskepudding med pepperkakeformer. Kanskje det går an å lure feks kjøttboller oppi tomatsuppa, makaroni, mais, SMÅ gulrotbiter etc? Synes personlig at barn skal smake før de sier at de ikke liker og sitte ved bordet selv om de nekter å spise noe. Ros barnet dersom hun våger å smake på noe selv om hun sier æsj - da har hun i det minste prøvd. Her spises stort sett det meste av det som er på middagsbordet, men har hatt akkurat det samme som du sliter med for ei tid tilbake. Dog kunne hun strekke seg til å spise flere retter bare det var tomatisert, nå er hun "avhengig" av ketchup, hi, hi.

[oppptimisten]

Dette kunne jeg ha skrevet selv om vår 6 åring.. Hun spiste også alt til hun var omtrent 2-3 år og så var det stopp! Vi stresset ikke med maten i det hele tatt, men passet på at det var tilgang til frukt og grønnsaker som hun likte hele tiden. Nå har det blitt endel bedre, hun smaker ihvertfall, og da er vi fornøyde. Tror at det er lurt å ignorere det så godt det lar seg gjøre. Barn kan nemlig bruke mat som maktmiddel, så lat som om du ikke bryr deg i det hele tatt!

Det beste hun vet i dag er revne gulrøtter og epler med rikelig saft av presset appelsin. Det går ned med fullstendig stillhet etterfulgt av mmmmm ... mmmmmm.... MMMMM og du er den beste i HELE verden til å lage mat mamma!!

[Gjest togli]

Det er ikke min femåring du har vel? ;-)

Vi har gjort en avtale med henne om at vi skal slutte å kommentere matspisinga (rettere sagt: ikke-matspisinga..) hennes. Til gjengjeld skal hun ikke kommentere maten i negative vendinger og sitte ved bordet til vi er ferdige å spise. Jeg legger alltid en liten porsjon mat på tallerkenen hennes.

Etter at vi innførte denne avtalen har hun så smått begynt å interessere seg litt for maten på fatet, så jeg tror dette er rette veien å gå. Det går sakte framover, men hvert skritt i riktige retning er jo positivt:-)

Med mindre det er mat vi _vet_ hun ikke klarer å spise, må hun vente til kveldsmat med å få annen mat.

Jeg forstår deg veldig godt! Dette er mildt sagt meeeget frustrerende :-/

[Gjest togli]

Jeg pleide å gi dem et valg. Ville de ikke spise hovedmaten (kveita di) så fikk de heller spise mer potet og grønnsaker. Ville de ikke spise poteten så fikk de spise mer av hovedmaten. Grønnsaker hadde jeg alltid mer enn en type av. Ville de ikke spise det ene måtte de spise mer av det andre. Noe måtte de spise uansett, og de kunne velge bort det de ikke ville ha, mot at de tok mer av det andre.

Så fikk de to ting de egentlig ikke "likte" endte de med å spise det de mislikte minst. Når de fikk et valg valgte de faktisk noe, de valgte ikke bort alt som var der.

De spiser alle variert og god kost i dag. Selv stesønn som hjemme hos mor aldri spiser grønnsaker eller noe som lukter av sunn mat (ifølge henne), spiser det meste han får servert av oss.

Men når de nekter å spise noe av det som er på bordet da? Man kan jo ikke stappe maten i munnen på dem heller....

Min liker ikke grønnsaker, poteter, ris, pasta og kjøtt eller fisk. Ikke like lett da spør du meg ;-)

[Gjest togli]

Kanskje maten ikke SER noe god ut?

Du har tydeligvis ikke opplevd kresne barn ;-)

[Glimtipper]

Jeg synes ikke du skal forlange at barnet ditt smaker på noe hun ikke har lyst til å smake på. Om det er noe som ikke ser godt ut for meg, eventuelt ikke lukter godt, så har jeg ikke lyst til å putte det i munnen. Tenk om noen skulle tvinge meg?

Sett middag foran henne og ikke snakk mer om hvem som spiser, smaker, hva, hvor mye eller lignende. Ser du at hun ikke spiser noe, spør om hun har lyst på brødskive.

Dessert burde ikke være en belønning for de som har vært "flinke" til å spise middag. Men det sier seg selv at man ikke spiser iskrem på tom mage. Dette kan du forklare henne og si at hun kan velge pålegg og brødskive, men at hun må spise noe som er bra for kroppen før desserten.

Ta henne med på middagsplanlegging og laging. Se på oppskrifter (helst med bilder), handle inn ingrendiensene på butikken og lag maten sammen.