sliten.....

[adelen]

hei. jeg er en jente på 24år og jeg er så forferdelig sliten. jeg går første året på høyskolen, men klarere ikke å konsentrere meg og får ikke med meg noe som helst. har mest lyst til å ligge i sengen eller på sofaen hele dagen. har også en datter på 3 år som er kronisk syk, med alvorlig astma, bronkiekstasier, atelektaser, og en feil på flimmer hårene fra nesen og ned til lungene. i tilleg har hun noe feil med synet, og skal antageligvis oppereres snart for dette. alt dette gjør at hun er ofte og alvorlig syk, og i tilegg er vi på sykehus for kontroller 2 ganger i mnd, ofte med flere netter på sykehus. dette gjør og sitt til at jeg ikke klarer/makter og gjøre det jeg bør og må på skolen. alle mine tanker dreier seg om min datter alt annet blir mindre viktig. men datteren min blir ikke bra igjen så jeg synest jeg må leve livet mitt og ikke sette alt på stopp. har og prøvd å jobbe i stede for å gå på skole, men dette har heller ikke fungert, for jeg har så mye fravær at det ikke er noe særlig verken for meg eller min arbeidsgiver. jeg er heller ikke noe flink til å be om hjelp, jeg vil ikke innrømme at jeg trenger det når jeg blir spurt, og etterpå tørr jeg ikke ta det opp igjen. vet jeg må ta meg sammen og be om hjelp, men jeg føler det på en måte som et nederlag, har alltid greid meg selv og vil vel gjeren bevis for alle at jeg takler hva som helst. har dessuten ikke hatt noen form for sorgreaksjon for noe min datter har vært gjennom, har nesten mistet henne flere ganger, men jeg biter tennene sammen og skal være sterk. det er ofte jeg som har trøstet andre når de har vært lei seg pga min datter. har egentlig mest lyst til å synke sammen og forsvinne fra verden en stund.... men vet at det blir helt umulig siden jeg må følge opp og ta hand om min datter.har også en søster som er psykisk syk, med depresjoner, selvskading og gjentatte selvmordsforsøk som gjør at familien mest konsentrere seg om henne og dermed blir det mindre hjelp for meg og få der. ikke at jeg er bitter for det, for jeg forstår velddig godt at hun trenger det, og jeg vil jo absolutt at hun skal bli bedre. men dette er jo også en ekstra ting å tenke på, er jo alltid redd at et av selvmords forsøkene hennes skal lykkes.....

alt i alt vet jeg liksom ikke hva jeg skal gjøre, for fortsetter det sånn som nå, vet jeg ikke om jeg greier å holde meg oppe lengre.....

sliten

[frosken]

Prøv å få en samtale med en sosionom på sykehuset som behandler din datter. Kanskje du kunne gå ned i stilling dersom det kan innvilges hjelpestønad, omsorgslønn eller lignende.

I tillegg kan det være en ide å snakke med andre foreldre som har syke barn og høre hvordan de får hverdagen til å henge sammen. Dersom dere er med i en interesseorganisasjon finnes det kanskje foreldregrupper der.

(Et lite tips til slutt; det ville være mye enklere å forholde seg til det du skriver dersom du velger å bruke avsnitt. Det blir veldig kompakt og mye å forholde seg til når man skrive innlegg uten avsnitt :-) )

[Gjest a81]

Hei!

Føler med deg. Jeg er også 24 og har studier, men bare meg selv å tenke på sånn sett. Er alene. Jeg er også veldig sliten, men det pga psyken og et overgrep jeg må bearbeide. Kjente meg så igjen i det du skrev. Har bare lyst til å sove.

Vil oppfordre deg til å prate med noeb, søke hjelp og råd. Det er ikke et nederlag, tvert imot!

Lykke til!

[Gjest Anna Belinda]

Vet ikke om du studerer fulltid eller deltid, men det kan kanskje være en idè å kutte ned litt på studiene? Ta noen fag nå, og litt siden? Da får du mere tid, og kan konsentrere deg ordentlig om de fagene du tar.

Det finnes nok en sosionom på skolen din som du kan snakke med som sikkert har noen tips.

Håper det ordner seg )

[Dorthe]

Siden du er alene om omsorgen og datteren din er syk, kan du antagelig få avlastning 3. hver helg gjennom kommunen. Det hjelper i hvert fall litt.

Ta kontakt med Bestillerenheten der du bor.