Adopsjon, når du kan få egne barn...

[Glimtipper]

Jeg og samboer har nylig fått vårt første barn, men har allerede begynt å planlegge når/om vi ønsker at han skal ha søsken. Jeg kan tenke meg et egenfødt barn til, ganske raskt.

Men vi har også sterke ønsker om å adopere, kanskje litt senere, når "mage-barnet/barna" vårt/våre er litt eldre. Jeg har sett at noen land krever en legeattest på at vi ikke kan få flere barn selv, og det er jo ikke grunnen til at vi ønsker å adoptere. Hvilke land er det som ikke krever denne attesten?

[Gemini]

Inne på de ulike adopsjonsbyråene (Verdens Barn, Adopsjonsforum, InorAdopt) sine sider finner du en oversikt over landene, og ulike krav og regler.

[Glimtipper]

Inne på de ulike adopsjonsbyråene (Verdens Barn, Adopsjonsforum, InorAdopt) sine sider finner du en oversikt over landene, og ulike krav og regler.

Takk for svar

[Gjest rett terminologi]

Takk for svar

Vi har tre egne barn, og alle er adoptert!!!!!!!!

[Glimtipper]

Vi har tre egne barn, og alle er adoptert!!!!!!!!

Jaha? Men du har da ikke "fått dine egne" barn?

Samme hva. Om du velger å bry deg om dette, så har du lite å gjøre.

[Gjest girasol]

Jaha? Men du har da ikke "fått dine egne" barn?

Samme hva. Om du velger å bry deg om dette, så har du lite å gjøre.

"Men du har da ikke "fått dine egne" barn?"

Joda :-) Jeg har fått barnet mitt, og han er min egen.

Jeg har ikke kjøpt ham eller lånt ham eller stjålet ham eller fått ham dumpende ned i fanget på meg, men jeg har fått ham tildelt som mitt eget barn. Han er ingen andre sitt barn.

Dermed har jeg "fått ham som mitt eget barn". Og det er nok det "rett terminologi" mener og ;-)

M.v.h.

[monolita]

Jaha? Men du har da ikke "fått dine egne" barn?

Samme hva. Om du velger å bry deg om dette, så har du lite å gjøre.

Jeg er også av dem som har to egne barn, der en er adoptert og en er fra magen. Det ville ikke falt meg inn å omtale dem som et eget og et ikke-eget barn. Det gir et veldig negativt signal, både overfor h*n som er adoptert, og overfor h*n som ikke er det. I tillegg er det viktig for meg å vise begge ungene mine at de er like mye verdt for meg. Vi har i tillegg bevisst valgt at vårt tredje barn skal adopteres, selv om vi i prinsippet skal kunne få flere fra magen...

[koreamamma1365380166]

"Men du har da ikke "fått dine egne" barn?"

Joda :-) Jeg har fått barnet mitt, og han er min egen.

Jeg har ikke kjøpt ham eller lånt ham eller stjålet ham eller fått ham dumpende ned i fanget på meg, men jeg har fått ham tildelt som mitt eget barn. Han er ingen andre sitt barn.

Dermed har jeg "fått ham som mitt eget barn". Og det er nok det "rett terminologi" mener og ;-)

M.v.h.

Får si det som søstera mi sa: Før dere søkte om adopsjon visste ikke vi heller hvilke termer som var de korrekte...

Altså tror jeg tanken bak teller mer enn termene som blir brukt.

PS: Jeg har fått tildelt to helt egne barn, samtidig forstår jeg at de som ikke er helt inne på det betegner biologiske barn som "egne".

God kveld alle sammen!

[Indian girl]

Hei. Vi har et barn fra før og skal nå adoptere fra India. Der krever de attest på at du ikke kan få egenfødte barn. Men det er land du ikke trenger det. Hvis dere virkelig vurderer adopsjon og har mulighet å reise til Oslo, anbefaler jeg dere å dra på "adopsjonsuka" i ca oktober/november - noe både Verdens barn og Adopsjonsforum er med på. Dvs da er det "åpent hus" og man kan møte opp der og få endel svar på det en lurer på ganske uforpliktende. Det gjorde vi. Har inntrykk av at når adopsjon startet opp i Norge med Koreaadopsjon var det flest som hadde en-to barn fra før. Mens nå er det flest par som ikke har barn fra før eller ikke kan føde flere selv. Der var vi. Og nå føles dette helt riktig. Litt annerledes, men veldig spennende. Ventetiden er verst.

[Gjest litchi]

Vi har tre egne barn, og alle er adoptert!!!!!!!!

"Egenfødt" er et ord som ikke ville falt meg inn å bruke om vår biologiske datter tidligere. Jeg synes fremdeles det er en kunstig term, selv om jeg har blitt mer vant til den nå.

Jeg har to barn, ett fra egen mage, og ett adoptert.Jeg foretrekker å omtale dem som "mine unger", og bruker egen eller egenfødt så sjelden jeg kan.

Synes ikke det er det minste rart at mennesker "snakker feil" i starten, og det er sjelden vond vilje som ligger bak.

[Glimtipper]

"Men du har da ikke "fått dine egne" barn?"

Joda :-) Jeg har fått barnet mitt, og han er min egen.

Jeg har ikke kjøpt ham eller lånt ham eller stjålet ham eller fått ham dumpende ned i fanget på meg, men jeg har fått ham tildelt som mitt eget barn. Han er ingen andre sitt barn.

Dermed har jeg "fått ham som mitt eget barn". Og det er nok det "rett terminologi" mener og ;-)

M.v.h.

Jeg tenker på ordet "få", som å føde. Men det er min talemåte. Og den velger jeg faktisk selv

[Glimtipper]

Jeg er også av dem som har to egne barn, der en er adoptert og en er fra magen. Det ville ikke falt meg inn å omtale dem som et eget og et ikke-eget barn. Det gir et veldig negativt signal, både overfor h*n som er adoptert, og overfor h*n som ikke er det. I tillegg er det viktig for meg å vise begge ungene mine at de er like mye verdt for meg. Vi har i tillegg bevisst valgt at vårt tredje barn skal adopteres, selv om vi i prinsippet skal kunne få flere fra magen...

Jeg ville ikke omtalt et adoptert barn som ikke mitt eget. Men hele setningen: "få egne barn" betyr for meg: "å kunne reprodusere". Det er min mening

[Glimtipper]

Hei. Vi har et barn fra før og skal nå adoptere fra India. Der krever de attest på at du ikke kan få egenfødte barn. Men det er land du ikke trenger det. Hvis dere virkelig vurderer adopsjon og har mulighet å reise til Oslo, anbefaler jeg dere å dra på "adopsjonsuka" i ca oktober/november - noe både Verdens barn og Adopsjonsforum er med på. Dvs da er det "åpent hus" og man kan møte opp der og få endel svar på det en lurer på ganske uforpliktende. Det gjorde vi. Har inntrykk av at når adopsjon startet opp i Norge med Koreaadopsjon var det flest som hadde en-to barn fra før. Mens nå er det flest par som ikke har barn fra før eller ikke kan føde flere selv. Der var vi. Og nå føles dette helt riktig. Litt annerledes, men veldig spennende. Ventetiden er verst.

Takk for godt svar

Det er litt tidlig for oss å undersøke så nøye at vi går på Adopsjonsuka, men det vil nok være aktuelt om noen år. Fint tips

[Glimtipper]

"Egenfødt" er et ord som ikke ville falt meg inn å bruke om vår biologiske datter tidligere. Jeg synes fremdeles det er en kunstig term, selv om jeg har blitt mer vant til den nå.

Jeg har to barn, ett fra egen mage, og ett adoptert.Jeg foretrekker å omtale dem som "mine unger", og bruker egen eller egenfødt så sjelden jeg kan.

Synes ikke det er det minste rart at mennesker "snakker feil" i starten, og det er sjelden vond vilje som ligger bak.

Selvfølgelig mente jeg ikke noe vondt med det Og jeg ville heller aldri sagt: Jeg har et eget barn og et adoptert. Men hele setningen jeg brukte; "få egne barn", mener jeg betyr å reprodusere. Jeg hadde ikke reagert om noen sa: "Vi kan ikke få egne barn, men vi har adoptert to". Selv om man ikke nødvendigvis må bruke ordet "egne", så er det ingenting galt i å gjøre det, slik jeg ser det.

[trompet]

Jeg tror at noen er for "hårsåre" på barnas vegne. Men ordene som brukes for å forklare forskjellen på adopterte og ikke adopterte barn må jo nødvendigvis bli ulike , ettersom personene som skriver forklarer seg. Jeg har fem biologiske barn.... tre av dem har jeg satt til verden selv to har andre satt til verden for meg.Altså... tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn. Men alle fem er mine barn.

[Patsi]

Jeg tror at noen er for "hårsåre" på barnas vegne. Men ordene som brukes for å forklare forskjellen på adopterte og ikke adopterte barn må jo nødvendigvis bli ulike , ettersom personene som skriver forklarer seg. Jeg har fem biologiske barn.... tre av dem har jeg satt til verden selv to har andre satt til verden for meg.Altså... tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn. Men alle fem er mine barn.

"Jeg har fem biologiske barn.... tre av dem har jeg satt til verden selv to har andre satt til verden for meg.Altså... tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn. Men alle fem er mine barn. "

Her må det vel være noe som ikke stemmer...? Kanskje den første setningen?

[grot]

Får si det som søstera mi sa: Før dere søkte om adopsjon visste ikke vi heller hvilke termer som var de korrekte...

Altså tror jeg tanken bak teller mer enn termene som blir brukt.

PS: Jeg har fått tildelt to helt egne barn, samtidig forstår jeg at de som ikke er helt inne på det betegner biologiske barn som "egne".

God kveld alle sammen!

Enig med deg koreamamma. Det går ikke an å være så utrolig hårsår på begrepsbruken her når man skjønner at det ikke er vond vilje som ligger bak. Selvsagt "oppdrar" man dem i nærmeste omgangskrets til å bruke begrepene riktig, men man kan ikke vente at alle andre skal ha tunga rett i munnen hele tiden..

Prøver å være forståelsesfull på dette området jeg. Men det kommer til en grense hos meg også, når noen spør "Hvor har dere kjøpt han da..?" Det har jeg opplevd bare en gang og heldigvis var gutten for liten til å forstå. Men mamman fikk da frest ut et passende svar:-)

[Gjest en som venter]

"Jeg har fem biologiske barn.... tre av dem har jeg satt til verden selv to har andre satt til verden for meg.Altså... tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn. Men alle fem er mine barn. "

Her må det vel være noe som ikke stemmer...? Kanskje den første setningen?

Jeg tror hun mener at alle barn er biologiske barn, selv om de ikke nødvendigvis er HENNES biologiske barn.

Jeg synes det blir litt mye flisespikkerier, skal jeg være helt ærlig.

Vi bør være på vakt for støtende språkbruk, men å gå bananas på velmenenede detaljer hjelper ikke folk til å forstå bedre hva som oppleves støtende for adopterte og deres familier. Snarere tvert imot.

[Gjest en som venter]

Jeg tenker på ordet "få", som å føde. Men det er min talemåte. Og den velger jeg faktisk selv

Selvsagt velger du talemåten din selv. Og det er enkelte som kanskje blir litt i overkant opprørte over språkbruken din.

Men du bør også være litt åpen og ydmyk for at det finnes språkbruk som støter adopterte og deres familier - særlig ettersom du utforsker den muligheten.

Man kan være enig eller ikke, men sånn er det nå engang.

Jeg mener feks ikke noe støtende dersom jeg bruker ordet "neger", men ettersom mange oppfatter det støtende, velger jeg det bort fra vokabularet mitt. Ettersom jeg ikke er "neger" selv, er det rett og slett ikke opp til meg å avgjøre om det er et støtende ord eller ei, det må jeg bare ta til etteretning.

[Gjest undrer seg]

Det er en ting jeg ikke helt skjønner. Hvorfor vil du ha så mange barn (3 stykker?) når du helst vil jobbe?