Adopsjon, når du kan få egne barn...

[Gjest en som venter]

Uhm, øh, jeg tror sannelig ikke jeg tør å ta opp noe omkring tema adopsjon e.l når jeg snakker med adoptivforeldre (tråkka jeg i salaten nå?)... For oss som ikke er særlig bevandra i adopsjonsterminologier blir det skrekkelig vanskelig å vite hva som er "lov" og ikke "lov" å si...

Det tror jeg ikke du trenger å bekymre deg så veldig over.

Husk at her inne kommer meninger og diskusjoner til ganske detaljerte (og tildels ekstreme) nivåer.

I RL er det som regel ikke noe problem så lenge man bruker sunn fornuft og alminnelig folkeskikk, og det er jeg helt sikker på at du ikke mangler. ;o)

[Patsi]

"Jeg bare skjønte ikke logikken i det hun skrev... Det går jo ikke an å ha 3 og 5 biologiske barn samtidig...?"

Trompet skriver da vitterligen "tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn.". Hvordan det gir brist i logikken hennes skjønner ikke jeg. Syns faktisk hun beskriver det med biologien veldig godt.

"Jeg har fem biologiske barn.... tre av dem har jeg satt til verden selv to har andre satt til verden for meg.Altså... tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn. Men alle fem er mine barn."

Når hun først skriver at hun har _fem_ biologiske barn - som de aller fleste tolker dithen at hun har født dem selv, stemmer det dårlig når hun etterpå skriver at kun tre av dem har hun født selv.

Men hvis dere mener at _alle_ barn er "biologiske", så stemmer det jo (men da er det jo fullstendig overflødig å skrive det).

[Patsi]

Uhm, øh, jeg tror sannelig ikke jeg tør å ta opp noe omkring tema adopsjon e.l når jeg snakker med adoptivforeldre (tråkka jeg i salaten nå?)... For oss som ikke er særlig bevandra i adopsjonsterminologier blir det skrekkelig vanskelig å vite hva som er "lov" og ikke "lov" å si...

Ja, jeg vet! Det er livsfarlig å gløtte på døra til adopsjonsforumet...

*finner frem skjold og brynje*

:-o

[trompet]

"Jeg har fem biologiske barn.... tre av dem har jeg satt til verden selv to har andre satt til verden for meg.Altså... tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn. Men alle fem er mine barn. "

Her må det vel være noe som ikke stemmer...? Kanskje den første setningen?

Ja da jeg ser det du påpeker, men mine barn er alle biologiske.. ikke sant? Biologien sier jo det. Men jeg har 5 barn, det er det jeg ville påpeke, å noen snakker som om adoptivbarn ikke er biologiske, å henger seg opp i bruken av ordene ,Altså ... egne barn er det bare de du selv har satt til verden?, men der er jeg uenig... det brukes forskjellige metoder for å forklare at det barnet er det å det andre er det.. men ser jo her at det er mye som blir oppfattet som feil å tråkket på selv om innskriveren har lagt ut et emne i beste mening. Det at det blir hengt på skaper en litt "uggen" atmosfere å derfor savner vi jo så mange av de som før var aktive her inne, Det er fordi de ikke føler at budskapet de kommer med, eller spøsmålene deres blir oppfattet seriøst.

Det var det jeg mente med innlegget , at det ikke er så nødvendig å henge seg opp i hvordan ting blir skrevet , bare budskapet blir forstått.

[Ugga Bugga]

Pappaen er bra han, men jeg ville som mor ha vært hjemme litt lengre før jeg gikk ut i jobb.Eller ha delt permisjon,for å knytte seg til barnet. Og det er jo også noe som bv sikkert ville påpekt. 3 måneder er lite å være hjemme med sitt barn når barnet er adoptert.

.

Dette er hva du ville gjort. Men andre velger annerledes, og du har ingen grunn til å si at andre er dårlige foreldre bare fordi de velger andre løsninger enn deg selv.

[Glimtipper]

Selvsagt velger du talemåten din selv. Og det er enkelte som kanskje blir litt i overkant opprørte over språkbruken din.

Men du bør også være litt åpen og ydmyk for at det finnes språkbruk som støter adopterte og deres familier - særlig ettersom du utforsker den muligheten.

Man kan være enig eller ikke, men sånn er det nå engang.

Jeg mener feks ikke noe støtende dersom jeg bruker ordet "neger", men ettersom mange oppfatter det støtende, velger jeg det bort fra vokabularet mitt. Ettersom jeg ikke er "neger" selv, er det rett og slett ikke opp til meg å avgjøre om det er et støtende ord eller ei, det må jeg bare ta til etteretning.

Jeg er ydmyk overfor ord som har en annen mening i historien, som for eksempel "neger". Og jeg har forklart barn hva adopsjon er, uten å bruke "egne barn" eller "ordentlige foreldre".

Men jeg orker faktisk ikke å bli rettet på her, når ingen kan misforstå, og ordet i tillegg ble brukt i en sammenheng. Setningen "å få egne barn" gir mening for meg.

[Glimtipper]

Det er en ting jeg ikke helt skjønner. Hvorfor vil du ha så mange barn (3 stykker?) når du helst vil jobbe?

Jeg vil ikke helst jobbe. Jeg _må_ jobbe, siden pappaen fikk en depressiv stressreaksjon på jobbsituasjonen sin. Han fikk panikkanfall.

Det er veldig få foreldre som ønsker å tilbringe hele dagen borte fra barna sine. Men det går bra om man må og når jeg vet at sønnen min er trygt i pappas armer

[Glimtipper]

Det er greit ja, at du har dine egne valgte ord, men det har faktisk jeg og flere andre også. Jeg sier alltid "da vi fikk...", "etter at vi fikk..." osv.og de ordene har jeg valgt å bruke fordi det er sant for meg at jeg har fått min sønn. Jeg er forøvrig ikke av den hårsåre typen, og satt ikke her hjemme og var opprørt over ordvalget ditt. Jeg gav deg et svar på hvorfor det kan oppfattes negativt å få høre fra andre at barnet ditt er ikke "ditt eget barn som du har fått", men altså noe ganske annet.

Jeg er forøvrig enig med trompet lenger her oppe, som sier at man kan være hårsåre på barnas vegne, for barna våre, enten vi har vært så velsigna å føde dem sjøl eller vi har vært så velsigna å "få" dem tildelt, har bare oss, de hører til hos oss, og jeg håper først og fremst at barnet mitt skal skjermes fra å høre fra andre at han ikke er mammas og pappas egen lille gutt. De følelsene er det jeg og pappan som er sterke nok til å takle, og vi kan bare be og håpe at vi vil overføre den sterke ryggraden til gutten vår så han kan takle både begreper og andre ting når han en dag blir konfrontert med det.

M.v.h.

Jeg forstår helt hva du mener og det er greit om andre velger å være nøyere på ordvalget. I visse situasjoner er jeg det også, som når jeg forklarer adopsjon for barn. Men her trengte jeg en grei og kort overskrift, som gjorde at mennesker forsto hva jeg mente. Siden alle gjorde det, synes jeg ikke det burde være verdt et innlegg for å rette på meg.

[Gjest litchi]

Selvsagt velger du talemåten din selv. Og det er enkelte som kanskje blir litt i overkant opprørte over språkbruken din.

Men du bør også være litt åpen og ydmyk for at det finnes språkbruk som støter adopterte og deres familier - særlig ettersom du utforsker den muligheten.

Man kan være enig eller ikke, men sånn er det nå engang.

Jeg mener feks ikke noe støtende dersom jeg bruker ordet "neger", men ettersom mange oppfatter det støtende, velger jeg det bort fra vokabularet mitt. Ettersom jeg ikke er "neger" selv, er det rett og slett ikke opp til meg å avgjøre om det er et støtende ord eller ei, det må jeg bare ta til etteretning.

Vi var på adopsjonsforberedende kurs før vi hentet datteren vår i Kina (har ei fra egen mage, også). En av kursholderene var voksen, adoptert fra Korea. Tipper hun var rundt 35 år.

Hun var helt inne i terminologien, men advarte oss veldig mot å "korsfeste" folk som bruker feil begrep. Det er vi som lærer barna våre hvordan de skal reagere på andres spørsmål og nysgjerrighet, og hvis vi foreldre stikker piggene ut når noen bommer litt, vil i alle fall barna gjøre det.

Jeg har tenkt mye på det hun sa, og prøver nå å tolke folk i beste mening, og ikke henge meg så veldig opp i egen, egenfødt, biologisk osv. Jeg har to barn, de er mine! Sånn er det.

[Gjest undrer seg]

Dette er hva du ville gjort. Men andre velger annerledes, og du har ingen grunn til å si at andre er dårlige foreldre bare fordi de velger andre løsninger enn deg selv.

Nå skrev glimtipper inn på adopsjonsforum , med tanke på adopsjon senere, og da er det ikke sikkert det blir så enkelt i forhold til bv og deres oppfatning.

[Gjest undrer seg]

Jeg vil ikke helst jobbe. Jeg _må_ jobbe, siden pappaen fikk en depressiv stressreaksjon på jobbsituasjonen sin. Han fikk panikkanfall.

Det er veldig få foreldre som ønsker å tilbringe hele dagen borte fra barna sine. Men det går bra om man må og når jeg vet at sønnen min er trygt i pappas armer

Man får da sykemelding og penger i den forbindelse da.

[Glimtipper]

Man får da sykemelding og penger i den forbindelse da.

Ja, men det er ingen mening i at vi begge er hjemme og "snylter" på trygdesystemet. Han er jo tross alt kapabel til å ta seg av babyen.

Ettersom jeg ikke hadde jobb mens jeg var gravid, måtte jeg uansett ha gått ut i jobb ganske raskt, for at vi skal ha nok penger til mat, husleie og klær.

Hadde jeg valgt når vi fikk barn, så hadde jeg eid et hus, hatt en bra betalt jobb og hatt mulighet til å være hjemme de første to årene. Men slik er ikke livet, noen ganger får man ikke alt man vil.

Hadde du kritisert en mann fordi han jobbet det første året han hadde barn?

[Glimtipper]

Nå skrev glimtipper inn på adopsjonsforum , med tanke på adopsjon senere, og da er det ikke sikkert det blir så enkelt i forhold til bv og deres oppfatning.

Jeg tror nok ikke de vil kritisere meg fordi jeg måtte jobbe for å ha penger til mat, husleie og klær. Det er vel heller kalt å være ansvarsfull. I tillegg tror jeg de vektlegger mer at _noen_ er hjemme med barnet, enn at moren nødvendigvis er det.

Får man et barn når man er 23 år og arbeidsledig, så kan ikke alt bli slik man ønsker seg. I tillegg ønsket pappaen å være hjemme like sterkt som meg, og da er det bare rettferdig at jeg ofrer meg. Vil man ha likestilling, så får man jammen meg være villig til å slippe mennene til på "våre" områder.

[trk1365380645]

Pappaen er bra han, men jeg ville som mor ha vært hjemme litt lengre før jeg gikk ut i jobb.Eller ha delt permisjon,for å knytte seg til barnet. Og det er jo også noe som bv sikkert ville påpekt. 3 måneder er lite å være hjemme med sitt barn når barnet er adoptert.

.

Heldigvis er de fleste som jobber innen barnevernet klar over at far kan være en like viktig omsorgsgiver som mor. Derfor vil de nok ikke reagere på at far tar hovedansvaret hjemme, like lite som de lager en sak av det hvis bare mor har vært hjemme. Det viktige er at man har tanker om tilknytning, ikke hvordan man velger å fordele permisjonen mellom mor og far. Heldigvis.

[trk1365380645]

Ja, men det er ingen mening i at vi begge er hjemme og "snylter" på trygdesystemet. Han er jo tross alt kapabel til å ta seg av babyen.

Ettersom jeg ikke hadde jobb mens jeg var gravid, måtte jeg uansett ha gått ut i jobb ganske raskt, for at vi skal ha nok penger til mat, husleie og klær.

Hadde jeg valgt når vi fikk barn, så hadde jeg eid et hus, hatt en bra betalt jobb og hatt mulighet til å være hjemme de første to årene. Men slik er ikke livet, noen ganger får man ikke alt man vil.

Hadde du kritisert en mann fordi han jobbet det første året han hadde barn?

Enig, pappaer er faktisk stort sett fullt ut i stand til å ta seg av barna sine, de også!

Håper det ordner seg videre med både jobber og mannens sykdom:) Og lykket til hvis dere en gang adopterer, Jeg syns det er en fantastisk måte å få barn på

[Glimtipper]

Enig, pappaer er faktisk stort sett fullt ut i stand til å ta seg av barna sine, de også!

Håper det ordner seg videre med både jobber og mannens sykdom:) Og lykket til hvis dere en gang adopterer, Jeg syns det er en fantastisk måte å få barn på

Takk skal du ha

Ja, det virker flott. Å føde var en stor opplevelse (kanskje best i minnet ), men når jeg leser adopsjonshistorier høres det helt fantastisk ut, det og. Også har man en ventetid uten vannansamlinger i kroppen, smertefulle kynnere og femten kilo ekstra på kroppen

[Glimtipper]

Pappaen er bra han, men jeg ville som mor ha vært hjemme litt lengre før jeg gikk ut i jobb.Eller ha delt permisjon,for å knytte seg til barnet. Og det er jo også noe som bv sikkert ville påpekt. 3 måneder er lite å være hjemme med sitt barn når barnet er adoptert.

.

Sønnen min er svært knyttet til meg. Jeg vet hva de forskjellige skrikene hans betyr, jeg vet hva som hjelper når han har vondt i magen, jeg vet hva som får han til å sove. Han smiler når han ser meg og er trygg i mine armer.

Du hadde ikke reagert om en far bare kunne være hjemme i tre måneder. Du hadde der i mot synes tre måneder var lang tid for pappa å være hjemme.

[Dorthe]

Sønnen min er svært knyttet til meg. Jeg vet hva de forskjellige skrikene hans betyr, jeg vet hva som hjelper når han har vondt i magen, jeg vet hva som får han til å sove. Han smiler når han ser meg og er trygg i mine armer.

Du hadde ikke reagert om en far bare kunne være hjemme i tre måneder. Du hadde der i mot synes tre måneder var lang tid for pappa å være hjemme.

Slapp av. Jeg hadde heller ikke svangerskapspermisjon for minstemann og jeg skal love deg at han er knyttet til meg likevel )

Jeg gikk på attføring og måtte begynne å hospitere ganske raskt etter fødselen. Selvfølgelig ville jeg også gjerne ha vært hjemme men vi også trengte penger til mat og klær. Minstemann var hjemme med pappaen og så kom de ned i pause mi slik at han fikk mat. Jeg hadde nemlig heller ikke krav på ammefri.

[Glimtipper]

Slapp av. Jeg hadde heller ikke svangerskapspermisjon for minstemann og jeg skal love deg at han er knyttet til meg likevel )

Jeg gikk på attføring og måtte begynne å hospitere ganske raskt etter fødselen. Selvfølgelig ville jeg også gjerne ha vært hjemme men vi også trengte penger til mat og klær. Minstemann var hjemme med pappaen og så kom de ned i pause mi slik at han fikk mat. Jeg hadde nemlig heller ikke krav på ammefri.

Sånn er det bare noen ganger, ja. Jeg tror sønnen min vil være stoltere over at jeg skaffet han tak over hodet og mat på bordet når han trengte det, enn at jeg kunne være hjemme i et år.

Men forhåpentligvis kan jeg nyte småbarnstiden mer med neste barn

[Gjest ChiengMai]

"Jeg har fem biologiske barn.... tre av dem har jeg satt til verden selv to har andre satt til verden for meg.Altså... tre er MINE biologiske barn, to er ANDRES biologiske barn. Men alle fem er mine barn."

Når hun først skriver at hun har _fem_ biologiske barn - som de aller fleste tolker dithen at hun har født dem selv, stemmer det dårlig når hun etterpå skriver at kun tre av dem har hun født selv.

Men hvis dere mener at _alle_ barn er "biologiske", så stemmer det jo (men da er det jo fullstendig overflødig å skrive det).

Jeg tolket overhodet ikke innlegget hennes som om at hun har fem barn med hennes biologi. Men så liker vel jeg å lese hele innleggene før jeg tolker noe som helst. ;-)