Vet ikke snart hva jeg gjør med min 6-åring

[Gjest Mor i nød]

Jeg vet ikke snart hva jeg gjør. Datteren min går meg på nervene. Hun er 6 år, og frekkere enn noen gang. Hun har vært et barn som har hatt søvnproblemer siden hun var født. Først de siste par år har hun begynt å sove gjennom hele natten. Men jeg har merket meg at i mørketiden som er begynt her i nord, sovner hun veldig sent og er oppe grytidlig. Hun er veldig aktiv, hun klarer sjelden sitte i ro lenge av gangen. Hvis hun perler kan hun sitte rolig. Sitter vi å leser er hun som en makk, selv om hun elsker å bli lest for. Hun er en svært missfornøyd unge, klager på alt, hun blir fort sur og viser hele verden sitt humør. Hun begynte på skolen nå i høst, og alt går greit der. Hun er høflig og grei, det var hun i barnehagen også. Men hjemme er hun en tyrann. Hva kan dette komme av? Vi går på foreldreveiledning på BUP, der vi får forskjellige ting vi skal gjøre, belønningsskjema etc. Det går greit en liten stund, så er det pån igjen. Vi foreldre er så søkk sliten av denne ungen, at jeg kjenner på følelsene mine at jeg ikke liker mitt eget barn lengre. Seks år med mye motgang pga en vanskelig unge. På BUP sier de at enkelte barn er vanskelig, ferdig med det. Jeg kan ikke slå meg til ro med dette. Hverdagene går jo bare i negativ retning. Jeg har 3 andre barn, som ikke er i nærheten av min 6 årige datter. Disse føler jeg forsømmelse for, pga 6-åringen tar all energi alene. Jeg er så enormt fortvilt. Har fått trøst i alle år at det sikkert blir bedre, men det skjer ikke. Jeg er blitt en totalt mislykket mor, strekker ikke til lenger. Hjelp meg!!!!!! Selv BUP forstår ikke dette. Spurte de om avlastning, men sa vi var for ressurs-sterk til å få det. Vi er en helt vanlig familie, der ingenting tilsier at hun skal være slik.

[Gjest ville ha sagt adhd]

det første som slo meg var adhd. vi har det akkurat slik og vi har fått adhd diagnose.Men det tok tid da hun var flink og gri på skolen. Hun konsentrerte seg så mye på skolen at hun nesten klikker når hun kommer hjem.....

Vet ikke hva dere vet om adhd men jeg ville ha sjekket dette.

Når barn oppfører seg veldig anderledes enn andre jevngamle og dette pågår over lang tid uten at det har vært spesiele hendelser i hjem/skole er det ofte noe mer.

Vår får Ritalin og vi er en familie som endelig er harmoniske.

Lykke til

[Gjest Ikke så lett, nei..]

Kjære deg. Føler virkelig med deg og skjønner at du har det vanskelig. Men som BUP sier så er det faktisk noen barn som er vanskelige, ferdig med det. Jeg tror ikke du kommer noe videre ved stadig å kikke deg tilbake for å se om du har gjort noen "feil" i oppdragelsen. Kanskje er hun bare en unge med et vanskelig lynne?

Utfordringen blir vel å prøve å overse den negative oppførselen hennes. Kan tenke meg at hun får masse oppmerksomhet av å oppføre seg slik? Hun har jo heller ingen rett til å suge alle krefter ut av dere , slik at det ikke blir noe til overs til de tre andre.

Mitt råd er derfor å prøve å overse den dårlige oppførselen hennes. Ikke la henne ødelegge koselige stunder for familien med sitt dårlige humør. Vend deg fra henne og gi heller din konsentrasjon til noen av de andre ungene. Si til jenta at du gjerne vil være sammen med henne/snakke med henne når hun er blid. Be henne gå for seg selv (på rommet e.l) til hun blir blid igjen. Prøv å finne på positive aktiviteter dere kan gjøre sammen flere av dere, og som ikke blir ødelagt om hun må forlate dere (spill o.a)Vis at dere kan ha det koselig sammen selv om hun må forlate dere pga dårlig humør.

Høres kansje strengt ut, men slike små tyranner kan gjøre livet veldig surt for alle rundt seg. Så må man bare spørre seg selv om de faktisk skal få lov til det..

Lykke til

[twining]

det første som slo meg var adhd. vi har det akkurat slik og vi har fått adhd diagnose.Men det tok tid da hun var flink og gri på skolen. Hun konsentrerte seg så mye på skolen at hun nesten klikker når hun kommer hjem.....

Vet ikke hva dere vet om adhd men jeg ville ha sjekket dette.

Når barn oppfører seg veldig anderledes enn andre jevngamle og dette pågår over lang tid uten at det har vært spesiele hendelser i hjem/skole er det ofte noe mer.

Vår får Ritalin og vi er en familie som endelig er harmoniske.

Lykke til

Enig i at dere bør få undersøkt om hun kan ha adhd. Krev å bli henvist til spesialist på dette området. Det er jo ikke sikkert dette er årsaken til oppførselen hennes. Men hun virker ikke som noen glad jente selv heller, og vil sikkert få det mye bedre hvis hun får riktig diagnose og behandling. Men igjen, det er ikke sikkert at hun har adhd.

Lykke til!

[Gjest gladiol]

Selvfølgelig kan hun være et "vanskelig" barn, men tror ikke jeg ville slått meg til ro med det.

For meg så går tankene i retning av ADHD.

Hvis du føler at det er noe mer enn det BUP mener, så ikke gi deg. Det er tross alt du som mor som kjenner barnet best.

[Gjest]

Hei!

Det høres nesten ut som om du beskriver min eldste jente... Skremmende likt!

Hun har vansker med å få sove og tok mye energi fra resten av familien. I dag er hun åtte år og en trivelig og rolig jente, men veien dit var lang. Da hun var 6 1/2 fikk vi komme inn til en barnepsykiater hos BUP, vår fastlege henvende oss direkte dit. Der møtte vi en forståelsesfull person som etter å ha hørt vår historie gjorde mange tester rundt AD/HD på vår jente. Diagnosen ble satt og vi prøvde ut medisinering. Ritalin fungerte ikke skikkelig, hun ble plaget med hodepine og vondt i magen. Da prøvde vi ut Concerta og har nå fått en normal flott jente som er til glede for hele familien.

Veien til utredning kan være lang, vi er blitt gransket som foreldre og vært innom mange instanser. Og vi begynte å si ifra at noe var galt da hun var nyfødt og ikke sov!

Jeg vil anbefale deg å ta opp kampen og finne ut av dette.

Lykke til og varme klemmer fra ei som forstår.

Ønsker du å ta kontakt med meg så ta kontakt med fylkeslederen i Troms AD/HD forening da han kan videreformidle ditt telefonnummer/ e-mail adresse til meg.

( Dette gjelder KUN deg og ingen andre i dette forumet!)

-Kamilla-

[Gjest Mor i nød]

Hei!

Det høres nesten ut som om du beskriver min eldste jente... Skremmende likt!

Hun har vansker med å få sove og tok mye energi fra resten av familien. I dag er hun åtte år og en trivelig og rolig jente, men veien dit var lang. Da hun var 6 1/2 fikk vi komme inn til en barnepsykiater hos BUP, vår fastlege henvende oss direkte dit. Der møtte vi en forståelsesfull person som etter å ha hørt vår historie gjorde mange tester rundt AD/HD på vår jente. Diagnosen ble satt og vi prøvde ut medisinering. Ritalin fungerte ikke skikkelig, hun ble plaget med hodepine og vondt i magen. Da prøvde vi ut Concerta og har nå fått en normal flott jente som er til glede for hele familien.

Veien til utredning kan være lang, vi er blitt gransket som foreldre og vært innom mange instanser. Og vi begynte å si ifra at noe var galt da hun var nyfødt og ikke sov!

Jeg vil anbefale deg å ta opp kampen og finne ut av dette.

Lykke til og varme klemmer fra ei som forstår.

Ønsker du å ta kontakt med meg så ta kontakt med fylkeslederen i Troms AD/HD forening da han kan videreformidle ditt telefonnummer/ e-mail adresse til meg.

( Dette gjelder KUN deg og ingen andre i dette forumet!)

-Kamilla-

Tusen takk for mange nyttige svar fra dere alle. Jeg lurer på hva denne utredningen går ut på, er det tester eller andre kliniske prøver som blir utført? Vedr. medisin blir jeg litt skeptisk, noen sier at det er narkotika.

[PieLill]

Føler virkelig med dere.

Hvor lenge har dere gått på BUP med de samme fagpersonene? Hvis opplegget ikke virker er det på tide å prøve noe annet og se seg om etter andre årsaker til problemene. Når man stanger hodet i veggen, bør man se seg om etter døren. Også på BUP. ;-)

Slik du siterer de du har kontakt med på BUP, virker det som de er vel overfladiske. Argumentet om at dere er for resurssterke for avlastning går jeg ut fra dere kun har fått muntlig. Tror ingen ville turt å skrive noen slikt. Fantastisk usaklig. I så fall bør jo toppidrettsfolk være for veltrente for fysikalsk behandling.

Dere får la være å dusje og vaske klærne den siste uken før neste møte med BUP, samt i hvert fall sørge for å dunste alkohol om dere ikke orker å drikke dere fulle. Kom 10 minutter for sent og krangle høyrøstet med hverandre i det dere går inn døren...

Hva med å skrive et brev til dem, der du på nytt ber om avlastning og hvorfor. Om en slik søknad skal skrives på et bestemt skjema, eller på en bestemt måte, ber du om veiledning til å søke om avlastning. Avslutt brevet med "Jeg ser frem til Deres skriftlige svar." Da blir det mye vanskeligere å afeie dere.

Jeg synes det er flere grunner til at dere bør henvises videre i systemet:

Dere har tre andre barn som fungerer helt annerledes. Det betyr enten at dette barnet har spesielle behov, eller at dere er fullstendig nolldis i forhold til dette barnet. Det siste ser jeg som utelukket, men det vil uansett bety at det opplegget dere har nå ikke er tilstrekkelig.

Dere har forsøkt og jobbet iherdig med forskjellige metoder og det gir kun kortsiktig bedring. Når man gjør de riktige tingene og det likevel ikke blir riktig er det noe annet som er galt.

Jenter er svært underdiagnostiserte hva ADHD og lignende diagnoser angår. (Har dessverre ikke referanser til aktuelle fagartikler som dokumenterer dette. Men det bør gå an å finne.) Mye fordi de ikke er utagerende nok, og ikke skaper nok problemer for omgivelsene på skolen. Også gutter som ikke er tilstrekkelig utagerende kan ha problemer med å få diagnose og/eller adekvat hjelp.

Dette går ut over hele familien og kan på sikt skape problemer for flere enn det aktuelle barnet.

Om jenten ikke er kvalifisert for en eller annen diagnose, er dere som familie uansett kvalifisert for en annen type hjelp som monner mer.

Det ble foreslått å få direkte henvisning fra fastlege til psykiater. En svært fornuftig idé. Da kan du unngå å komme i maktkamp med BUP pga at det går prestisje i saken.

Ikke vær for prinsippiel i forhold til medisinering. Ja, ritalin og tilsvarende stoffer missbrukes. Det samme gjør omtrent alt som finnes av smertestillende medisiner. Men brukt på riktig måte av personer som trenger dem, kan det være forskjellen på himmel og helvete.

Medisin vil i så fall skrives ut og følges opp av psykiater. Man skal selvsagt være kritisk og undersøke ting. Men ikke vær fullstendig avvisende i utgangspunktet.

Ikke rart du blir ambivalent i forhold til jenta di. Slikt blir vel ikke lettere om det kommer stadige drypp om at det er pga at du ikke gjør en god nok jobb at jenta oppfører seg slik.

Håper dere kan finne gode løsninger for både jenta og hele familien.

mvh

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Jeg skjønner din fortvilelse som du beskriver godt i brevet. Å gi deg en nøkkel til å løse problemet er ikke lett, men jeg kan beskrive de refleksjoner jeg har gjort meg,kanskje du også får andre svar.

Du har hatt en del problemer med barnet, du beskriver søvnuregelmessigheter, men som nå er i bedring.Vanskene med søvn som du beskriver ligger innenfor det som mange barn har og som slik sett er " normalt". Så skriver du at hun er urolig og aktiv, men i noen situasjoner fungerer hun greit, som hun blir lest for eller er opptatt med perler. Det er litt påfallende at det synes som om det er i hjemmet hun er vanskelig, mens hun i barnehage og skole fungerer fint. Det er en påfallende forskjell på barnets opptreden i hjemme og ute/skole, etter din beskrivelse. Det betyr etter min mening at du også må vurdere hvordan du opptrer i forhold til barnet og om det er noe som " provoserer" henne. Jeg synes du skal diskutere dette med BUP evt. annen psykolog.Dvs. at jeg mener du selv også trenger hjelp og støtte i forhold til barnet.

Du nevner ikke noe om hennes forhold til de andre barna/ søsken. Er det sjalusi i bildet. Går ut fra at også dette diskuteres med BUP.

Etter min mening må barnet sees som en del av familien og at problemene hun viser må sees i denne sammenheng.