Amming - nå går det for langt?

[Gjest Persille]

Det beste for barnet er tre lag ull. Det beste for barnet er faste soverutiner. Det beste for barnet er to foreldre. Det beste for barnet er å ha søsken. Det beste for barnet er å ha kjæledyr. Det beste for barnet er foreldre som ikke jobber full tid. Det beste for barnet er å slippe barnevakt. Det beste for barnet er et hjem fult av sanseinntrykk og pedagogiske leker og mødre og fedre som bruker all sin ledige tid på de. Det beste for barnet er foreldre som aldri drikker alkohol. Alle de som bryter fra dette, er helt idiotiske...

Jeg valgte ikke bort amming på grunn av at jeg ikke vil ha hengepupper. Men det var heller ikke fordi jeg måtte ta livsviktige medisiner. Det var en grunn midt i mellom og valget mitt gjorde både meg og barnet mitt lykkeligere.

Fornøyd nå?

Veldig bra svar

[Gjest Persille]

Så det er greit å bare velge bort det beste for barnet?

Jeg har full forståelse for at folk i mange tilfeller må gå over på tillegg eller erstatning, for når ammingen ikke fungerer er det helt jævlig frustrerende og slitsomt. Men å bare si "jeg velger å ikke amme, gir heller flaske" uten noen dypere grunn, det er jo bare idiotisk. Jeg kjenner ei som ikke ville amme pga faren for hengepupper.

"Så det er greit å bare velge bort det beste for barnet? "

Noen ganger må man ta valg som kanskje ikke er til barnets beste, men som av andre grunner er uungåelige.

[Gjest Persille]

De som er så imot amming til barna er to-tre år er nok oftest de som enten selv ikke har fikset ammingen eller som ikke har giddet å amme så lenge. Jeg ønsker å amme mine barn til de er to år fordi det vil gi de en ekstra helsegevinst, det øker deres inteligens og det reduserer faren for at jeg skal få brystkreft. De som har problem4er med å se noe som er så naturlig de får bare gåp i seg selv, evt. komme seg til psykolog. Alle jeg har snakket om har gitt meg skryt for ammingen.

Jeg får melde meg hos psykolog jeg da - siden jeg mener det er HELT unaturlig å amme et barn som kan spise selv, leve på et normalt kosthold, og ikke minst: IKKE ER NOEN BABY LENGER!

*bestiller time*

Jeg tar meg i det og legger meg ikke oppi hva du gjør hjemme i din egen stue - bare du unngår å gjøre det i full offentlighet til sjenanse for andre.

Det siste gjelder forøvrig alle ammende mødre - det er ikke alle som vil spise lunsj med andres pupper i friluft på bordet ved siden av...

Og før noen påstår noe annet - jeg har ammet selv.

[Åsemor]

"Så det er greit å bare velge bort det beste for barnet? "

Noen ganger må man ta valg som kanskje ikke er til barnets beste, men som av andre grunner er uungåelige.

Ja, jeg snakker om de gangene man ikke gidder å amme fordi man ikke har lyst, og det er en helt annen diskusjon.

[Gjest Persille]

Ja, jeg snakker om de gangene man ikke gidder å amme fordi man ikke har lyst, og det er en helt annen diskusjon.

Det kan jo komme til et punkt hvor man får nok?

Jeg orket ikke mer etter fire måneder - årsaken er egentlig irrelevant, det er jo mitt valg tross alt.

Det er ingen grunn til å ikke respektere at noen velger andre løsninger?

[PieLill]

Jeg får melde meg hos psykolog jeg da - siden jeg mener det er HELT unaturlig å amme et barn som kan spise selv, leve på et normalt kosthold, og ikke minst: IKKE ER NOEN BABY LENGER!

*bestiller time*

Jeg tar meg i det og legger meg ikke oppi hva du gjør hjemme i din egen stue - bare du unngår å gjøre det i full offentlighet til sjenanse for andre.

Det siste gjelder forøvrig alle ammende mødre - det er ikke alle som vil spise lunsj med andres pupper i friluft på bordet ved siden av...

Og før noen påstår noe annet - jeg har ammet selv.

WHO anbefaler amming til 2-3 års alder, men det er jo ikke usannsynlig at dette også har sammenheng med at mulighetene for et godt kosthold ikke er like gode over alt.

Norske ammeråd er jo tilpasset svangerskapspermisjonene og at mødre skal bli gode skatteytere når barnet er et år gammelt. ;-)

Jeg synes ikke andre har noe som helst med hvor lenge noen velger å amme.

Puppevifting derimot, har jeg alltid kunnet styre meg for. Det er _ikke_ en privatsak. Det går an å ta på seg en stor skjorte og opptre diskret. Og en toåring trenger definnitivt ikke ammes på en kafé. Dessuten kan en toåring lære seg at man _får_ pupp, man _tar_ den ikke. Selvbetjening ville vel fått meg til å pakke inn puppene for godt om jeg ikke allerede hadde gjort det. ;-)

Har du forresten noen gang blitt utsatt for Gro Nylanders video "Bryst er best"? Jeg har gitt den undertittelen "Grunnkurs i puppeviftig."

mvh

[PieLill]

Nei til de som bryr seg med andres amming.

Ammer man 2 mnd er det flott. Ammer man ikke er det sikkert en grunn til det og det må respekteres.

Trives mor og barn med amming til 2-3 år så la de gjøre det uten å synse noe om det.

Skjønner ikke problemet i det hele tatt.

Jeg synes det er helt greit å amme lenge, men på et eller annet tidspunkt bør det bli en privatsak. Dvs. at man ikke ammer når som helst og hvor som helst foran hvem som helst.

Enkelte ammere bør ta inn over seg at ikke alle føler seg like vel med å bli framvist puppene deres.

mvh

[PieLill]

Jeg synes ikke du skal uttale deg om noe du ikke har greie på. Det er mulig å sette grenser for barna, vet du. Jeg ammet minstemann til han var 3 og hadde ikke problemer med at han maste når vi var sammen med andre. Jeg ammet forøvrig halvoffentlig, dvs. jeg tok hensyn til intolerante folk som deg, men ammet når jeg var sammen med venner og familie.

At noen føler seg brydd av at du vifter med puppene dine behøver ikke bety at de er intolerante, bare at de har litt andre grenser for hva som er den private sfære enn du har.

Flott at du tar hensyn til det, men det hadde jo vært hyggelig om du ikke var så nedlatende i forhold til andres grenser bare fordi de er forskjellige fra dine.

mvh

[PieLill]

Nei, og jeg misunner de som klarer ammingen. Flaskestyret tar masse mer tid og er slitsomt. Barnet spiser jo i like lang tid, flaske eller bryst.

Grunnen til at jeg ikke ammer, er fordi det ikke gikk bra på sykehuset. Slikt skjer i begynnelsen. Men så begynte jordmødrene å styre. De presset brystet inn i babyens munn, vekte han ofte og gjorde at han fikk total skrekk hver gang jeg tok av meg BHen. Jeg er sint på grunn av det. Men jeg fortsatte å prøve i to uker etter at jeg kom hjem, han ville fremdeles ikke. Da _kunne_ jeg ha kontaktet Ammehjelpen, helsestasjonen osv. Jeg valgte å ikke gjøre det, av diverse grunner. Jeg har blitt utsatt for seksuelt misbruk da jeg var yngre og voldtatt senere, jeg er _ikke_ komfortabel med at andre tar på kroppen min. Og jordmødrene hadde klådd og fingret slik på puppene mine på sykehuset, at bare tanken på mer "hjelp" fikk meg til å kaste opp.

I tillegg var jeg redd for hvordan sønnen min ville reagere på mer av denne assistansen. Han gikk allerede ned i vekt, jeg ville bare gi han mat og følte meg som en elendig mor. Jeg var overlykkelig når han omsider tok flaska og spiste. Hadde jeg hatt mer styr med amming da, så hadde jeg nok fått en fødselsdepresjon.

Jeg var vel stjerneeksempelet på vellykket amming, uten at jeg kan forklare det på annen måte enn at jeg var heldig.

Likevel holdt jeg på å bli fullstendig tullerusk av ammepolitiet. Følte meg misstenkeliggjort og overkjørt. Var heldigvis så stålsatt og forberedt på dette av andres fortellinger at jeg rett og slett kjørte dem på dør.

Jeg kan bare forestille meg hvordan du må ha hatt det. Vondt å høre, ikke først og fremst fordi det ødela for ammingen, men fordi du og barnet ditt ikke ble møtt med den omsorg og respekt dere fortjente.

Jeg slutter aldri å forundre og frustrere meg over hvordan mange, ikke minst relevant helsepersonell, ikke lenger tror kroppen er ens egen, men offentlig eiendom bare fordi man er gravid eller har født et barn.

mvh

[PieLill]

Så det er greit å bare velge bort det beste for barnet?

Jeg har full forståelse for at folk i mange tilfeller må gå over på tillegg eller erstatning, for når ammingen ikke fungerer er det helt jævlig frustrerende og slitsomt. Men å bare si "jeg velger å ikke amme, gir heller flaske" uten noen dypere grunn, det er jo bare idiotisk. Jeg kjenner ei som ikke ville amme pga faren for hengepupper.

Om noen sier jeg valgte å ikke amme, uten å gi _deg_ noen "dypere" grunn, så betyr ikke det at den grunnen ikke finnes, bare at de kanskje ikke gidder å dele den med deg.

Men hvorfor skal noen i det hele tatt behøve å begrunne noen som helst i forhold til amming? Om noen _ønsker_ å dele dette med meg, må de gjerne det. Men det er ikke noe noen behøver å dele med meg for at jeg skal respektere deres avgjørelse.

Man får forsøke å ha som grunnholdning at folk er i stand til å styre sine egne liv, selv om de styrer i en litt annen retning enn meg.

mvh

[PieLill]

Åsemor da, så lenge man har melk går man aldri tom, Jo mer ungen suger jo mer melk produserer kjertlene. Jeg har aldri gått tom noen gang men har opplevd økedager men da legger man jo bare ungen oftere til brystet og vips så har man mer.

Men nå er det slik at det er mange andre grunner til ikke å amme. Jeg fikk beskjed å slutte med eldstemann fordi han spiste meg opp. Jeg gikk bare lenger og lenger ned i vekt og tilslutt nektet legen meg å amme da han var 8 mnd. Da var jeg 12 kg under min normalvekt og hadde godt ned 32 kg etter fødselen.

Jeg gikk tom en gang.

Ble syk og det kom i flere dager bare noen små dråper ut av mine tidligere premiejur. ;-)

Det tok seg opp igjen med iherdig innsats, men aldri helt til det nivået det hadde vært før.

mvh

[PieLill]

Takk for positivt og tolerant innlegg, en deilig motvekt til enkelte andre svar....

Egentlig enig med deg på mange måter.........

Poenget er bare at enkelte er så "hellige" - å det provoserer meg....:-)

Det var ikke lett å oppfatte noe tolerant i ditt første innlegg. Det gav meg inntrykk av at du syntes det er nærmest sykt å amme barn på mer enn 13-14 mndr. Så for meg låt det som du la deg opp i ammingen til alle som ammer litt lengre enn det vanlige her til lands.

Jeg ser de svarene du har fått i lys av dette.

Om det du egentlig mener er at du vil ha deg frabedt å bli pådyttet en masse ammemas, er jeg hjertens enig. Men da bør du kanskje la det gå tydeligere fram at du også respekterer andres valg.

Selv har jeg ammet så lenge at det er helt sykt i forhold til ditt første innlegg. Jeg har imidlertid _aldri_ følt noe behov for å legge meg opp i hva andre gjør. Slikt anser jeg som utidig innblanding, enten man mener noen bør amme mer eller mindre.

mvh

[....AV]

At noen føler seg brydd av at du vifter med puppene dine behøver ikke bety at de er intolerante, bare at de har litt andre grenser for hva som er den private sfære enn du har.

Flott at du tar hensyn til det, men det hadde jo vært hyggelig om du ikke var så nedlatende i forhold til andres grenser bare fordi de er forskjellige fra dine.

mvh

Det er jo ikke akkurat snakk om å vifte med puppene, da, ingen kunne se mine pupper da jeg ammet, man får jo litt trening på tre år:-)

Jeg mener holdningen "nei til amming av store barn" viser er intolerant. At man selv ikke vil amme lenge, har jeg ingen problemer med å respektere, men at man nærmes ønsker å nekte andre å gjøre det synes jeg er helt bak mål.

[Lillemus]

WHO anbefaler amming til 2-3 års alder, men det er jo ikke usannsynlig at dette også har sammenheng med at mulighetene for et godt kosthold ikke er like gode over alt.

Norske ammeråd er jo tilpasset svangerskapspermisjonene og at mødre skal bli gode skatteytere når barnet er et år gammelt. ;-)

Jeg synes ikke andre har noe som helst med hvor lenge noen velger å amme.

Puppevifting derimot, har jeg alltid kunnet styre meg for. Det er _ikke_ en privatsak. Det går an å ta på seg en stor skjorte og opptre diskret. Og en toåring trenger definnitivt ikke ammes på en kafé. Dessuten kan en toåring lære seg at man _får_ pupp, man _tar_ den ikke. Selvbetjening ville vel fått meg til å pakke inn puppene for godt om jeg ikke allerede hadde gjort det. ;-)

Har du forresten noen gang blitt utsatt for Gro Nylanders video "Bryst er best"? Jeg har gitt den undertittelen "Grunnkurs i puppeviftig."

mvh

Husker vi så "Bryst er best" på barsel da jeg fikk Snuppa. Vi holdt på å le oss ihjel, makan til romantisert søtsuppe.... Blir fremdeles uvel og kvalm bare jeg ser omslaget på filmen.

[Sofies mamma]

Jeg synes det er helt greit å amme lenge, men på et eller annet tidspunkt bør det bli en privatsak. Dvs. at man ikke ammer når som helst og hvor som helst foran hvem som helst.

Enkelte ammere bør ta inn over seg at ikke alle føler seg like vel med å bli framvist puppene deres.

mvh

Enig i det. Men å sette alle 2/3-åringer i en bås hvor de løper rundt, drar opp genseren og tar seg en sup synes jeg blir for teit. Det er da ikke ofte vi ser det. De fleste ammer da ganske diskret når barna blir større, synes jeg.

[Lillemus]

Og hva med venninna mi da som ammer jenta på tre både titt og ofte. I tillegg vet jeg at storebror tar seg en sup nå og da han også, han er snart fem.

Det hadde ikke vært noe for meg , for å si det slik, men om de koser seg med det så må vel det bli en privatsak?

Jeg synes amming er kjempeflott, men må tilstå at når jeg hører om unger på 4-5-6 år som fremdeles ammes så får jeg en ekkel følelse av at moren ikke bare gjør det kun på grunn av barna.... Usj. Jeg er sikkert syk, men sånn er det.

Og skulle det komme andre kompiser for øret så er det duket for mobbing, så mye er sikkert! De aller fleste unger vet at babyer får melk fra puppen til mamman sin, og hva tror de da om "Tormod" på 4 1/2 år i barnehagen fremdeles får pupp? Nemlig.

[....AV]

Jeg synes amming er kjempeflott, men må tilstå at når jeg hører om unger på 4-5-6 år som fremdeles ammes så får jeg en ekkel følelse av at moren ikke bare gjør det kun på grunn av barna.... Usj. Jeg er sikkert syk, men sånn er det.

Og skulle det komme andre kompiser for øret så er det duket for mobbing, så mye er sikkert! De aller fleste unger vet at babyer får melk fra puppen til mamman sin, og hva tror de da om "Tormod" på 4 1/2 år i barnehagen fremdeles får pupp? Nemlig.

Selvfølgelig gjør man det for sin egen skyld også. Ingen hadde vel giddet å amme i årevis hvis man ikke likte det? Amming er kjempekos, og jeg kan forsikre deg om at følelsene i forbindelse med det er de samme enten ungen er 7 mnd eller 3 år. Lenger enn 3 år kan jeg ikke si noe om, men jeg tviler på at det føles annerledes selv om ungen blir litt større.

Hva du mener med at moren gjør det for sin egen skyld, vet jeg ikke, men hvis du mener at man føler noe seksuelt, eller at man har problemer med å sette grenser for barna eller ønsker at de skal være babyer lenge, tror jeg nok du er litt på villspor i de fleste tilfellene.

[PieLill]

Det er jo ikke akkurat snakk om å vifte med puppene, da, ingen kunne se mine pupper da jeg ammet, man får jo litt trening på tre år:-)

Jeg mener holdningen "nei til amming av store barn" viser er intolerant. At man selv ikke vil amme lenge, har jeg ingen problemer med å respektere, men at man nærmes ønsker å nekte andre å gjøre det synes jeg er helt bak mål.

Jeg ammet til godt over to. Men jeg kom til et punkt der jeg følte det riktigst å gjøre dette på privaten.

Ikke fordi jeg ikke kunne stå for at jeg gjorde det, men rett og slett fordi jeg syntes det var privat.

At noen kan synes det er ubehagelig å være i nærheten når du ammer et større barn, behøver ikke bety at de synes det er galt at du gjør det. Det kan bare bety noe så enkelt som at de føler seg dyttet inn i en privat sfære de ikke ønsker å befinne seg i.

Enkelte er etter mitt syn nesten hensynsløst indiskret i måten de ammer på. Selv om en selv synes dette er verdens naturligste ting, bør man kunne har respekt og forståelse for at andre synes det er en mer privat sfære de ikke ønsker å innlemmes så mye i.

mvh

[PieLill]

Enig i det. Men å sette alle 2/3-åringer i en bås hvor de løper rundt, drar opp genseren og tar seg en sup synes jeg blir for teit. Det er da ikke ofte vi ser det. De fleste ammer da ganske diskret når barna blir større, synes jeg.

Det er jeg enig i.

Men det er vel de som blir lagt mest merke til. Særlig av dem som ikke har ammet (så lenge). Jeg forstår godt at slikt skaper motvilje.

Jeg var tidlig ute med å lære ungene ordet privat og at enhver bestemmer over sin egen kropp, innkludert mamma og puppene hennes. ;-)

mvh

[PieLill]

Husker vi så "Bryst er best" på barsel da jeg fikk Snuppa. Vi holdt på å le oss ihjel, makan til romantisert søtsuppe.... Blir fremdeles uvel og kvalm bare jeg ser omslaget på filmen.

Direkte demotiverende, ikke sant? Og syltynn på nyttig, praktisk informasjon. Brystpumper er oppfunnet. Det finnes til og med små hendige batteridrevne. ;-)

Jeg fikk masse kjeft og merknad i journalen fordi jeg ikke ville se filmen flere ganger.

;-)

mvh